Kronikk

Kronikk: Melgaard øver vold mot Munch

  • Hilde M.j. Rognerud
Bjarne Melgaard tar ikke stilling til hva han vil oppnå med sine provokasjoner i utstillingen; vekke avsky for, eller normalisere seksuell omgang med barn, unge og dyr, skriver Hilde M.J. Rognerud.

Bjarne Melgaards seksualiserte prosjekt øver vold, både mot publikum og mot Munchs kunstneriske prosjekt. Derfor bør Oslo kommune vurdere å stenge utstillingen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den franske naturalistforfatteren Émile Zola definerte kunstverket som «et hjørne av virkeligheten sett gjennom et temperament».

I utstillingen Melgaard + Munch, The End of it all has Already Happened, Munch-museet, blir Melgaards hjørne av virkeligheten, sett gjennom hans temperament, sammenstilt med Munchs hjørne av virkeligheten, sett gjennom hans temperament.

Oppkonstruert sammenstilling

Som kunsthistoriker med Munchs kunst og liv som faglig spesialområde, og forskningstema, anser jeg sammenstillingen mellom Melgaard og Munch som mildt sagt oppkonstruert.

Munchs bærende budskap i hans kunstneriske prosjekt er rettet mot allmenne menneskelige følelser sett gjennom et temperament med stor aktelse for humanistiske verdier, respekt for livet og for den andre. Melgaards bærende budskap i hans kunstneriske prosjekt er rettet mot pedofili, sadomasochisme og sadisme, sett gjennom et temperament med manglende aktelse for humanistiske verdier, respektløshet for livet, og den andre.

Hvorfor settes Melgaard i kontekst med Munch?

Munch-museets presentasjon av utstillingen forteller blant annet at det samfunnsaktuelle, politiske og kritiske står sentralt i Melgaards kunstnerskap. Museet vil undersøke forholdet mellom kunstnernes kritiske potensial og hvordan Munchs kunst står seg i forhold til Melgaards kritikk av sosiale og politiske forhold i samtiden (www.munchmuseet.no).

Melgaards svar rundt eget prosjekt fremkom av Dagens Næringsliv 5. oktober 2014: «Vi hater mennesker, begge to! Hahaha, ler kunstner Bjarne Melgaard når han prøver å se likhetspunkter mellom seg selv og Norges mest kjente billedkunstner, Edvard Munch».

Munch hatet ikke mennesker

Munch slet med sorg, og ble etter hvert menneskesky, men det er ikke belegg for å påstå at han hatet mennesker. Riktignok bar Munch nag til ekskjæresten Tulla Larsen, som han demonstrerer i enkelte motiver. Videre fremstilte Munch sine «fiender» som dyr i en satirisk serie Alfa & Omega, 1908–09. Disse utskeielser kan ikke sammenlignes med Melgaards anliggende, der han viser vilje til å redusere barn og purunge mennesker til instrumentelle objekter for seksualiserte blikk og særinteresser knyttet til seksuelle aktiviteter.

Et eksempel på Melgaards tidlige kunst, som ikke er utstilt, men som avdekker en holdning, er videoen «All Gym Queens Deserve to Die», der et stillbilde viser to voksne menn og en avkledd baby. Babyens arm er stukket langt inn i munnen på den ene mannen, og gir assosiasjoner til en gedigen penis, mens den andre mannen holder babyen fast. Kronos-myten forteller at giganten spiser sine barn for ikke å miste makten. Hva forteller Melgaard?

Spekulativt

I utstillingen «Munch + Melgaard» er Munchs Skrik for anledningen skjult under et fotografi av en mann/gutt som leker «kveleleken». Personen har en plastpose tredd nedover hodet i det øyeblikket han opplever utløsning. Et svart-hvitt hyperrealistisk maleri viser en avkledd, purung gutt, der fokuset gjennom kameralinsen er hans hårløse penis, satt i kontekst med Munchs Pubertet , som i kontrast er et bilde av en purung, sky jente, som dekker seg til. Mens Munchs blikk på Pubertet er sympatiserende, gir Melgaards «blikk» inntrykk av å ville rive den unge jentas armer vekk og eksponere kjønnet. At Pubertet og den unge gutten er stilt ut i selskap med en serie fotografier av smågutter fra bladet NAMBLA, et magasin som arbeider for å normalisere pedofili, er forsiktig sagt spekulativt.

Unge tenåringer kan identifisere seg med Munchs blikk på Pubertet. Kan unge tenåringer identifisere seg med Melgaards blikk på den unge gutten? Det normale er at unge gutter og jenter dekker seg til i den sårbare vekstperioden. Søker Melgaard å bryte ned dette naturlige behovet?

Badende gutter og erigerte peniser

I et av rommene kan vi se Munchs Badende gutter , 1904, som viser avkledde, svømmende smågutter i ulike eksponeringer. Verket er stilt ut i kontekst med erigerte peniser plassert i landskap, i ansikt og kroppen for øvrig. Uten å utdype utstillingens øvrige detaljer knyttet til anuspenetrering med pistol og andre effekter, akkompagnert av grove tekster, slår det en som betrakter at Munchs kunst (hans «barn») i denne utstillingen blir offer for potensiell ny mening i selskap med bunn-nivåer i voksenadferd overfor barn, unge og dyr. Avslutningsvis blir publikum presentert for en animasjonsfilm der en mann suger en hannhund som ligger på ryggen med labbene i været.

Jeg er uenig med Munch-museets direktør Stein Olav Henrichsen, som i Aftenposten 5. februar argumenterer mot aldersgrense under overskrift «Viktigere å snakke med barn om det enn å sensurere». Henrichsen uttaler at han ikke ser NAMBLA-motivene i utstillingen som barneporno, eller pedofili, samtidig som han argumenterer for at de utstilte sidene bidrar til å trekke oppmerksomhet til problemet pedofili. Til Henrichsens informasjon er NAMBLAs mål å normalisere pedofili, ikke advare mot. NAMBLA arbeider for å avskaffe lavalderlover som kriminaliserer voksen seksuell engasjement med mindreårig og for å løslate pedofile menn fra fengsel.

Munch brøt grenser i sin tid, og hans selvbiografiske notater og korrespondanse i samtiden dokumenterer, sammen med verkene, hans budskap og mål, tilgjengelig for interesserte. Kunstneren ble oppfattet som umoden under debututstillingen i Berlin i 1892, og utstillingen ble stengt. Munchs «uferdige» teknikk provoserte det tyske imperiets konservative krav til mimesis (naturlikhet), ifølge Mai Britt Guleng i Munch blir «Munch» (2009).

Hva vil Melgaard med sine provokasjoner?

Melgaard tar ikke stilling til hva han vil oppnå med sine provokasjoner i utstillingen; vekke avsky for, eller normalisere seksuell omgang med barn, unge og dyr?

Uavhengig av svar bør Oslo kommune Kulturetaten vurdere å stenge utstillingen med begrunnelse i at Melgaards seksualiserte prosjekt øver vold mot Munchs kunstneriske prosjekt og publikum.

De eneste som tjener på å sammenstille Melgaard med Munch er Melgaard selv, hans samlere og Munch-museet, som stadig trenger nye private sponsorer til å opprettholde driften.

Les også:

Les også

  1. Full krangel om Melgaards planlagte dødshus i Oslo

  2. - Viktigere å snakke med barn om det enn å sensurere

  3. «Dette er ingen barnevennlig utstilling»

afp000839196.jpg

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Kunst