Kronikk

Norske USA-eksperter er den samme gamle gjengen. Bare litt mindre treffsikre enn før.

  • Frode Saugestad
    Frode Saugestad
    Forfatter og doktor i litteraturvitenskap

Det er til kunsten og kulturen vi må se for at vi bedre skal kunne forstå et så stort og mangslungent land som USA, skriver kronikkforfatter Frode Saugestad. Foto: Elaine Thompson / AP

Vil du få litt bedre innsikt i hva som beveger dette store landet, anbefaler jeg deg heller å lese en bok, se en film eller gå i teateret.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I boken Range viser David Epstein at eksperter er middels elendige til å si noe fornuftig om fremtiden. Slik har det også sett ut her hjemme i mange år, ikke minst når det kommer til de såkalte USA-ekspertene.

Ifølge A-magasinet er de flere enn noen gang. Men det er fortsatt de samme ansiktene som frekventerer de store mediene. Det har vært lite nytt i analyser og kommentarer. Da er det ikke rart presisjonen er like dårlig, ja, endog verre i noen tilfeller enn ved tidligere valg.

At det er en og annen nykommer, er på mange måter positivt. Det som er urovekkende ved denne siste utviklingen, er at flere av disse nyere stemmene kommer fra såkalte tenketanker. Det er en gjeng folk som ikke akkurat er kjent for å tenke originale tanker, tro som de er mot de politiske skillelinjene, enten det er i norsk eller amerikansk politikk.

Disse miljøene minner mer og mer om amerikanske tilstander som Fox news, CNN og MSNBC. Forutsigbare selvfølgeligheter basert på partiboken presenteres som analyser, heller enn å bidra med ny og relevant kunnskap til det norske folk.

Fra slike politiserte analyser er ikke veien lang til falske nyheter.

Frode Saugestad. Foto: Privat

Se til kunsten og kulturen

Myten om historikeren og statsviteren som en sannsiger om fremtiden lever også godt blant norske redaksjoner og ikke minst innad i ekspertklanen.

Har noen gang kunnskap om USAs presidentrekker, valgmannssystemet i Wisconsin eller delstatsforsamlingen i Texas kunnet si oss noe verdifullt om livet på Upper East side, blant universitetsstudenter i Boston, eller livet i en forstad i Arizona? Nei!

De til nå trygge og kjente grunnpilarene i det amerikanske samfunnet forvitrer sakte, men sikkert i det som vi på mange måter kan kalle den andre store depresjonen, som er veldig fint presentert i NRKs serie UXA.

Det er en ny generasjon amerikanere som nå i langt større grad gjør seg gjeldende, det være seg etnisk opphav, teknologisk innovasjon eller visuell og kreativ stil. Alle disse menneskene har helt andre og nye identitetsmarkører enn tidligere. Slik blir kunnskapen til den trauste, norske historikeren og statsviteren mindre og mindre relevant.

Det er derfor til kunsten og kulturen vi må se for at vi bedre skal kunne forstå et så stort og mangslungent land som USA.

Bedre innsikt

La oss starte med romanen, en sjanger som har fått nådestøtet mang en gang.

Jeg vil hevde at det i etterkrigstiden, tiden da USA befestet sin posisjon som verdens eneste supermakt, ikke er noe annet sted vi finner bedre innsikt i hva det vil si å være amerikaner enn i verkene til forfattere som Saul Bellow (Dangling Man) Flannery O’Connor (Wise Blood og novellesamlingen A Good Man is Hard to Find), Ralph Ellison (Invisible Man), og Thomas Pynchon (V).

Andre har sågar hevdet at TV-serien er den nye romanen. Skaperne av West Wing var på ballen da de allerede i 2006 ga oss Matt Santos som president.

Les også

TV-anmeldelse av «The Comey Rule»: En seig fortelling om maktkampen mellom James Comey og Donald Trump.

Samme farge, men forskjellige

De kommende dagene vil ekspertene peke på kart over røde (republikanske) og blå (demokratiske) stater. De vil fortelle om vippestater og senatorer, om kongressen og Representantenes hus.

Et poeng jeg har hørt gjentatt til det kjedsommelige, er hvordan stater som California, New York og Massachusetts er og blir blå kommende tirsdag. Men aldri hører vi noe om hvor forskjellige alle disse blå og blå eller røde og røde statene er. Blant norske USA-eksperter eksisterer det en innbilt tanke om at så lenge de har samme farge, så er de like.

Det kan virke unødvendig å minne om, men USA er et gigantisk land!

Men det er langt mer som skiller California og New York/Boston enn de nesten 5000 kilometerne. Da tenker jeg ikke minst på historiene, kulturene, og (livs)stilene. Men akkurat disse store forskjellene hører vi aldri om.

Hvorfor forteller ingen meg hva rivaliseringen mellom Lakers og Celtics kan si meg om USA for 40–50 år siden og frem til i dag?

Kultur som undersøker myter

Derfor vender jeg alltid tilbake til litteraturen. Angle of Repose av Wallace Stegner sier oss noe veldig relevant om ett av de to store temaene i USA, forholdet mellom øst/vest. Stegner er interessert i vesten som samfunn, og han stiller spørsmål omkring de individuelle mytene om livet og menneskene som tiltrekkes av Vesten.

Er det en sjanger i amerikansk kulturliv som har dyrket og undersøkt nettopp disse individuelle mytene, så er det filmen, og spesielt western-filmer. Her møter vi den lovløse cowboyen som reiser rundt på søken etter mening i livet.

Clint Eastwood, her i western-serien «Rawhide». Foto: AP

Clint Eastwoods film Unforgiven (Nådeløse menn) er på mange måter et lite mesterverk som kan si oss mye om implikasjonene mellom oppdelingen av øst/vest. I filmens avgjørende scene er ingen av de lovløse cowboyene beredt for oppgaven. Å være tøff i trynet med tobakk i kjeften hjelper lite. Ytterst få er klare når øyeblikket kommer, og for dem som er klare, er prisen svært ofte ensomhet.

Kugutt møter René Girard!

By mot bygd

Det andre store skismaet i USA er by mot bygd, det urbane mot det rurale. Her er også skillet nok mer en forestilling enn en virkelighet.

Maleren Thomas Cole og hans kamerater i bevegelsen Hudson River School (og for den del mange republikanske politikere) maler ofte et bilde av livet på bygda som en erfaring med en mer «naturlig» og uforfalsket verden, en flukt fra de usømmelige og skumle bylivet, da ikke minst storbyer som Los Angeles, San Francisco og New York. Landsbylivet er oppfattet som mer ærlig, hvor hardtarbeidende menn går til jobben i kullgruven, på slakterfabrikken, eller dyrker sin egen åker.

Men er dette mer ærlig arbeid enn det en bankmann på Wall Street gjør? Virkeligheten er langt mer komplisert enn dette bildet som vi så altfor mange ganger får presentert som selvfølgeligheter av USA-ekspertene våre.

Kullindustrien legges ned, men det er ikke først og fremst på grunn av «Green New Deal» og føderale myndigheters inngripen. Nei, kullindustrien dør fordi kullselskapene taper penger og vil komme seg så fort de kan ut av miseren.

Romantiseringen av bygdelivet på 1800–1900-tallet var meningsløs. Og den er like meningsløs i dag.

Les også

De gjør narr av Trump hver dag: Slik ser USAs TV-komikere valgkampen

Brandon Taylor er kanskje for mange et ukjent navn, men han er i år nominert til Bookerprisen. Hans debutroman Rural Life handler om en homofil, svart mann fra bygda som reiser til Midtvesten for å studere kjemi.

Det som er bemerkelsesverdig med denne romanen, er at det eneste bemerkelsesverdige er at hovedpersonen er homofil, svart og fra bygda. Ellers er romanen veldig konvensjonell.

Det den allikevel sier oss om dagens USA, er hvordan den store, mektige majoriteten pålegger dem som ikke er en del av denne eliten, verdier og verdighet de ikke har og aldri vil kunne få. Kort sagt på hvilken måte amerikansk kultur derfor er så lite aksepterende overfor «de andre».

Les heller en bok

I kunsten og kulturen skaper vi fortellinger om hvem vi er, hvem vi ønsker å være og hvordan vi ser på alle andre. I høst ser hele verden mot USA. Vi hører mange fortellinger om hvem de er, og hvem de ønsker å være.

To slike fortellinger som på hver sin måte gir gode innblikk i samtidens USA, er Antipodene og Linda Vista, som begge settes opp på Nationaltheatret nå i høst. Kulturen blir på mange måter både roten og frukten. Sammen med romanen, filmen og kunsten er teateret et ypperlig sted å høste kunnskap om andre land og kulturer.

Neste ukes presidentvalg følges naturlig nok med argusøyne over hele verden. Men vil du få litt bedre innsikt i hva som beveger dette store landet, anbefaler jeg deg heller å lese en bok, se en film eller gå i teateret enn å lytte til en USA-ekspert som synger gamle sanger.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
  1. Les også

    I USA blir hun hyllet som satirikeren som kan vippe Trump av pinnen

  2. Les også

    10 gode grunner til fortsatt å elske Amerika

Les mer om

  1. USA-valg 2020
  2. Film
  3. Kultur
  4. Western
  5. Litteratur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Spørsmålet er ikke hva Norge kan lære av USA, men hva USA kan lære av Norge

  2. KRONIKK

    Er USA det 21. århundrets «syke mann»?

  3. A-MAGASINET

    10 gode grunner til å fortsatt elske Amerika

  4. KRONIKK

    Arveavgiften var en stridssak i Norge allerede for 150 år siden

  5. KRONIKK

    Sakprosaforfattere blir systematisk dårligere behandlet enn sine skjønnlitterære kolleger

  6. KRONIKK

    Redusert norsk oljeproduksjon kan føre til økt satsing på bioenergi. Det kan gjøre vel så mye skade.