Kronikk

Fremtidsutsiktene for Spanias unge ser dystre ut

  • My Rafstedt
    Doktorgradsstipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Universitetet i Oslo
  • Ana Segura Badía
    Masterstudent ved Universidad Internacional de Valencia

Pandemirestriksjonene har endret de unges liv radikalt, skriver My Rafstedt og Ana Segura Badía. Bildet er tatt i Madrid i juli 2020. Foto: Manu Fernandez/AP/NTB

De er blitt utpekt som syndebukker i pandemien. Samtidig truer en annen krise Spanias unge.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er bare et tiår siden mange unge spanjoler så seg nødt til å forlate landet på grunn av den økonomiske krisen. Nå står de igjen overfor en krise som rokker ved deres fremtidsutsikter.

Ana Segura Badía, som er medforfatter av kronikken, er 22 år og bor i Valencia på den spanske østkysten. Faren hennes har vært alvorlig syk av covid-19 og var innlagt på intensivavdeling én måned.

For noen uker siden mistet hun bestefaren sin. Han er én av 70.501 spanjoler som til dags dato har dødd med en positiv covid-19 test siden pandemien startet.

Ana er ikke alene om disse erfaringene. Mange av hennes venner og bekjente har mistet familiemedlemmer på grunn av covid-19.

Kronikkforfatterne My Rafsted og Ana Segura Badía. Foto: Nupi/Privat

Syv uker langt portforbud

Spanias statsminister Pedro Sánchez innførte 14. mars 2020 et syv uker langt portforbud. Siden da har spanjolene levd med svært strenge restriksjoner. Alle fylkene har portforbud om natten og begrensninger på hvor mange som kan være på besøk i private hjem.

De fleste fylkene tillater ikke reiser utenfor fylket man er bosatt i. Dette har vart siden oktober 2020.

Spania er ett av landene som er blitt hardest rammet av pandemien. Bare fem andre land har høyere dødstall pr. innbygger.

Mer enn 3,1 millioner mennesker er blitt diagnostisert med covid-19 av en befolkning på 47 millioner.

Antallet arbeidsledige i Spania økte med 724.532 personer under 2020. Gjenoppbyggingen av det spanske arbeidsmarkedet som startet i 2014, etter den økonomiske krisen, har brått tatt slutt.

Spania har EUs høyeste arbeidsledighet blant unge voksne, tett etterfulgt av Hellas. Arbeidsledigheten blant spanjoler under 25 år var 40 prosent i oktober 2020, et tall som ikke har vært så høyt på fire år. Til sammenligning var den gjennomsnittlige arbeidsledigheten 17 prosent blant unge i EU.

Det spanske arbeidsmarkedet har en stor andel midlertidige stillinger og deltidsstillinger, og mange arbeider med turisme.

I Spania jobber 12 prosent av næringslivets arbeidstagere i turistnæringen, sammenlignet med 9 prosent i de øvrige EU landene. Disse faktorene gjør arbeidsmarkedet sårbart for økonomiske kriser, og unge voksne er blant de første som mister jobbene sine. Det er fordi de oftere har korte arbeidskontrakter og deltidsstillinger. Mer enn halvparten av unge arbeidstagere i Spania har midlertidige stillinger.

Ensomhet på barndomsrommet

Ana Segura Badía mener at Spanias unge har ekstremt usikre fremtidsutsikter i det spanske arbeidsmarkedet. De unge krever en verdig fremtid med en økonomisk stabilitet som tillater dem å leve gode liv.

Unge voksne i Norge har vært spesielt utsatt for ensomhet og psykiske plager under pandemien, ifølge en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Mens mange unge voksne her hjemme opplever ensomhet på små hybler, har unge voksne i Spania følt på ensomhet til tross for at majoriteten fortsatt bor hjemme hos foreldrene sine frem til slutten av tjueårene. En spansk studie fant at 31 prosent av de unge under 30 år har følt seg ensomme under pandemien, mens tallene for dem over 30 varierer mellom 15 prosent og 18 prosent.

Pandemirestriksjonene har endret de unges liv radikalt. Deres sosiale liv og studiehverdag er snudd på hodet. Den høye graden av ensomhet blant unge kan være en refleksjon av at dette er en periode i livet hvor kontakt med venner er svært viktig.

Søkelys på unges oppførsel

Ungdommer og unge voksne har fått kritikk for ikke å følge pandemirestriksjonene. Spanske aviser rapporterer om ulovlige fester og unge som møtes for en «botellón»: å samles utendørs og drikke alkohol.

Hvor stor andel unge som bryter reglene, finnes det ikke tall på. Anas erfaring er at de unge ble gjort til syndebukker allerede fra pandemiens begynnelse. Hun mener at de som bryter reglene, får betydelig mer oppmerksomhet enn de som tar sitt ansvar og følger reglene.

De regionale styringsmaktene i Madrid, et av de spanske fylkene som er hardest rammet av pandemien, lanserte i november i fjor en kommunikasjonskampanje som satte søkelys på unges oppførsel. De satte opp store plakater med to kvinner, en ung og en eldre, kledd i ansiktsmasker. Beskjeden lød: «Drar du på fest, kan neste stasjon være likhuset: Hvis du bryter reglene, er det de du elsker mest som betaler prisen.» Plakatene prydet flere av Madrids metrostasjoner. Kampanjen ble møtt med kritikk og ironiske spøker i sosiale medier.

Spanias unge har stått overfor ikke bare én, men to kriser av enorme proporsjoner det siste tiåret. I en fase av livet som er svært viktig for fremtidsutsiktene deres, har de opplevd både økonomisk krise og pandemi.

Til forskjell fra FHIs funn om den unge befolkningen i Norge, som til tross for pandemien ser lyst på sine fremtidsutsikter, føler unge spanjolerfrustrasjon og håpløshet. Ifølge Ana har unge spanjoler behov for å føle seg viktige og verdsatte, og at det finnes en fremtid for dem i deres eget hjemland.

Les også

Kronikk: 365 dager. Fire vegger.

Krever strukturelle endringer

Pedro Sánchez’ koalisjonsregjering kom til makten bare måneder før pandemien brøt ut.

Det spanske arbeiderpartiet styrer landet sammen med venstrepopulistiske Podemos. Under året som har gått, har de blant annet innført borgerlønn (for dem over 23 år som har arbeidet minst ett år), permitteringsordninger og store krisepakker til turisme- og restaurantnæringen.

Disse tiltakene er ikke spesielt tiltenkt unge voksne, som ofte forventes å bli støttet av familiene sine.

For at fremtidsutsiktene til Spanias unge skal se lysere ut, kreves store strukturelle endringer. Blant annet må bruken av midlertidige stillinger reduseres betraktelig. Denne utfordringen står høyt på arbeidsminister Yolanda Díaz’ gjøremålsliste.

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Ni professorer: Portforbud er for land som ikke stoler på befolkningen

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Spania
  3. Økonomi
  4. EU