Kronikk

Kronikk: Vestlig dobbeltmoral truer ytringsfriheten

  • Mohamed Abdi

Dobbeltmoralen blir mer synlig i hvordan franske myndigheter håndterte terroren, skriver Mohamed Abid. Her leder president Francis Hollande opptoget av internasjonale ledere i Paris etter aksjonen mot Charlie Hebdo. Philippe Wojazer AP NTB Scanpix

Å se den helhetlige trusselen mot ytringsfriheten – lokalt og globalt, voldelig og ikke-voldelig - er viktig i vår tid.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Som følge av terrorangrepet i Paris har det igjen blusset opp en ytringsfrihetsdebatt. En debatt som igjen har tydeliggjort at det eksisterer mangfoldige og sterkt subjektive tolkninger og forståelser av satire og religionskritikk.

Hva en ikke-religiøs person legger i religionskritikk og satire er ikke nødvendigvis det samme som det en religiøs person legger i religionskritikk og satire.

Det debatten så langt ikke har handlet om, er: Hvordan kan den enkelte borgeren og våre myndigheter være med å motarbeide de andres begrensninger av vår ytringsfrihet? Den som er drevet frem av vestlig dobbeltmoral og ikke trusselen fra voldelige ekstremister. Den nære trusselen mot den enkeltes ytringsfrihet.

Den andre trusselen mot din ytringsfrihet

Terrorangrepet i Paris handler først og fremst om voldelig ekstremisme og terror. Terror er ikke et nytt fenomen. Å rasjonalisere terror er ikke heller noe nytt fenomen.

Mohamed Abdi Privat

Islamistiske terrorister vil på lik linje med alle andre terrorister, statlige og ikke-statlige, rettferdiggjøre seg selv på en eller annen måte. For dem som sto bak Paris-terroren er karikaturer bare et av mange redskaper de har i sin volds-ideologiske verktøykasse, til å rettferdiggjøre terroren. For dem er karikaturene bare et verktøy de kan bruke i sin «kamp mot sine fiender», vestlige, så vel som ikke-vestlige.Et redskap til å spre frykt – som er terrorens egentlige mål og uheldigvis: resultat. Først massedrap – så spre frykt hos de levende. På den måten har terroristene, for å bruke en klisjé: vunnet på to måter.

Vi befinner oss alle i en globalisert tilværelse, hvor vi daglig blir foret med nyheter om terror og voldelig ekstremisme på sosiale medier, på TV og i avisenes spalter. Alt dette påvirker oss. Samtidig lever vi også i en situasjon hvor mange av oss uheldigvis er villig til å overgi noe av vår frihet for litt mer (falsk) trygghet.

Et annet press mot din ytringsfrihet kan være din arbeidsgiver, dine folkevalgte som går inn for mer masseovervåking, multinasjonale selskaper og dine myndigheter som ønsker å begrense alt fra varsling til fornektelse av historiske ugjerninger.

For de fleste av oss mennesker i Vesten vil ikke oppleve det som fant sted i Paris. Fordi et slikt barbari og voldelig ekstremisme er hverdagen i steder som Nigeria, Syria, Afghanistan og Irak.

Fire noterte punkter etter karikaturstriden i 2005

Siden karikaturstriden i 2005 har jeg notert meg fire punkter:

  • Det første er at det er en hårfin balanse mellom «ytringsfrihetsfundamentalisme» og dobbeltmoral.
  • Det andre er at de som erkrenket på dine vegne, det vil si som en muslim, gjør deg en bjørnetjeneste.
  • Det tredje er at ytringsfriheten er også utrolig viktig for minoriteter, ergo de burde stå i bresjen for den.
  • Det fjerde er at man må aldri rasjonalisere, ikke overdrevent ty til setninger som begynner med «men …» eller gå langt i å rettferdiggjøre voldelige represalier som følge av andres ytringer.
    Ord bekjempes med ord. Man må bruke det talte og skrevne ord mot det talte og skrevne ord.

Det dobbeltmoralske

Dobbeltmoralen ble mer synlig i hvordan franske myndigheter håndterte terroren. Ifølge Amnesty International har flere titalls personer blitt arrestert. Det kom også frem at noen av dem er tenåringer.

Hva var grunnen for mange av disse arrestasjonene? Det var «oppmuntring til terror».

Det er viktig å merke seg at det finnes folkevalgte på Løvebakken som kunne tenke seg lignende begrensing av ytringsfriheten i Norge.

Den ene av de som ble arrestert var en tenåring som postet på sosiale medier en karikatur av Charlie mens han blir skutt. Man tror denne karikaturen var direkte inspirert av en annen karikatur som ble publisert i Charlie Hebdo i 2013. Karikaturen viser en egyptisk demonstrant med Koranen som blir skutt. Teksten til karikaturen sier følgende: «Koranen er dritt, den stopper ikke skuddene». I 2015-versjonen av karikaturen står det: «Charlie Hebdo er noe dritt, den stopper ikke skuddene!».

For mange mennesker vil slike karikaturer skape vemmelse og avsky. Det vil si særlig rett etter grusomme forbrytelser som terrorangrepet i Paris og massakren på sivile demonstranter i Kairo sommeren 2013.

Professor Dag Øistein Endsjø er en av få personer som så langt har i norsk media påpekt det dobbeltmoralske ved begrensningene. Endsjø skriver på NRK Ytring 12. januar:

«Ytringsfriheten i Frankrike er ikke absolutt. Mens hele verden viser sin solidaritet og millioner av franskmenn går i protest mot terrorisme og til forsvar for ytringsfriheten, begrenser Frankrike ytringsfriheten på flere områder – først og fremst for å verne hva majoriteten mener er riktig og det staten selv definerer som sine sentrale, sekulære verdier. Minoritetenes verdier er det ikke så nøye med.»

Jim Wolfreys, forsker ved Kings College London viser også det store bildet i alt dette her. I hans artikkel «Republic of Islamophobia» publisert i Hurst Publishers, lister han på rekke og rad opp behandlingen av den muslimske minoriteten i det franske samfunnet. Hvordan alt fra regjeringsmedlemmer til lokale ordførere er med på å slutte seg til vestlig dobbeltmoral når det kommer til religionsfriheten og ytringsfriheten til minoriteter.

Dette gjør de ved å gå inn for politikk og lover som er med på å begrense minoriteters ytringsfrihet og religionsfrihet.

Hva er «hellig» for de sekulære?

I Frankrikes tilfelle er Gud skiftet ut med Republikken, mens profeter og religiøse skrifter er skiftet ut med presidenten, flagget og sekulære verdier. Da er igjen Endsjøs eksempel relevant: man slår hardt ned på flaggskjending.

Frankrike er ikke det eneste vestlige landet hvor nasjonale og verdslige symboler er å regnes «hellige». I Storbritannia kan du blirettsforfulgt hvis du brenner poppy, som er en rød valmue med et grønt blad som man har på jakkeslaget for å minnes drepte britiske soldater.

Hvorfor er det viktig å nevne dette?

Jo, fordi mennesker i ikke-vestlige samfunn ikke ble født i går. De får med seg alt dette. De ser dette når deres påståtte ytringsfrihet er fraværende i deres samfunn. Eller de har ikke «ytringsmulighet», for å bruke et ord som forfatteren Håvard Syvertsen brukte i Vårt Land.

Disse menneskene lever under regimer som våre myndigheter driver aktiv handelsvirksomhet med, og som samtidig dømmer sine borgere til 1000 piskeslag og 10 år fengsel for å ha drevet en samfunnskritisk og regimekritisk blogg. De samme undertrykkende regimer som går i demonstrasjoner (eller egentlig lar seg avbilde) for ytringsfriheten mens de lar opposisjonelle, dissidenter og annerledestenkende råtne i fengsler i hjemlandene deres.

De ser dobbeltmoralen når skjendig av et flagg er ikke akseptert, mens det er greit å skjende religiøse skrifter.

De ser dobbeltmoralen når et land som i fjor sommer drepte journalister under dets bombing av sivilbefolkning i Gaza, går i demonstrasjon i Paris for ytringsfriheten og pressefriheten.

De ser dobbeltmoralen når et regjeringsparti som oppi gjennom årene har lirte fra seg ord som «snikislamisering» klager over innholdet i svenske brosjyrer og har avisbrenning som personlig «hobby».

Se helheten i trusselen mot ytringsfriheten

Den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij skrev: «Ingenting er lettere enn å fordømme den som gjør ondt; ingenting er vanskeligere enn å forstå ham.» Vi skal ikke prøve å forstå oss på terrorister eller svekke våre friheter. Men det er kanskje på tide å reflektere over denne dobbeltmoralen når det kommer til ytringsfriheten?

Hvordan den utgjør trussel mot ytringsfriheten (og andre av våre kjærkomne friheter).

Å være klar over denne dobbeltmoralen vil ruste oss som er ytringsfrihetstilhengere bedre.

Å se den helhetlige trusselen mot ytringsfriheten – lokalt og globalt, voldelig og ikke-voldelig er viktig i vår tid. Alt fra terroristene som bruker vold til de mektige kreftene i FN-systemet som fronter internasjonal blasfemilov, til nasjonale myndigheter som slår hardt ned på varsling og ønsker seg et overvåkingssamfunn.

Twitter: @khaoma0

Korrigering: I den opprinnelige kronikken var det å lese at forfatter Håvard Syvertsen brukte ordet «ytringsfrihetsmulighet». Det riktige ordet er «ytringsmulighet».

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Charlie Hebdo
  3. Terror
  4. Ytringsfrihet

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Ytringsfriheten etter angrepet på Charlie Hebdo

  2. DEBATT

    Vi har felles ansvar for å motarbeide ondskapen. Det gjøres ikke ved å tie det ihjel. | Mahmoud Farahmand

  3. VERDEN

    Fire av fem terrorister i Europa har røtter i nordafrikanske land

  4. KULTUR

    – Nå er vi alle israelere

  5. VERDEN

    Gjerningsmannen i Paris har flere dommer og var allerede registrert som radikal islamist

  6. KRONIKK

    En stagnert venstreside opptrer i dag som islamistenes nyttige idioter i Europa | Maajid Nawaz