Kronikk

Kristenpopulismen er KrFs akilleshæl | Helge Simonnes

  • Helge Simonnes
    Forfatter og tidligere sjefredaktør i Vårt Land

Mens KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad (t.h.) ifølge kronikkforfatteren fremstår som «den snilleste gutten i klassen», kritiserer avgått leder Knut Arild Hareide samarbeidet med Frp. Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Skepsisen har økt til at politikere spiller på religiøse følelser for å begrunne sin innvandringsmotstand.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Et skadeskutt KrF strever med å finne sin posisjon som regjeringspartner. Partileder Kjell Ingolf Ropstad har hittil valgt å fremstå som «den snilleste gutten i klassen». Han refser ikke Frp mer enn nødvendig når ord som «snikislamisering» hentes frem.

Helge Simonnes er tidligere sjefredaktør i Vårt Land og forfatter av boken Kampen om korset i politikken. Sturlason

Mange nordmenn assosierer Fremskrittspartiet med høyrepopulismen som gjør seg gjeldende i så mange land. Dette er KrFs største problem med å være i regjering. At Frp hindrer at IS-barn blir tatt hjem til Norge, påfører KrF stor smerte.

Et rystet og skadet parti

For ett år siden holdt hele Norge pusten i en av de mest dramatiske politiske prosesser vi har sett her i landet. «Skjebnelandsmøtet» i Kristelig Folkeparti ble avholdt 2. november. Statsminister Erna Solberg ble ikke kastet ut av regjeringskontorene, slik partileder Knut Arild Hareide ønsket. I stedet sørget landsmøtet for at landet fikk en borgerlig flertallsregjering, og Hareide trakk seg som leder i KrF.

Det var et rystet og skadet parti som startet regjeringsforhandlingene i fjor høst, og KrF-laget har slitt videre med sine skadeproblemer. Mange sentrale rådgivere har trukket seg ut. Blant dem er generalsekretær Hilde Frafjord Johnson og lederen av sekretariatet på Stortinget, Dag Ivar Belck-Olsen.

Knut Arild Hareide har inntatt en rolle på bakerste benk, og det er høyst usikkert om han søker gjenvalg i 2021. Hver gang han uttaler seg om KrFs veivalg, skaper det store spenninger i partiet. For en måned siden lot han seg intervjue av Vårt Land og Klassekampen. I begge intervjuene fastslo han at KrF «er på feil lag».

Hilde Frafjord Johnson trakk seg som KrFs generalsekretær etter at partiet gikk inn i regjering. Her i samtale med Knut Arild Hareide under partiets ekstraordinære landsmøte i november i fjor. Jan Tomas Espedal

Hareide rører ved verkebyllen

Avskalling av medarbeidere som er uenig i et linjevalg, er en normal del av politisk virksomhet. Det trenger ikke være ødeleggende for et parti at en hel bunt av rådgivere slutter. At partiet ikke får gjennomslag for noen saker i regjering, er også det normale i en regjeringskoalisjon.

Kritikk fra en avgått partileder er det noe verre å forholde seg til, spesielt fordi Hareide rører ved den vondeste verkebyllen: KrF samarbeider med Fremskrittspartiet – et parti som etter manges mening ikke står for den humanitet som bør kreves av en regjeringspartner. Regjeringens behandling av IS-barna er et eksempel på det. Uten Frp i regjering ville man funnet en bedre løsning på denne saken.

Frps språk i innspurten av høstens valgkamp ble også vanskelig for KrF. Dårlige meningsmålinger førte til at Frp tok i bruk sitt tyngste retoriske skyts. «Snikislamisering» kom igjen opp som begrep. Det er et ord som klinger dårlig i mange KrF-kretser, og frustrasjonen var stor over at partileder Ropstad brukte så lang tid før han tok avstand.

Les også

Har KrF egentlig livets rett?

Raja tok den tunge konfrontasjonen

Det var den muslimske politikeren Abid Raja fra Venstre som tok den tunge konfrontasjonen med Frp. Mange mener at det burde vært KrF som skulle stå i fremste linje her. Ropstad har valgt posisjonen som den ansvarlige og «den snilleste gutten i klassen». Det kan bli dyrt for partiet.

Her er det nemlig et større bilde. Mange av KrFs potensielle velgere assosierer Frp med den populistiske bevegelse som nå preger mange land i Europa. Dette var en av hovedgrunnene til at Hareide avviste et samarbeid med Frp og heller ville gå til venstre.

Situasjonen i Europa har ikke bedret seg. Nylig har det vært avholdt valg i Polen. Det konservative regjeringspartiet Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) styrket sin stilling ytterligere. Partiet har over mange år brukt sterk religiøs retorikk og henter støtte fra mange katolikker.

Etter det polske valget hadde Hareides tidligere nære rådgiver, Emil André Erstad, en kronikk i Vårt Land under tittelen «Den livsfarlige kristennasjonalismen». Erstad er nå kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité.

Det sterkt konservative polske partiet PiS vant valget i oktober. Her partileder Jaroslaw Kaczynski. Kacper Pempel / Reuters / NTB scanpix

I kronikken viser han til boken Aske og diamant av Ingrid Brekke. Hun siterer den polske pateren Ludwik Wisniewski som hevder følgende: «I Polen dør kristendommen». Erstad fastslår at «Den nye forma for kristendom – viss vi i det heile tatt kan kalle den det – spreier seg som eld i tørt gras frå land til land, også i Vest-Europa». Han legger til: «Demonteringen av det polske demokratiet kan halde fram med full styrke – med velsigning av kyrkja».

Korset hentes frem i politikken

I august ga jeg ut boken Kampen om korset i politikken. I forbindelse med lanseringen har jeg holdt mange foredrag rundt om i landet. Muligens er det et skjevt utvalg av folk som kommer til mine foredrag, men det er ikke til å komme forbi at det har utviklet seg en sterk skepsis til at politikere spiller på religiøse følelser for å begrunne sin innvandringsmotstand.

Det er ikke bare språk som brukes. I mange land i Europa hentes korset frem igjen. Her settes Sylvi Listhaug i bås med europeiske, populistiske politikere. Hun snakker om «norske, kristne verdier» Når hun i en kommentar til min bok hevder at «jeg aldri har blandet religion og politikk», er det mange som fnyser over utsagnet.

KrF er bundet til masten

Mange av dem som gir uttrykk for sin frustrasjon, er det jeg vil karakterisere som potensielle KrF-velgere. Nå har de satt seg på gjerdet. Dette synliggjør KrFs problem. Den nye ledelsen virker lite stemt på å gå inn i debatten med full tyngde. Det er forståelig. Partiet ønsker ro for å pleie sine skader. En ny debatt om hvilken holdning man skal ha til en regjeringspartner er uhyre risikofylt. Det kan føre til en konklusjon om at KrF bør trekke seg ut av regjering. Det er neppe ønskelig etter så kort tid.

Dermed er KrF bundet til masten. Ved stortingsvalget i 2021 må de stille opp som partner til Frp. Får Siv Jensen og Sylvi Listhaug igjen panikk på grunn av dårlige meningsmålinger, kan KrF måtte høre på et språk og en retorikk som de neppe vil like.

Helge Simonnes er tidligere sjefredaktør i Vårt Land og forfatter av Kampen om korset i politikken.

  1. Les også

    Var totalt ukjent. Vendte Hareide ryggen. Nå er han KrFs nye finanskomet.

  2. Les også

    Ropstad til angrep på venstresidens overstyring av familiene

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kristelig Folkeparti (KrF)
  2. Knut Arild Hareide
  3. Sylvi Listhaug
  4. Polen
  5. Kronikk
  6. Kjell Ingolf Ropstad
  7. Abid Raja

Relevante artikler

  1. NORGE

    Knut Arild Hareide (KrF) gir seg i politikken

  2. POLITIKK

    Knallhardt oppgjør med Ropstad og Bollestad

  3. POLITIKK

    Hareide har trosset råd fra sin innerste sirkel av rådgivere fra veivalgstriden

  4. POLITIKK

    Tidligere Hareide-rådgiver i ny bok: Hareides lederstil nærmet seg Harald Eia-karikatur

  5. POLITIKK

    Hareide mener KrF skulle satt foten ned for Listhaug

  6. KOMMENTAR

    Knut Arild Hareides plan for å endre norsk politikk var altfor dårlig