Kronikk

Kronikk: NATO-toppmøte i opprørt hav | Karsten Friis

Når vestlige toppledere møtes på NATO-toppmøtet i Warszawa 7. juli, skjer det i et usedvanlig urolig politisk farvann. Alliansen vil likevel vedta flere viktige sikkerhetspolitiske tiltak.

NATOs lange liste med vedtak som vil komme de neste dagene, vil ventelig være mer omfattende enn man kunne ha regnet med på forhånd, skriver Karsten Friis. Her NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. FRANCOIS LENOIR / X01164

  • Karsten Friis
    Seniorrådgiver, Norsk Utenrikspolitisk Institutt

Vesten og Europa trues både utenfra og innenfra i disse dager.

Russland fortsetter sin militære oppbygging og sitt engasjement i Ukraina, IS er fortsatt potent, Midtøsten brenner, Nord-Afrika vakler, vi har en flyktning- og migrantkrise og gjentatte terrorangrep finner sted i Europa.

Dette krever respons og løsninger, og NATO er en viktig bidragsyter, spesielt for å demme opp for eventuell russisk aggresjon.

Les også

Norge motstrøms i NATO

Europa slutter ikke rekkene

De mange utfordringene har imidlertid ikke fått Europa til å slutte rekkene. Snarere tvert om. Selv om Brexit ikke har direkte konsekvenser for NATO, sender det et signal om oppsplitting i Europa.

Flere land opplever politisk polarisering og fremvekst av nasjonalistiske høyrepartier. Økonomiene er fortsatt svake, og tilliten til Euro og EU er tynnslitt. Stadig flere tar til orde for å oppheve sanksjonene mot Russland, og USA er tydeligere enn noen gang på at Europa må bidra mer til NATO for å opprettholde den transatlantiske forsvarsalliansen.

USAs president er på vei ut og har derfor mindre innflytelse enn normalt. NATO er som før splittet mellom de østlige landene, som frykter Russland, og de sørlige, som ikke gjør det i samme grad, men ser sørover i stedet.

Det er med andre ord ikke gode tider for fellesskapsløsninger og solidaritet i Europa.

Les også

Tysklands utenriksminister advarer NATO mot "sabelrasling"

Avskrekking overfor Russland

NATOs lange liste med vedtak som vil komme de neste dagene, vil derfor ventelig være mer omfattende enn man kunne ha regne med på forhånd.

Toppmøtet vil i all hovedsak trolig sette søkelyset på avskrekking overfor Russland og engasjement sørover mot IS. Det første handler i stor grad om å gjennomføre vedtakene fra Wales-toppmøtet for to år siden.

NATO Response Force er blitt revitalisert og inkluderer en hurtigreaksjonsstyrke som kan dra hvor som helst innen få dager.

USA har firedoblet sitt forsvarsbudsjett i Europa

Videre er det etablert flernasjonale bataljonstridsgrupper i de baltiske landene og Polen, som såkalte «snubletråder». De skal forsikre disse landene om at alliansen blir involvert dersom de skulle bli angrepet.

I tillegg har USA firedoblet sitt forsvarsbudsjett i Europa og etablert en egen roterende brigade i Øst-Europa. Forsterkningsplaner for hele NATO blir etablert og oppgradert.

I tillegg vil EU og NATO for første gang skrive under på en felleserklæring om samarbeid blant annet mot hybridkrig og cyberangrep.

Les også

Slik ødelegger NATO for forholdet mellom Russland og Norge, hevder russisk politiker

Kamp mot IS

NATOs bidrag i kampen mot IS er noe mer vag. Som kjent er det en USA-ledet koalisjon som leder an i kampen, men det er ikke umulig at også NATO vil få en egen rolle i denne etter hvert, blant annet med å trene opp irakske styrker. Overvåkingsfly er et annet bidrag.

Samtidig utvides mandatet til NATOs maritime operasjon i Middelhavet. Sist, men ikke minst, vurderer alliansen å bidra til å stabilisere Libya, dersom forholdene åpner for det.

Mange sa at NATO kom «hjem igjen» etter Wales-toppmøtet. Etter flere tiår i internasjonale operasjoner hadde alliansen nærmest glemt sin kjerneoppgave i Europa, nemlig kollektivt forsvar.

Russlands invasjon i Ukraina ble en vekker, og de siste årene har bestått av en voldsom snuoperasjon for NATO. Mye gjenstår, særlig med tanke på en lite effektiv politisk beslutningsprosess, en stivbeint kommandostruktur, fragmenterte og overlappende ressurser i Europa og generelt lave budsjetter.

Minst 25.000 soldater skal øve i Norge i 2018

Norge har vært en pådriver for en slik opprydding siden 2008 og fortsetter å presse på for blant annet gode forsterkningsplaner, bedre kommando- og kontrollsystemer og en bedre maritim strategi.

Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at den nordiske flanken ikke oppfattes som særlig viktig i NATO for tiden. Uansett, den store NATO-øvelsen, «Trident Juncture», som avholdes hvert tredje år, vil foregå i Norge i 2018. Minst 25.000 soldater fra alle NATO-land og grener vil da øve på kollektivt forsvar under nordiske forhold.

Fra norsk side er formålet selvsagt å sørge for at vår del av NATO ikke glemmes – og at NATO øver på operasjoner i norsk klima og natur.

Les også

NATOs gladeste forsvarssjef: - En god dag for Forsvaret

Gradvis avspenning overfor Russland

Tiltakene som vedtas på Warszawa-toppmøtet vil nok uansett være det maksimale alliansen vil enes om når det gjelder å demme opp for Russland.

Med mindre Putin gir seg i kast med nye militæreventyr, vil NATO neppe øke sin tilstedeværelse i øst ytterligere. Trening og planlegging med tanke på kollektivt forsvar vil fortsette, men relasjonen til Russland ser ut til gradvis å avspennes.

Mange mener EU vil oppheve sanksjonene til jul, det var bare så vidt EU-landene klarte å bli enige om å forlenge dem nå i juni. Sterke økonomiske krefter, ikke minst i Tyskland og Italia, ønsker å handle østover. Dersom det blir utviklingen, vil det bli vanskelig å øke den militære oppmerksomheten østover ytterligere for NATO.

NATO er mer forberedt på kriser i Europa nå

Isteden kan vi vente oss at NATO på neste toppmøte om to år igjen vil rette oppmerksomheten mot de mer umiddelbare sikkerhetstruslene med utspring i Midtøsten og Nord-Afrika. NATO, som andre, må bevise sin relevans for å opprettholde sin legitimitet. Derfor vil NATO trolig søke å tydeliggjøre sin rolle i sør.

De siste årenes konsentrasjon om kollektivt forsvar i Europa har uansett vært viktig for NATO. Organisasjonen er langt mer forberedt på å håndtere kriser på eget territorium nå enn for to år siden.

Til syvende sist vil imidlertid sikkerhet i Europa avhenge av solidaritet og tillit mellom landene. Fortsetter dagens fragmenterende politiske tendenser i Vesten, vil ikke NATOs planer og øvelser hjelpe mye dersom krisen skulle oppstå. Tillit mellom de allierte er og blir kjernen for vår sikkerhet.


Les også

USA vil ha mer NATO-innsats mot IS

Les også

Grafen som viser at en årelang NATO-trend endelig er brutt

Les også

Hurtigstyrken er NATOs prestisjeprosjekt. Nå sier eksperter at den blir overkjørt hvis russerne angriper.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
Facebook og Twitter

- - -

Les mer om

  1. Nato
  2. Europa
  3. EU

Relevante artikler

  1. DEBATT

    NATO og EU sikrer en verdensorden basert på folkeretten | Brende og Søreide

  2. LEDER

    Aftenposten mener: NATO må vise styrke

  3. VERDEN

    Hurtigstyrken er NATOs prestisjeprosjekt. Nå sier eksperter at den vil bli overkjørt av russerne.

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Sverige og Finland bør bli med i NATO

  5. VERDEN

    VG: Tyrkia nekter å godkjenne NATOs forsvarsplan for Norge

  6. KOMMENTAR

    NATO gjør hva alliansen må | Frank Rossavik