Kronikk

Hvordan prioriterer vi vaksinene?

  • Camilla Stoltenberg
    Direktør, Folkehelseinstituttet
  • Geir Bukholm
    Smitteverndirektør, Folkehelseinstituttet

Smittepresset har økt, og det er allerede gjort en tilpasning i prioriteringen. Det kan bli flere justeringer fremover, skriver Stoltenberg og Bukholm. På bildet får en sykehusansatt koronavaksine. Foto: Marit Hommedal/NTB

Hovedmålet med koronavaksinasjon i Norge er å redusere alvorlig sykdom og død.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foreløpig er det ikke nok vaksine til alle. Vi jobber for at alle som trenger og ønsker det, skal kunne få vaksine så raskt som mulig. Først vaksinerer vi dem som kan bli alvorlig syke og dø, og utvalgte grupper av kritisk viktig helsepersonell. Innen sommeren kan vi ha tilbudt vaksine til alle voksne i Norge.

Folkehelseinstituttet får brev og innspill fra personer og grupper som ønsker å bli prioritert for vaksinasjon. Samtlige har berettigede behov og gode argumenter.

Anestesilege Trond Nordseth og samfunnsøkonom Helle Stensbak argumenterer for at helsepersonell skal prioriteres. Flere har bedt om at lærere prioriteres. Pårørende til barn i risikogrupper forklarer hvorfor de og barnas assistenter og pleiere bør prioriteres høyere. Det gjør også tannlegene. Alle innspillene gjør inntrykk.

Sterkt begrenset tilgang

I denne fasen er tilgangen til vaksine sterkt begrenset. Det er krevende å prioritere mellom grupper som har svært gode grunner til å bli vaksinert raskt. Etter hvert vil alle få tilbud. Spørsmålet er hvor raskt, og hvordan køen skal ordnes.

Hovedmålet med koronavaksinasjon i Norge er å redusere alvorlig sykdom og død. Vi skal også bidra til at helsetjenesten har kapasitet til å behandle dem som blir syke.

Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet og Geir Bukholm, smitteverndirektør ved Folkehelseinstituttet. Foto: NTB

De to vaksinene som hittil er godkjent for bruk i Norge, har dokumentert effekt mot sykdom. De har foreløpig ikke dokumentert effekt mot videre smitte.

Vi vet altså ennå ikke i hvilken grad de beskytter mot at man smitter videre etter at man er vaksinert. Det vi vet, er at de reduserer risikoen for at den vaksinerte blir alvorlig syk av covid-19. De som selv har størst risiko for å dø, er derfor prioritert høyest.

Det gjelder risikogruppene, de eldste og voksne med underliggende sykdom. Samtidig er utvalgte grupper av helsepersonell prioritert for å få vaksine allerede nå i første fase, fordi de er avgjørende for å redusere risikoen for alvorlig sykdom og død i befolkningen.

Les også

Trond Nordseth: FHIs vaksineutvalg forstår ikke hvordan helsetjenesten fungerer

Dynamisk prioritering

Risikoen for å dø av covid-19 er omtrent én av 20 for folk over 80 år. For friske folk i 40-årsalderen er risikoen én av 5000. Forskjellene etter alder er svært store.

Da Folkehelseinstituttet ga regjeringen råd om hvordan prioriteringen av vaksinene i 2021 burde være for å hindre sykdom og død, la vi vekt på denne kunnskapen.

Ekspertgruppen og FHI har samtidig tenkt som Trond Nordseth, at helsepersonell bør prioriteres når det er behov for å sikre at helsetjenesten har kapasitet til å beskytte og behandle dem som blir syke.

Ekspertgruppen foreslo en dynamisk prioritering: Ved høyere smittepress bør helsepersonell rykke opp til prioritet 1. Smittepresset har økt, og det er allerede gjort en slik tilpasning i prioriteringen. Det kan bli flere justeringer fremover.

Det er ikke nok til alle med én gang

Om lag 20 prosent av dosene til kommunene gis nå til helsepersonell. I tillegg får sykehus doser til å vaksinere 15.000 helsepersonell i januar.

Helseforetakene og kommunene gjør prioriteringer av disse dosene i samarbeid med sine tillitsvalgte og ledere. Flere melder om at de ønsker en større andel for å kunne vaksinere alle dem som er kritisk viktig helsepersonell, for å opprettholde kapasitet. Dette vil vi følge opp innenfor de rammene for prioritering som regjeringen har besluttet.

Det er åpenbart at når tilbudet er lavt og etterspørselen høy, må noen ta beslutningen om å prioritere. Slik situasjonen er i dag, må vi på kort sikt velge mellom folk som kan havne på sykehus eller dø av viruset – og noen av dem som skal behandle dem som blir alvorlig syke av viruset.

Tanken så langt har vært at så lenge vi kan minimere risikoen for at mange blir alvorlige syke og trenger behandling i helsetjenestene, er det en klok prioritering. Det er viktig at så få mennesker som mulig blir alvorlig syke og dør.

Les også

Helle Stensbak: Helsepersonell bør få koronavaksine nå

Hvem gir råd, og hvem beslutter?

Ekspertutvalget for etikk kom med innspill til Folkehelseinstituttet om etiske problemstillinger knyttet til prioritering. Folkehelseinstituttets forslag til prioritering bygger på mange andre vurderinger i tillegg til det som ble gitt av dette ekspertutvalget.

Det er riktig at etikk-ekspertgruppen ikke representerte dem som jobber med pasienter i det daglige, dem som er mest utsatt for sykdom og død, eller dem som er mest utsatt for smitte.

Det var ekspertgruppens kompetanse på etikk og prioritering i helsevesenet som var etterspurt i denne sammenhengen. Deres vurderinger var viktige innspill i Folkehelseinstituttets arbeid med prioriteringsstrategien.

Folkehelseinstituttet vurderer og får innspill og råd om prioriteringene og justering i lys av epidemiens utvikling og ny kunnskap. Vi har faste møter med Sykepleierforbundet, Legeforeningen, Kommunesektorens Organisasjon, kommuneleger, statsforvaltere og de regionale helseforetakene.

I tillegg får vi løpende innspill fra grupper og personer som tar kontakt, og som forklarer sin situasjon og berettigede behov for å få vaksine raskt. Regjeringen har besluttet den overordnede strategien med utgangspunkt i Folkehelseinstituttets råd.

Premissene endrer seg hele tiden

Med utgangspunkt i regjeringens strategi er det spesialisthelsetjenesten og kommunene selv som velger hvilket helsepersonell som er aller mest kritisk for kapasiteten på deres sykehus og i deres kommune.

Vi fortsetter å ha tett dialog med helseforetakene og kommunene, Sykepleierforbundet og Legeforeningen – og regjeringen som tar overordnede beslutninger om prioritering. Oppgaven med å velge rekkefølgen for når de ulike gruppene skal få vaksine, er krevende, og premissene endrer seg hele tiden.

Målet er at de fleste i risikogruppene skal være vaksinert rundt påsketider. Da vil det forhåpentlig også være mulig å avvikle noen tiltak.

Hvis vaksinene Norge nå har avtaler om, blir godkjent og leveres, slik vi har grunn til å tro, kan vi kanskje tilby vaksine til alle over 18 år innen sommeren er omme. Det er lovende at det er så mange som ønsker å bli vaksinert.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
Les også

The New York Times: Amerikanske sykehusansatte sniker i vaksinekøen

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Vaksine
  4. Etikk
  5. Folkehelseinstituttet
  6. Camilla Stoltenberg