Kronikk

Unngå større skillelinjer, Norden har modellen | Kai Eide

  • Kai Eide, diplomat og tidligere politiker

Da statsminister Erna Solberg var vertinne for nordisk statsministermøte i mai, viste hun sine fire kolleger hvordan vestlendingene fortsatt lever det gode liv knyttet til havet og fjordene i tråd med den nordiske modellen: Bjarni Benediktsson fra Island, (tv) Lars Løkke Rasmussen fra Danmark, Erna Solberg, Juha Sipilä fra Finland og Sveriges statsminister, Stefan Löfven på fergen fra Bekkjarvik i Austevoll. Foto: Marit Hommedal/NTB scanpix

Etter fire måneder i Washington er jeg blitt enda mer glad i den nordiske modellen. Og det er ikke bare president Donald Trump og amerikansk politisk debatt som har ledet meg dit.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg kom over en bok med tittelen The Nordic Theory of Everything, utgitt av den finske journalisten Anu Partanen før presidentvalget. Hun hadde selv flyttet til New York med amerikansk mann. Derfra sammenlignet hun hvordan vi i Norden organiserer samfunnene våre med den amerikanske modellen. Hun konstaterte at de nordiske landene scoret høyt – og høyere enn USA – på en rekke indekser over innbyggernes tilfredshet og samfunnenes yteevne. Forklaringen er sammensatt, men Partanen satte fingeren på noen vesentlige forhold.

Helsevesen

De nordiske landene, i likhet med de fleste europeiske land, sikrer over skatteseddelen at alle har rett til offentlig og gratis helsevesen.

I USA er det forsikringsselskapene som spiller hovedrollen i helsesektoren.

Millioner av amerikanere mangler helseforsikring og de kan bli langt flere hvis republikanerne får gjennom sitt lovforslag. Mange amerikanere står overfor spørsmål som for oss er utenkelige:

  • Har jeg råd til forsikring? Til mer enn det mest grunnleggende?
  • Vil forsikringsselskapene overhodet forsikre meg og til hvilken pris dersom jeg allerede har en sykdom?
  • Eller har jeg en arbeidsgiver som er beredt til å betale forsikringen?

Svært mange er forsikret gjennom sin arbeidsgiver. Men dermed er de også bundet i et avhengighetsforhold, hvor både arbeidstager selv og familien er avhengig av at arbeidsforholdet opprettholdes.

Avhengighetsforhold

Det samme problemet møter amerikanerne innen skolevesenet. Det er slett ikke uvanlig at amerikanske familier må ut med 400 000 kroner pr. år for å sende ett barn gjennom høyere utdanning. Dermed stenges mange ute fra videre utdannelse og fra sosial mobilitet. Våre barn nyter godt av en utdannelse som stort sett er gratis.

Anu Partanen viser en rekke eksempler på hvordan barn er avhengige av sine foreldres økonomi for sin utdanning, foreldre er avhengig av ektefelle eller arbeidsgiver for sin og familiens helseforsikring, gamle er avhengige av barn for sin alderdom.

Dermed skapes det usunne avhengighetsforhold og enorme ulikheter mellom de som har penger og de som ikke har.

Hennes konklusjon er at vi i Norden har gjennom kollektive løsninger maktet å gi individet større frihet og uavhengighet, skapt mindre forskjeller mellom rik og fattig og større sosial mobilitet enn det USA preges av.

Statsministrene fra Norden, Stefan Löfven, Lars Løkke Rasmussen, Erna Solberg, Juha Sipilä og Bjarni Benediktsson representerer ulike politiske partier, men samles om felles nordiske verdier. Foto: Hommedal, Marit / NTB scanpix

Markedsdrevne medier

Legg til et annet element, som er viktig i denne sammenheng: I Norden har vi fortsatt et tradisjonelt nært og tillitsfullt samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstagere gjennom sterke organisasjoner. Det reduserer avstanden mellom fattig og rik, selv om den er betydelig også i vårt samfunn. I tillegg har vi sterke allmennkringkastere med etiske rammeverk som bidrar til å forhindre at mediene begår overtramp.

I USA er fagbevegelsen sterkt svekket og etermediene er i stor grad blitt partiske og sensasjonspregede aktører drevet av reklamemarkedet.

Den tidligere franske statsministeren, Lionel Jospin, uttalte en gang at han var tilhenger av markedsøkonomien, men ikke av markedssamfunnet. Det er en uttalelse jeg tror de fleste nordmenn, uansett partifarge, vil støtte.

De fleste nordmenn ønsker ikke et samfunn, hvor pengepungen avgjør om man skal ha adgang til helse og omsorg, til utdannelse og til arbeidsmarked.

I det vi kaller «norske verdier» står uttrykk som likeverd, solidaritet og toleranse sentralt.

Globaliseringen

For noen dager siden publiserte tenketanken Brookings i Washington en rapport med tittelen The Geography of Desperation, som omhandler hvordan USA er delt med hensyn til inntekt, muligheter, politikk og – kanskje aller viktigst – håp og drømmer.

USA er blitt et samfunn, hvor ulike deler nesten ikke kommuniserer og ikke kjenner hverandres levekår.

Fenomenet er ikke bare amerikansk: En fersk rapport fra Storbritannia viser hvordan den sosiale mobiliteten har stagnert og hvordan tesen om at alle kan nå så langt som talentene tilsier er en illusjon. «Det som er så slående i den nye analysen er hvor delt vi er blitt som samfunn», sa lederen for den britiske Social Mobility Commission i juni.

Den voldsomme globaliseringen forsterker behovet for å verne om den nordiske modellen.

Norge må ligge langt fremme i globaliseringen for å konkurrere.

Men vi må unngå en utvikling i retning av store skiller i samfunnet og omfattende utenforskap. Utviklingen i andre land må vi ta alvorlig. I 2016 ble det i valg og folkeavstemninger i den vestlige verden avgitt mange stemmer som også var et forsøk på å rope «Kan dere høre meg nå!»

Det hersker et inntrykk av at globaliseringen er et elitefenomen kapret av kapitalkrefter og hvor vanlige arbeidstagere er blitt stående på sidelinjen.

Før valget i fjor syklet Aftenpostens Gunnar Kagge fra Washington til Seattle og rapporterte om det andre USA:

Les mer om

  1. USA
  2. Globalisering
  3. Familie

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Flere unge amerikanere sier nå at de har et positivt syn på «sosialisme», enn på «kapitalisme».

  2. KRONIKK
    Publisert:

    En døende amerikansk drøm utfordrer bildet av Norden

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Nordens statsministre: Vi vil ha et sterkere nordisk samarbeid i et sterkere FN

  4. VERDEN
    Publisert:

    Fødselsraten er dramatisk lav. Unge amerikanere mener det er for dyrt å ha barn.

  5. VERDEN
    Publisert:

    Sverige stengte mindre enn nabolandene. Nå har de ikke bare flest døde, men også minst like stor økonomisk nedtur.

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Hvor går Norges vei i verden?