Kronikk

Kronikk: Fra Auschwitz til Holmlia og Salangen | Guri Hjeltnes

  • Direktør Guri Hjeltnes Holocaust-senteret

Vi må være modige, sier elever på Sjøvegan skole. Inger Kristin Hognestad

Sjøvegan har fått Benjaminprisen for å være en sann flerkulturell skole og bør være et forbilde for andre skoler i Norge.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I dag, for 71 år siden, rykket sovjet-russiske styrker inn i leiren Auschwitz-Birkenau. Det de fikk se har på mange måter definert selve kjernen i nazismens ondskap og menneskeforakt – det industrialiserte massedrapet, et grandiost rasepolitisk utryddelsesprosjekt som siktet på å renske ut Europas jøder i nord og sør og øst og vest.

Direktør Guri Hjeltnes ved Holocaust-senteret Poppe, Cornelius

Også andre grupper ble systematisk drept, ut fra nazismens menneskeoppfatning. 56 år senere, rett før midnatt natt til 27. januar 2001, ble Benjamin Hermansen drept på Holmlia i Oslo av erklærte nynazister. Lagmannsretten fant det bevist at drapet skjedde uprovosert og at motivet utelukkende var Benjamins hudfarge. Dager senere gikk 40000 mennesker i tog gjennom Oslos gater i avsky mot drapet.

Benjaminprisen Bjørnflaten, Thomas

«Oss» og «dem»Benjamin Hermansen var bare 15 år gammel, og ute for å møte en kamerat da han ble drept. Allerede ett år etter drapet ble Benjaminprisen opprettet av Kunnskapsdepartementet, som et tiltak i regjeringens handlingsplan mot rasisme 2002–2006.

Mandag denne uken ble Benjaminprisen delt ut til Sjøvegan videregående skolei Salangen kommune, for skolens systematiske antirasistiske arbeid for å skape et inkluderende læringsmiljø på tvers av studieretninger, nasjonaliteter og etnisk bakgrunn. Norges nordlige landsdel har lenge vært multikulturell. I Salangen har det vært samisk bosetting, finsk innvandring og de senere årene flyktninger og enslige asylsøkere – et bredt sammensatt kulturelt miljø.

Holdningen var «såre enkel». Sjøvegan skole ville at elevene og lokalsamfunnet skulle «åpne seg» for fremmede, invitere inn, vise omsorg for andre, være en sann flerkulturell skole. Sjøvegan skole har vært en forsøks— og utviklingsskole i flere tiår og har utviklet det som i dag kalles Sjøvegan-modellen, der grunntanken er at ungdom for å fremme samhold og læring skal omgås hverandre på tvers av skillelinjer, som alder, fag og annet. Sjøvegan-modellen bør bli et forbilde for andre skoler i Norge.

Det nynazistiske miljøet i Norge var aldri særlig stort, men likevel i perioder svært synlig.

Mye har skjedd i Norge, og i verden, siden Benjamin ble drept i 2001. Det nynazistiske miljøet i Norge var aldri særlig stort, men likevel i perioder svært synlig. Etter drapet på Benjamin Hermansen ble det så godt som borte, og i 2009 uttalte daværende PST-sjef Janne Kristiansen at det nynazistiske miljøet i Norge var fullstendig knust.

Samme år som den syriske borgerkrigen startet, og mens det de fleste fryktet var islamistisk terror, var det en norsk høyreekstremist som rystet Norge. Massemorderen på Utøya viste at tankegodset som er bunnplanken i nazismen og i alle hatideologier, overbevisningen om at et menneskes verdi ikke er universell, men kan defineres med utgangspunkt i et «oss» og et «dem», fremdeles fant og finner grobunn i Norge.

Kunnskapsbasert forebygging

I arbeidet med å beskytte demokratiet mot voldelige, ekstremistiske ideologier har samfunnet i realiteten to virkemidler, forebygging gjennom holdninger, og hvis det svikter, avverging av handlinger. I det politiske Norge er det bred enighet om at holdningsarbeid er viktig, og at Norge står overfor utfordringer. Skuddene mot synagogen i Oslo, og de siste års målrettede terroranslag mot europeiske jøder, er brutale påminnelser om dette. Regjeringens nylig påbegynte arbeid med en handlingsplan mot antisemittisme viser at dette tas på alvor.

For å kunne arbeide målrettet mot antisemittiske holdninger er det avgjørende å vite noe både om omfang og innhold. Derfor var den første norske befolkningsundersøkelsen om holdninger til jøder viktig. Den ble utarbeidet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter for fire år siden og avdekket at rundt 12 prosent av den norske befolkningen har utpregede negative holdninger til jøder.

Øker antisemittismen i Norge?

I Norge er det på grunn av mangelfulle data på nasjonalt nivå dessverre ikke grunnlag for å si noe sikkert om utviklingen når det gjelder hatkriminalitet rettet mot jøder. På regjeringens rundebordskonferanse i juni i 2015, om den kommende handlingsplanen mot antisemittisme, slo stipendiat ved HL-senteret Vibeke Moe fast at selv om en økning i antallet hendelser hadde latt seg dokumentere, vil ikke det nødvendigvis innebære at de negative holdningene har økt.

Trygghet, eller mangel på det, kan avgjøre hvor Europas jødiske befolkning ser for seg en fremtid

Det er altså mye vi ikke vet, og både et godt registreringssystem for hendelser, og regelmessige kartlegginger av holdninger, er nødvendig for at den kommende handlingsplanen mot antisemittisme skal få et kunnskapsbasert fundament.

Derfor er det viktig at Regjeringen i 2015 bestemte at det skal utarbeides en ny befolkningsundersøkelse som skal være klar til desember 2017, samt en egen undersøkelse som ser på holdninger blant minoritetene. Moe og HL-senteret fremhevet også viktigheten av at en handlingsplan mot antisemittisme må være bredspektret og inneholde konkrete planer for hvordan man sikrer tryggheten til vår jødiske minoritet.

Trygghet, eller mangel på det, kan avgjøre hvor Europas jødiske befolkning ser for seg en fremtid. Frankrike, som har opplevd grove voldsanslag mot jøder den siste tiden, skiller seg ut i emigrasjonsstatistikken. Ifølge Vårt Land, som siterer den svenske avisen Dagen, flyttet nesten 10.000 jøder fra Vest-Europa i 2015. Av disse kom nesten 8000 fra Frankrike.

Selv om Frankrike har Vest-Europas største jødiske befolkning, er dette urovekkende tall som krever en mobilisering i det franske samfunn mot antisemittiske holdninger og handlinger. Samtidig er ikke bildet helsvart. Forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, Ervin Kohn, uttaler til Vårt Land at tallet 10.000 viser at det er feil å si at «jødene nå forlater Europa i strie strømmer».

Sjøvegan er en sann smeltedigel

For at utrygghet ikke skal føre til emigrasjon er det fundamentalt viktig at antisemittisme aldri må defineres som et «jødisk» problem. Det er et samfunnsproblem og et demokratiproblem når gruppefiendtlige forestillinger får etablere seg i en befolkning.

Vi må være modige

«Vi må være modige og snakke til hverandre», sa elevene ved Sjøvegan skole sist mandag. Når skoleelevene fra et titalls land møter hverandre, så «hilser vi og ser hverandre inn i øynene». Marit Hermansen, mor til Benjamin Hermansen, har i alle år sittet i juryen for Benjaminprisen. Hun grep ordet og takket skolen og elevene og sa at Benjamin som var 15 år, ville gått rett inn i miljøet på Sjøvegan. – Fortsett å være modige, sa hun.

I skoleåret 2015–2016 har skolen i alt 360 elever, 220 elever i videregående opplæring – og rundt 140 elever i grunnskoleopplæring for voksne og introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. En sann smeltedigel.

Et annet poeng som ble fremhevet: smått er godt. Nærheten mellom skole og kommunale instanser har vært en ubetinget fordel. Sjøvegan videregående skole bør være et forbilde for andre skoler i Norge.


Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Viktige skoleturer:

Les også

Få opplevelser gjør et sterkere inntrykk på elevene enn et besøk i Auschwitz eller andre konsentrasjonsleirer 

Donau-overlevende Samuel Steinmann:

Les også

Norsk ungdom må vekkes

Harald Stanghelle kommenterer:

Les også

«Vi trodde aldri jødehatet igjen ville blomstre i Norge»

Guri Hjeltnes skriver:

  1. Les også

    Omlag 20 familiemedlemmer var om bord på «Donau». Bare én av dem overlevde – Samuel Steinmann.

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Rasisme
  3. Skole
  4. Integrering

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Benjamin-drapsmann ber om unnskyldning

  2. DEBATT

    Fordommer og hets mot jøder er på fremmarsj. Vi må ha et europeisk samarbeid mot antisemittisme.

  3. KRONIKK

    Holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2017: Antisemittisme og muslimfiendtlighet er beslektede fenomener

  4. KOMMENTAR

    «Trakassering og vold rettet mot jøder kan selvsagt ikke forsvares»

  5. KULTUR

    Ny studie: Muslimer er mer negative til jøder enn resten av befolkningen

  6. SID

    Frida (14): Skolen min vant Benjaminprisen. Her er noe av det vi gjør