Økt internering av barn kamufleres som barnets beste

Stortinget bør ta et tydelig standpunkt mot å frihetsberøve barn.

Tilsynsrådet for Trandum advarer Stortinget mot å godta et lovforslag som vil medføre økt internering av barn.

Vilkårene for å internere barn er svært strenge. Det er etter utlendingsloven lov å internere utlendinger som har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse, dersom det er fare for at vedkommende vil unndra seg uttransportering.

Når det gjelder barn, må dette «være helt avgjørende som en siste utvei» (jf. utlendingsloven paragraf 106c første ledd). Barnekonvensjonen artikkel 37 fastslår at det må skje for et «kortest mulig tidsrom».

Langt flere barn vil bli internert

Justis- og beredskapsdepartementet har nylig foreslått (Prop 103 L 2022-2023) å endre utlendingsloven (paragraf 106 c tredje ledd) slik at fristene for politiets internering av barn utvides.

I dag kan mindreårige som hovedregel ikke interneres mer enn 24 timer. Denne fristen foreslås erstattet med formuleringen «dagen etter».

Dette selges inn som en presisering av regelverket som vil motvirke hastepregede utvisninger av barnefamilier som begrenser muligheten for å ivareta barna.

Lovforslaget støtter seg til uttalelser fra to eksterne fagpersoner, Jon-Håkon Schultz og Åse Langballe. De hevder blant annet at mer tid er en fordel fordi familiene da får tid og anledning til å reorientere seg mot en ny situasjon.

Det proposisjonen ikke forteller, er at utvidelsen i praksis vil medføre at langt flere barn interneres.

Lovforslaget er etter vår mening i strid med barns rettigheter, svekker deres rettssikkerhet og går imot internasjonale anbefalinger om at internering av barn bør forbys.

FNs barnekomité, UNHRC og Europarådet er tydelige på at barn ikke bør interneres. Likevel foreslår norske myndigheter en lovendring som i praksis vil føre til en utvidet adgang til nettopp dette.

Barnefiendtlig praksis

Som tilsynsråd for tvangsreturer og utlendingsinternatet (tilsynsrådet) har vi som oppgave å føre tilsyn med driften av utlendingsinternatet og behandlingen av menneskene som oppholder seg der.

Dette gjelder både Trandum og familieenheten på Haraldvangen. Dermed fører vi også tilsyn med behandlingen av barn som interneres. Likevel gjorde ikke departementet oss til høringsinstans da høringen ble sendt ut i oktober 2021.

Det er oppsiktsvekkende at forslaget underspiller de grunnleggende betenkeligheter som gjelder frihetsberøvelse av barn.

Forslaget gjør det lettere for politiet å anvende internering i forkant av uttransportering av barn og åpner for en betydelig utvidelse av varigheten.

Vi ser med alvor på at departementet ikke tar inn over seg hvilken barnefiendtlig praksis lovforslaget beveger seg mot.

I strid med «barnets beste»

Lovforslaget er etter vårt syn i strid med hensynet til barnets beste i barnekonvensjonen.

Det beste for barnet er å ikke bli internert. Når dette likevel forekommer, er det nødvendig at kriteriene er strenge, og at det aldri skjer grunnet ressurshensyn, bemanning eller praktiske forhold.

Internering er en dramatisk hendelse for ethvert barn. Det er viktig at gjennomføringen har barnets beste for øye. Men selve gjennomføringen kan i liten grad kompensere for den belastning som interneringen faktisk utgjør.

Vi mener departementet skyver «barnets beste» foran seg. Vurderingen fra de nevnte fagpersonene virker ikke å ha tatt høyde for at lovendringen vil øke antall barneinterneringer. Den er heller ikke bygget på observasjoner gjort på Haraldvangen eller samtaler med barn som er blitt internert.

Vi mener det ikke er faglig grunnlag for å si at mer tid er en fordel for barna. Barna venter på å sendes ut av landet mot familiens ønske, ofte til et land de ikke kjenner, og sammen med foreldre som har det svært vanskelig. Det er lite trolig at flere timer på Haraldvangen vil avhjelpe krisen de befinner seg i.

Ikke vedta lovforslaget

Tilsynsrådet er enig i at internering må skje så skånsomt som mulig.

Å sikre forståelse, forutsigbarhet, involvering og trygghet når barn pågripes og interneres, er klokt og noe som vektlegges i politiets barnefaglige veileder. Men dersom dette ikke lar seg gjøre innenfor dagens tidsfrist, er dette etter vårt syn et argument mot at internering i det hele tatt skal finne sted – ikke for økt varighet.

Det er også verdt å minne om at internering ikke skjer som følge av kriminalitet.

Det er heller ikke barna i seg selv som utløser behovet for internering. De pågripes som følge av forhold knyttet til foreldrene, herunder mulig unndragelsesfare. Barnets individualitet mistes av syne. Dette gjør det desto mer alvorlig å frihetsberøve dem lenger enn strengt nødvendig.

Videre er det svært lite rettslig kontroll med politiets avgjørelser om å internere barn siden de ofte sendes ut av landet innen 24 timer og dermed før beslutningen må legges frem for domstolen.

Tilsynsrådet forsøkte i fjor å få innsyn i begrunnelsene for interneringene som ble gjort, men fikk avslag fra politiet fordi dette angivelig faller utenfor Tilsynsrådets mandat.

I proposisjonen foreslås det at adgangen til å internere barn utover 24-timersfristen utvides, uten at det må begjæres kjennelse fra retten. Dette innebærer at barnas rettssikkerhet svekkes, noe som heller ikke drøftes i lovforslaget.

Tilsynsrådet anbefaler derfor at Stortinget ikke vedtar lovforslaget og tar et tydelig standpunkt mot departementets villighet til å frihetsberøve barn.

Kronikkforfatterne utgjør tilsynsrådet for Trandum:

• Pål Morten Andreassen (leder)
• Birgit Lie
• Mads Harlem
• Guro Berge Smedshaug
• Heidi Wittrup Djup