Kronikk

Her begynner vår litteratur

  • Øivind Andersen

afp000488040.jpg Foto: TEGNING: ARNE NØST

Iliaden og Odysseen ble til rundt år 700 før Kristus. Sammen danner de inngangsportalen til Vestens litteratur. Men hvem som diktet de to verkene vet vi ikke.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Øivind Andersen

Iliaden og Odysseen i Peter Østbyes snart hundre år gamle oversettelse har klassikerstatus i Norge. Iliaden fins også i Vandviks malmfulle nynorske omsetting, mens Garborg har gitt oss det litt knudrete Odyssevskvædet . På engelsk er det til sammenligning utgitt 80 oversettelser av Iliaden , 25 bare siden krigen, og 60 av Odysseen . Det er en begivenhet når Kjell Arild Pollestad nå utgir Odysseen i nyoversettelse. De som ikke har lest verket før, bør gripe anledningen. Men jeg vil anbefale Østby.

Episke dikt

Iliaden og Odysseen er fortellende, episke dikt i heksametervers. Vinje brukte versemålet i Vaaren : «Graset det grøne eg enno ei Gong fekk skoda med Blomar». Men det er Østbye som har gjort oss fortrolige med verset på norsk: «Sangmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide, / da han til slutt hadde styrtet i grus det hellige Troja. / Mangen en by fikk han se…». Odysseen er på over 12000 verselinjer, Iliaden enda lengre.

Vet lite

Diktene ble til rundt år 700 før Kristus. Sammen danner de inngangsportalen til Vestens litteratur. I antikkens Hellas gikk dikteren for å være en viss Homer, en blind, episk sanger fra en av øyene eller fra Lilleasia. Vi kaller fremdeles dikteren for Homer og snakker om de homeriske diktene. Men sant å si vet heller ikke vi noe konkret om opphavsmannen, ikke engang om Iliaden og Odysseen har hver sin dikter.

Men vi vet i dag at begge diktene har vokst frem av en muntlig sangtradisjon. Episke sangere beriket stoff og form fra generasjon til generasjon. Hver fremføring innebar en ny fremstilling av stoffet. Sangerne støttet seg på et fast repertoar av temaer og et forråd av «typiske scener» som fungerte som transportetapper. Det spesielle sangerspråket – et konglomerat av dialekter – hadde avleiret mange «formler» tilpasset versets forskjellige deler.

Det gjorde det mulig for dikteren å holde det gående nesten i det uendelige. Vi kan så å si lese av den muntlige tradisjonen i tekstens mange faste vendinger og alle gjentagelsene. I vår tid har vi også fått interessante sidelys på de homeriske diktene gjennom studiet av levende muntlige tradisjoner i mange deler av verden.

Utenatlæring

Vi kan lese Iliaden og Odysseen fordi diktene til slutt ble skrevet ned, ganske snart etter at alfabetet ble utviklet i Hellas. Kanskje ville en fyrste skaffe seg et kulturelt trofé? Diktene er ganske sikkert blitt diktert til en skriver. Prosessen har gått over uker. Det er omstridt hvorvidt diktenes monumentale omfang og litterære kvaliteter skyldes de mulighetene det nye mediet ga. De skrevne tekstene ble nærmest arkivversjoner og ga grunnlag for utenatlæring.

Publikum lyttet til muntlige fremføringer gjennom hele antikken. Men tekstene ble også skrevet av, mer eller mindre ukontrollert. Filologene i biblioteket i Alexandria på 200-tallet f.Kr. samlet tekster fra hele den greske verden og gjorde en grundig revisjon av hele overleveringen. Deres tekst ble standard. Den ble i sin tur skrevet av gjennom hundrevis av år. Odysseen er bevart i omtrent 70 håndskrifter fra middelalderen. De spriker en god del, og alle moderne utgaver av diktet er litt forskjellig.

Utfordringer

De homeriske diktene byr altså på mange utfordringer for filologen. Leserne har også sine: Dikteren tar oss til en verden hvor gudene ustanselig er på farten og griper inn i handlingen. Men handlingen blir merkelig nok ikke utroverdig av den grunn, det guddommelige beriker den bare med en ekstra dimensjon.

Den episke bredden og fylden i Iliadens slagscener kan sette tålmodigheten på prøve hos enkelte. Vi er på slutten av den ti år lange krigen ved Troja. Men handlingen utspiller seg i løpet av noen dager og er enkel og dramatisk og tragisk: Mennesker feiler, og det er de beste som dør.

Trojanerkrigen bakteppes

Odysseen handler om én manns ti år lange hjemferd fra Troja. Diktet utfyller på en måte Iliaden . Men trojanerkrigen er bare bakteppe. Fortellingen er fargelagt med et vell av eventyrlige episoder, inklusive et besøk på kyklopens øy og en visitt i dødsriket.

Iliaden og Odysseen ble til rundt år 700 før Kristus. Sammen danner de inngangsportalen til Vestens litteratur. Men hvem som diktet de to verkene vet vi ikke.

Hovedhandlingen er basert på eventyrmotiver: Mannen som kommer ukjent hjem akkurat i tide til å hindre at hustruen tilfaller en annen, hustruen som tillyser en prøve som bare mannen kan bestå. Alt ender i fryd og gammen. I Odysseen er det skurkene som må dø. Helten er prototypen ikke bare på han som finner hjem, men også på han som søker ut for å vinne erkjennelse. De viderverdighetene han utsettes for, oppsøker han selv – om nødvendig lar han seg binde til masten.

Odysseen har masse action. Siste del er langsom som en film av Sergio Leone. Odysseen har også mye humor, og psykologisk høyinteressante scener mellom Odyssevs og Athene og mellom hustruen og hennes ukjente husbond.

Poetisk element tapt

Det er paradoksalt at Pollestads oversettelse har fått tittelen Sangen om Odyssevs . For oversettelsen er på prosa. Det er legitimt, og det er ikke første gang det gjøres. Det kan sies mye godt om resultatet, antagelig vil den appellere til norske romanlesere.

Men Pollestads prosa kompenserer ikke for tapet av det poetiske elementet. Den er blitt et blandingsprodukt med innslag av homeriske elementer, uten at den kan bestemme seg for om den vil være hverdagslig og moderne eller episk og arkaisk.

Et eksempel er vekslingen mellom mann/husbond og kone/hustru. Nøyaktigheten er ikke blitt større på prosa: «Fortell meg, du sangens gudinne, om den snarrådige helten som flakket så vidt omkring da han hadde lagt byen Troja i ruiner. Mangen by fikk han se …» begynner han. Originalen har ”mann» og ikke ”helt” (her følger Pollestad Østbye) og det står at byen Troja er «hellig».

Moderne oversettelser

Pollestad påstår at heksameteret er søvndyssende og metriske oversettelser er utilgjengelige for moderne lesere. Neppe. I Sverige har Ingvar Björkesons metriske oversettelser av Odysseen (1997) og Iliaden (2009) vunnet stor gjenklang, og i Danmark ble Otto Steen Due en mediefigur med sine metriske tolkninger ( Iliaden , 1999, Odysseen , 2003). Men mens vi venter på en ny Østbye, er naturligvis Pollestads oversettelse et høyst velkomment bidrag til norsk bokheim.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    «Barn burde lære i alle fall litt homerisk gresk fra barneskolen av. Det er nå min snobbete mening.»

  2. KULTUR
    Publisert:

    4 bøker inspirert av Odysseen

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Asylpolitikk på sosiale medier | Brekke, Thorbjørnsrud og Beyer

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Nederlands frykt for Eurabia | Ketil Raknes

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Gjennom å behandle norsk kultur som et ikke-tema, kan vi komme i den situasjon vi ser i Sverige | Asle Toje

  6. KRONIKK
    Publisert:

    «Polske myndigheter prøvde å endre rettsvesenet mens folk var på ferie. De tok feil da de trodde ingen ville reagere.»