Kronikk

Eskalering av konflikten | Petter Nesser

  • Petter Nesser
Terroristene i Paris brukte en taktikk referert til på terrorfeltet som «Mumbai-plott». Det krever trening, personell, nettverk og penger. Nå har jihadistene etablert territoriell kontroll i Syria og Irak, og det kan ha gitt dem større muligheter, mener Petter Nesser.

Vi ser større vilje og kapasitet blant jihadistene til å organisere angrep internasjonalt.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Angrepene i Pariser en eskalering i det europeiske trusselbildet og kan være signalet om at IS vil sette inn større ressurser på å ramme Vesten enn de har gjort til nå.

Fatal glipp

Omfanget av Paris-angrepet kan skape et inntrykk av at europeiske sikkerhetstjenester har undervurdert trusselen eller gjort grove feilvurderinger. Det er nok ikke der problemet ligger.

Eskalering av konflikten i Midtøsten og antallet europeiske fremmedkrigere i Syria og Irak har lenge vært en bekymring og et fokus for tjenestene. Mange terrorplott blir avverget, men nettverkene er komplekse, transnasjonale og utfordrende å overvåke. Noen angrep slipper igjennom, og denne gangen ble det svært fatalt.

Les også Bernard-Henri Levy:

Les også

- Ingen føtter på deres bakke betyr mer blod på vår

«Mumbai-plott»

PetterNesser.jpg

Terroristene i Paris brukte en taktikk referert til på terrorfeltet som «Mumbai-plott» etter angrepene i den indiske byen ved samme navn i 2008. Det som kjennetegner dette angrepsmønsteret er mobile grupper av angripere som slår til samtidig mot flere urbane mål, mens de kombinerer bruk av håndvåpen og bomber.Denne typen angrep tar også i bruk avledningsmanøvrer og sikter mot gisseltaking og barrikadering.

Hensikten med Mumbai-inspirerte angrep er å skape frykt og kaos, utmatte og forvirre førsterespondenter, samt å dra operasjonen ut i tid for å få maksimal medieoppmerksomhet.

Jihadistene selv kaller angrepsformen «Fedayeen-operasjoner» etter et arabisk ord for å ofre seg. Dette henspiller på at angriperne har akseptert at de skal kjempe til døden og bli martyrer.

Det har til nå vært relativt få eksempler på terrorplott av denne typen i Europa, og aksjonen i Frankrike skiller seg fra hovedtrenden i trusselbildet som har vært preget av små angrep med enkle virkemidler mot symboltunge mål, som jøder, politi og soldater.

61 dokumenterte terrorplaner

Siden 2008 har kun åtte av 61 veldokumenterte jihadistiske terrorplaner i Europa involvert denne angrepsformen: tre hendelser i 2010, en i 2011, en i 2013 og tre i 2015.

Tre eksempler på planlagte aksjoner som er avverget er: det såkalte «Europlottet» som gikk ut på å slå til i flere land i Europa samtidig, en terrorplan om å angripe Jyllands-Posten og henrette gisler, og en terrorcelle som skal ha planlagt store aksjoner i Belgia (Verviers-cellen).

Det eneste eksemplet på et gjennomført Mumbai-angrep i Europa før lørdag, skjedde også i Paris: aksjonen mot Charlie Hebdo og gisseltakingen på det jødiske supermarkedet i januar.

Flere av hendelsene knyttes til al-Qaida, andre til IS. Angrepet i Paris i januar i år mot satiremagasinet og supermarkedet illustrerte kompleksiteten i jihadistnettverkene og hvordan samarbeid kan skje på tvers av gruppetilhørighet. Terroristene som slo til mot Charlie Hebdo var sendt av al-Qaida i Jemen, mens gisseltageren var inspirert av IS.

Holdt ikke i retten

Det første terrorplottet knyttet til IS i Europa ble avslørt i Storbritannia i oktober 2013 og skal også ha vært Mumbai-inspirert. Sikkerhetstjenestene anså plottet som svært alvorlig, men bevisene mot de mistenkte holdt ikke i retten. De ble til slutt dømt for andre terrorrelaterte forhold.

Mumbai-inspirerte angrep har lenge vært ansett som et farlig og mulig scenario, men det er også en angrepsform som krever ressurser i form av trening, personell, nettverk og penger. Før jihadistene etablerte territoriell kontroll i Syria og Irak var nettverkene under press på mange fronter.

Dette reduserte kapasiteten til å gjennomføre internasjonal terror og førte til vektlegging av desentralisert terror i Vesten. Nå ser det ut som vi igjen står i en situasjon der aktører i konfliktsoner viser vilje og kapasitet til å organisere angrep inter­nasjonalt.

  • Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger påFacebookogTwitter

Les mer om

  1. Kronikk