Kronikk

Kronikk: Slik kan vi fremme de aller beste forskningsmiljøene | Kari Melby og Kyrre Lekve

  • Kari Melby, prorektor for forskning ved NTNU
  • Kyrre Lekve, viseadministrerende direktør ved Simula Research Laboratory

Flere av våre aller beste spissmiljøer har i dag en tilfredsstillende grunnbevilgning, men den er midlertidig. Dette er typisk for de beste sentra for fremragende forskning, for eksempel gruppen rundt nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser, skriver kronikkforfatterne. Foto: Monica Strømdal

Vi trenger en tydeligere politikk.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forskning er et av de viktigste virkemidlene for å øke produktiviteten i det norske samfunnet.

For å ha et konkurransedyktig og komplett forskningssystem, trenger vi forskningsmiljøer som hevder seg i den absolutte verdenstoppen (i tillegg til blant annet sterke universitet, god anvendt forskning og forskning som løser samfunnsutfordringene).

Norge har i dag en del sterke miljøer, men vi trenger en tydeligere politikk for å fremme disse aller beste forskningsmiljøene; en politikk som styrker de viktigste betingelsene som må være til stede for å skape verdensledende forskning.

Bygge opp nye miljøer

Langsiktig og god finansiering er kanskje den viktigste betingelsen. Flere av våre aller beste spissmiljøer har i dag en tilfredsstillende grunnbevilgning, men den er midlertidig.

Tiårige bevilgninger er raust i det norske forskningssystemet, men ti år er likevel begrenset tid i forskningssammenheng.

Det skaper usikkerhet, tapper krefter som burde vært konsentrert om å oppnå forskningsmessige nyvinninger og gjør det vanskelig å planlegge langsiktig.

Dette er typisk for de beste sentra for fremragende forskning (SFF), for eksempel gruppen rundt nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser. Derfor får vi en situasjon der de sterkeste SFF-miljøene søker om senterbevilgninger for nye perioder, og de er så konkurransedyktige at de vinner frem i konkurransen.

På sikt vil dette undergrave SFF-ordningen fordi det i praksis vil være vanskelig for nye miljø å vinne frem. Vi mener at vi trenger et nasjonalt og kraftfullt virkemiddel «post SFF». Det vil gjøre det mulig å realisere intensjonene med SFF-ordningen, som er å bygge opp nye miljøer.

Permanent bevilgning

Et første element i en politikk for å fremme toppforskningsmiljø kan være at de aller beste SFFene videreføres og mottar en permanent bevilgning fra myndighetene. Dette skal bare gjelde de aller, aller beste, og ikke være en generell «SFF trinn 2».

Å få en slik status må komme etter en nøye evaluering foretatt av internasjonale panel av vitenskapsfolk (såkalt fagfellevurdering). Det er også mulig å se for seg at toppforskningsmiljøer oppstår på andre måter, for eksempel gjennom støtte fra EU.

Vekstmuligheter er neste element.

Dersom myndighetene innvilger en permanent status for et slikt toppmiljø, må det også følge en forpliktelse om å gi rom for faglig utvikling og vekst.

For eksempel kan forskningsmiljøet evalueres hvert femte år, og vekst i grunnbevilgning gjøres avhengig av måloppnåelse. Disse toppforskningsmiljøene må selvsagt forventes å hente inn betydelige forskningsinntekter fra eksterne kilder, for eksempel de mest konkurranseutsatte virkemidlene i EU og Norges forskningsråd.

Strategisk handlingsevne er tredje betingelse for å skape et toppforskningsmiljø. Slike særlig sterke miljø må ha sterk ledelse, bør ha eget styre, og en reell frihet til å sette sine egne prioriteringer.

Tilbud om fast stilling

Rekruttering og karrièreveier er neste element som må på plass. Skal våre fremste forskningsmiljøer kunne hente inn ledende internasjonale seniorforskere og rekruttere de aller beste talentene, bør tilbud om fast stilling som sikrer langsiktighet være hovedregelen.

Dersom norske miljøer skal være attraktive for de aller beste internasjonalt, vil det kreve gode og systematiske karrièreveier og nødvendige startpakker i form av utstyr og ph.d.-stillinger.

Det må også være rom for å belønne fremragende vitenskapelige resultater, blant annet med høyere lønn. Dagens tjenestemannslov kan fort vise seg å gi for liten fleksibilitet for en mer systematisk satsing på verdensledende miljø.

Det reiser spørsmålet om det er det er mest hensiktsmessig at disse toppmiljøene styres etter arbeidsmiljøloven. Det gir mulighet for å ansette talentene fast, men også mulighet for å nedskalere dersom de økonomiske rammebetingelsene endrer seg.

Svært høy vitenskapelig kvalitet

Når det er blitt bygget opp forskningsmiljøer der disse betingelsene har vært til stede, kommer resultatene. Nevrovitenskapsmiljøet ved NTNU er resultat av en langsiktig satsing fra myndighetene, midler fra Kavlifondet, Forskningsrådet, EU og universitetet selv. Simula startet med tre forskningsmiljøer der ett var fremragende og to var gode.

Gjennom gode rammebetingelser og sterk handlingsevne består Simula i dag av to fremragende og et svært godt forskningsmiljø innen IKT, ifølge internasjonale evalueringer. Vi vet at andre sterke forskningsmiljøer, både blant forskningsinstituttene, ved helseforetak og på universiteter vil kjenne igjen disse elementene for å forklare hvorfor de selv har oppnådd internasjonal suksess.

Forventninger fra samfunnet er en positiv drivkraft for gode forskningsmiljøer.

Her vil gjerne forventningene til forskningsmessige fremskritt på noen identifiserte områder forenes med forventninger om svært høy vitenskapelig kvalitet.

Det er ingenting i veien for at myndighetene setter en overordnet retning for å støtte et toppforskningsmiljø gjennom å avgrense støtten til for eksempel å gjelde «bioprospektering», «nevrovitenskap», «IKT» eller «energi/miljø/klima». Men det må være en ufravikelig forutsetning at forskningen er fri.

Toppforskningsmiljøer må ha absolutt frihet for metode og konkrete forskningsvalg.

Selv om målet er verdensledende forskning, vil gevinstene for undervisning og veiledning være betydelige. De beste forskningsmiljøene trekker til seg gode masterstudenter og ph.d.-stipendiater.

Vi må identifisere de aller beste

Det har vært gjort mye riktig i norsk forskningspolitikk, fra ulike regjeringer. Vi må fortsette å utvikle politikken for bedre universiteter, for bedre anvendt forskning og forskning for å møte fremtidens samfunnsutfordringer.

Det er nødvendig å ta større grep for å fremme de aller beste forskningsmiljøene.

Vi må identifisere de aller beste, gi dem frihet, finansiering, og handlingsevne, men stille krav og evaluere. Da oppnår vi å skape forskningsmiljøer i verdenstoppen.

___Delta i debattene hos Aftenposten meninger påFacebook og[ Twitter

Engasjert i høyere utdanning? Da kan disse innleggene være av interesse for deg:

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. NTNU
  3. Forskningsrådet
  4. Rekruttering

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    De beste forskningsmiljøene må få mer langsiktig støtte

  2. DEBATT
    Publisert:

    Tilby eldre forskere sluttpakke og slipp de unge til | Nils Chr. Stenseth

  3. DEBATT
    Publisert:

    Dersom akademia skal overbevise oss om at norske universiteter er truet av økt markedsretting må han ha orden på faktaene han presenterer ellers kan de selv bli problemet i et post-fakttuelt samfunn.

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kortsiktig fra Forskningsrådet om langsiktighet i toppforskningen

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Kronikk: Med frykten som våpen i akademia | Hilde Haugsgjerd

  6. DEBATT
    Publisert:

    Toppforskning krever strategisk tenkning | Nils Chr. Stenseth og Aksel Braanen Sterri