Ny rapport: Dette kan skje dersom Norge kutter i olje- og gassproduksjon
Fire hovedfunn leder frem til vår konklusjon.
Rystad Energy har på vegne av Norsk olje og gass nylig publisert en rapport som viser at langsiktig kutt i norsk olje- og gassproduksjon med stor sannsynlighet vil føre til økte globale klimagassutslipp. Samtidig ser vi at tiltak for å redusere olje- og gassetterspørselen direkte vil være langt mer effektivt for å redusere utslipp.
Fire hovedfunn leder frem til vår konklusjon.
1. Kutt i oljeproduksjonen gir marginalt lavere utslipp
For det første finner vi at kutt i norsk oljeproduksjon gir marginalt lavere klimautslipp, med en reduksjon på 8 kg CO2 pr. fat olje kuttet.
En nøkkelantagelse er hvordan langsiktig etterspørsel endres med oljepris.
Forskningslitteratur viser at 1 prosent økning i pris gir 0,1 prosent lavere etterspørsel. At etterspørselen reagerer lite på prisendringer, er tydelig de siste 20 årene, med gradvis voksende etterspørsel til tross for store oljeprissvingninger.
Tilsvarende viser analysen en mer fleksibel tilbudsside, der tilbud øker med 1 prosent når prisen øker med 1 prosent. Dette betyr at ved et produksjonskutt vil 91 prosent bli erstattet, mens forbruket går ned med 9 prosent.
Et 9 prosent lavere forbruk av olje gir 33 kg CO2 i reduserte utslipp pr. fat kuttet.
Hvis den reduserte oljeetterspørselen erstattes av elbil, får vi økte utslipp på 11 kg CO2 fra kraftproduksjon.
Norge leverer olje med betydelig lavere utslipp enn det globale snittet fra både produksjon og raffinering.
Når 91 prosent av kuttene kommer tilbake fra land med høyere utslipp, får vi en utslippsøkning på 15 kg CO2. Samlet gir dette reduserte utslipp på 8 kg CO2 pr. fat olje kuttet, eller 2 prosent av utslippene ved sluttbruk.
Små endringer i antagelsene kan gjøre at fortegnet skifter fra en svak positiv til en negativ klimaeffekt – for eksempel hvis norske kutt blir erstattet av tungolje, at kutt i olje også medfører kutt i gass, eller at dynamiske effekter gjør at forbruket blir redusert mindre enn de antatte 9 prosent eller ikke i det hele tatt.
2. Kutt i gassproduksjonen gir markant høyere utslipp
Det andre hovedfunnet er at kutt i norsk gassproduksjon gir markant høyere klimautslipp, med en økning på 26 kg CO2e pr. fat oljeekvivalenter kuttet.
Gassetterspørselen er mer påvirket av pris enn olje, fordi gass ofte kan erstattes av kull, olje eller strøm når gassprisen går opp. Gassetterspørselen på lang sikt faller ca. 0,5 prosent når prisen øker 1 prosent.
Gasstilbudet til Europa, foruten norsk rørgass, domineres av russisk rørgass og flytende gass (LNG). Begge disse kildene vil kunne øke tilbudet betydelig uten store prisendringer.
Om redusert gassetterspørsel erstattes av europeisk kraftmiks, vil dette bidra med økte utslipp på 8 kg CO2
Vi regner med en etterspørselsreduksjon på 10 prosent pr. enhet gassproduksjon kuttet, mens 90 prosent blir erstattet av halvparten russisk gass og halvparten LNG.
Et 10 prosent lavere gassforbruk gir reduserte utslipp på 32 kg CO2 pr. fat gassproduksjon kuttet.
Om redusert gassetterspørsel erstattes av europeisk kraftmiks, vil dette bidra med økte utslipp på 8 kg CO2.
Utslipp av CO2 og metan fra produksjon, prosessering og eksport av russisk rørgass og LNG fra USA til Europa som erstatning for mindre norsk rørgass gir en utslippsøkning på 50 kg CO2e.
Samlet gir dette 26 kg CO2e pr. fat økte utslipp ved kutt i gassproduksjon, eller 9 prosent av utslippene ved sluttbruk. Hvis kutt i gassetterspørsel erstattes av kullkraft, vil dette øke nettoutslippene til 108 kg CO2e pr. fat gassproduksjon kuttet, eller 34 prosent av utslippene ved forbrenning.
3. Kutt i produksjon av både olje og gass gir økning
Kutt i produksjon av både olje og gass (50/50) gir en økning på 9 kg CO2e pr. fat o.e. kuttet. Dette tredje hovedfunnet er relevant fordi Norge i dag produserer ca. 50/50 olje og gass og forventes å fortsatt gjøre det i 2035.
Dette representerer dermed klimagasseffekten ved en fullstendig produksjonsstans på norsk sokkel.
Ved et isolert produksjonskutt fra oljefelt vil gassproduksjon også falle, siden norske oljefelt i snitt produserer 20 prosent assosiert gass.
Om kullkraft er substitutt for redusert gassetterspørsel, blir klimaeffekten av kombinert olje- og gasskutt en økning på 50 kg CO2e/fat o.e.
4. Kan gå utover klimateknologien
Det fjerde hovedfunnet er at olje- og gassindustrien vil ha mindre incentiv for å investere i klimateknologi, og at teknologispredningen og gjenbruk av infrastruktur blir svekket, hvis produksjonen kuttes eller det settes en sluttdato.
Investeringer i klimatiltak vil ofte kreve lang gjenværende levetid for felt og installasjoner. Kortere tidshorisont kan dermed gi lavere utslippskutt på sokkelen og øke utslippene frem mot en eventuell sluttdato.
Kortere tidshorisont vil også svekke muligheten for at olje- og gassinfrastruktur kan ta del i nye grønne verdikjeder, for eksempel karbonfangst og -lagring, hydrogenproduksjon, havvind og offshore kraftnett.
Investeringer i klimatiltak vil ofte kreve lang gjenværende levetid for felt og installasjoner
Norsk olje- og gassindustri er verdensledende på å utvikle og ta i bruk ny teknologi for å redusere utslipp. Disse teknologiene vil kunne utvikles raskere med en aktiv norsk sokkel der aktørene har et langsiktig perspektiv.
En sluttdato vil kunne sette en effektiv stopper for mye teknologiutvikling som på sikt kan redusere utslippene mye i Norge, og enda mer internasjonalt.
Forskjell fra annet arbeid
Den viktigste årsaken til at ulike analyser konkluderer med forskjellig klimaeffekt av å redusere norsk oljeproduksjon er forutsetningene som er lagt til grunn. Det er tre hovedgrunner til at vi har kommet til andre konklusjoner enn artikkelen til Fæhn et al. fra 2013, som ofte er sitert.
- Vi mener at oljeetterspørselen kun vil synke med 10 prosent dersom oljeprisen dobles, og ikke 50 prosent slik Fæhn et al. forutsetter. Litteratur og data for global langsiktig etterspørsel av olje støtter vårt syn.
- Vi forutsetter en dobbelt så stor produksjonsøkning pr. prosentvis endring i oljepris. Oljemarkedet og utsiktene for olje har endret seg mye de siste fem-ti årene, delvis grunnet skiferrevolusjonen i Nord-Amerika.
- Vi utvider analysen med kutt for både olje- og gassproduksjon. Både fordi disse henger sammen, og fordi debatten om oljekutt ofte diskuteres i forbindelse med en helhetlig produksjonsstans.
Fordi vi kommer frem til lav klimaeffekt av produksjonskutt, er det viktig å påpeke at våre analyser dermed gir større klimaeffekt av tiltak som i stedet kutter etterspørselen direkte.
Siden vi antar at etterspørselen for olje kuttes lite ved prisøkning, vil den også øke lite ved prisfall. Så jo mindre etterspørselsreduksjon ved produksjonskutt, jo større klimaeffekt ved direkte kutt i etterspørsel.
Med andre ord, bensin som kuttes ved overgang fra bensinbil til elbil, eller en flyreise som droppes, vil i stor grad forbli ubrukt.
