Kronikk

Vi har en fedmeepidemi. De med fedmegener rammes hardest. | Maria Brandkvist og Gunnhild Åberge Vie

  • Gunnhild Åberge Vie
    postdoktor, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU
  • Maria Brandkvist
    lege, Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs hospital, stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU

Vi kan ikke endre genene våre, men vi kan gjøre noe med miljøet, skriver kronikkforfatterne. Foto: Ørn Borgen / NTb scanpix

Når vi får endringer i miljøet som øker vekten i befolkningen, slår det ikke likt ut for alle.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nordmenn er blitt tyngre de siste tiårene. Men folk med fedmegener har gått opp mye mer enn andre. Vi kan ikke endre genene våre, men vi kan gjøre noe med miljøet.

Vi vet at noen er genetisk mer tilbøyelig til å legge på seg enn andre. Endringer de siste 50 årene påvirker vekten til dem som ikke er særlig disponert for å legge på seg, men de genetisk disponerte har økt enda mer i vekt. Dagens miljø forsterker altså vektforskjellene mellom mer og mindre genetisk disponerte mennesker.

Det viser nye undersøkelser som er utført i samarbeid mellom St. Olavs hospital og NTNU. Resultatene våre publiseres nå i British Medical Journal, BMJ.

F.v. Gunnhild Åberge Vie, Maria Brandkvist. Foto: Privat

67.000 er fulgt

Vi har brukt data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), som har fulgt et sekssifret antall mennesker, noen helt siden 1980-årene. I tillegg hadde vi, fra de store tuberkuloseundersøkelsene, opplysninger om høyde og vekt tilbake til 1960-årene for mange av deltagerne. Derfor kan vi følge disse menneskene over 50 år tilbake i tid, noe som gir oss god oversikt over store deler av livsløpet deres.

Resultatene våre baserer seg på 67.000 mennesker som vi hadde genetiske opplysninger om. Vi delte dem inn i fem grupper etter hvor genetisk disponerte de er for å legge på seg. Kroppsmasseindeks (BMI) ble brukt som mål på vekt i forhold til høyde. Vi vet at BMI ikke gir et nøyaktig bilde på individnivå, men det er et godt mål på gruppenivå.

Les også

Har du genene for overvekt?

Skyldes samfunnsendringer

BMI økte særlig kraftig fra 1980-årene og fremover, flere år senere enn i Nord-Amerika, hvor endringene begynte allerede i 1970-årene. Forskjellen mellom de mer og mindre genetisk disponerte økte fra 1960-tallet frem til 2000-tallet. Samtidig var det en slående økning i BMI også for den gruppen som skulle hatt minst risiko for å bli overvektige.

For å illustrere dette kan vi se på 35 år gamle menn på 180 cm. På 1960-tallet var de mest genetisk disponerte i gjennomsnitt 3,9 kg tyngre enn de minst disponerte. I dag har forskjellen mellom disse gruppene økt til 6,8 kg. Samtidig er den minst genetisk disponerte gruppen 7,1 kg tyngre nå enn på 1960-tallet. Summen av genetikk og miljø gir altså i snitt 13,9 kg høyere vekt for dem som er mest disponerte for vektøkning.

Studien viser altså et samspill mellom gener og miljø. Når vi får endringer i miljøet som øker vekten i befolkningen, slår det ikke likt ut for alle.
I dag har vi rikelig tilgang på energitett mat, og vi sitter mer stille. Selv med mange ubesvarte spørsmål om hvorfor vi blir tyngre, vet vi at vektøkningen påvirker livet til svært mange mennesker.

Spesielt bekymringsfullt er det at selv den yngste aldersgruppen er utsatt for overvekt og fedme i langt større grad enn tidligere. Overvekt og fedme i ung alder vedvarer nemlig ofte gjennom livet, og gir derfor økt risiko for fedmerelaterte sykdommer.

Les også

Norske forskere har funnet en sammenheng mellom kroppsvekt og ALS

Kan påvirke miljø

Gener og miljø er ikke to adskilte faktorer som påvirker oss uavhengig av hverandre. Faktisk kan genetiske forskjeller være med på å skape forskjeller i miljø, fordi vi aktivt velger det miljøet som passer best med vår genetiske tilbøyelighet.

Man kan dermed se for seg at lett tilgang til kaloririk mat vil føre til større vektøkning hos dem som er disponert for å legge på seg.
Samtidig er det viktig å påpeke at dette er sammenhenger på gruppenivå. Det er mulig å holde normal vekt selv om du er genetisk disponert for å legge på deg og omvendt.

Selv om vi ikke kan endre hvilke gener vi har, så kan vi påvirke miljøet vi lever i. Forskere, helsemyndigheter og politikere bør sammen vurdere tiltak som gjør det lettere å gjøre sunne valg i hvert enkelt samfunn.

Dette arbeidet bør rettes inn mot alle aldersgrupper, men kanskje spesielt mot de yngste, siden disses overvekt og fedme kan ha livslange konsekvenser. Universelle tiltak vil hjelpe hele befolkningen, men vil kunne ha aller størst effekt for dem som er genetisk mest disponert for overvekt.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Overvekt
  2. Genetikk
  3. Fedme
  4. Helsepolitikk

Relevante artikler

  1. VITEN

    Fedme kan være bestemt av gener, ikke viljestyrke

  2. SPREK

    Jubler over funn i norsk forskning på fedme: – Utrolig gledelig

  3. FORELDRELIV

    Ekspertene svarer: Dette bør du gjøre dersom barnet ditt er overvektig

  4. NORGE

    Norske forskere har funnet en sammenheng mellom kroppsvekt og ALS

  5. VITEN

    Nå må fedmeforskerne tenke nytt

  6. KOMMENTAR

    Sannsynligvis er du overvektig. Det er et politisk problem.