Kronikk

Farvel til juryordningen

  • Ola Dahl
  • Erik Melander
  • Jørgen Brunsvig
  • Vincent Galtung

Et særpreg ved juryordningen er at fagdommerne og jurymedlemmene ikke kan ha direkte kontakt, skriver kronikkforfatterne. Her jury og fagdommere på plass i Eidsivatings lagmannsrett, under ankebehandlingen i Øygard-saken. Meek, Tore

Tiden er nå mer enn moden for å gå over til meddomsrett.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Juryordningen er nok en gang under debatt, denne gang utløst av en diskusjon om fagdommernes tilsidesettelser av juryavgjørelser. I debatten er fagdommerne kritisert for å «sette sitt skjønn over juryens». Det skilles imidlertid i liten grad mellom tilsidesettelser av ja-svar og nei-svar.

Tilsidesettelse av et ja-svar gjelder situasjonen der juryen har funnet tiltalte skyldig. Høyesterett har i en plenumsdom fra 2009 slått fast at fagdommerne ikke bare har adgang, men plikt til å tilsidesette, hvis de ikke er enig i at tiltalte er skyldig. Det er derfor ikke overraskende at denne type tilsidesettelser har økt etter 2009. Fra tiltaltes synspunkt kan adgangen til tilsidesettelse av et ja-svar vanskelig sees som annet enn en rettssikkerhetsgaranti.

Strenge vilkår

Tilsidesettelse av et nei-svar gjelder situasjonen der juryen har funnet at tiltalte ikke er skyldig. Her har fagdommerne fortsatt bare en adgang til tilsidesettelse. Men vilkårene for slik tilsidesettelse er strenge, fagdommerne må enstemmig finne det «utvilsomt» at tiltalte er skyldig.

Begge typer av tilsidesettelse innebærer at saken må behandles på ny. En ekstra rettsrunde er i seg selv lite ønskelig, både for tiltalte og eventuelle fornærmede. Det er også en kostbar prosess.

Tilsidesettelse er ett problem, men de to grunnleggende svakhetene ved ordningen er at juryen ikke begrunner sin avgjørelse og den manglende kommunikasjonen mellom jurymedlemmene og fagdommerne.

Viktig med begrunnelse

I straffesaker som ikke er behandlet med jury, må dommen beskrive hva tiltalte er funnet skyldig i, og hvorfor tiltalte er funnet skyldig. Når en avgjørelse er begrunnet, får tiltalte og allmennheten forklaring på hvorfor tiltalte er kjent skyldig, eller uskyldig. Dette er viktig for tilliten til avgjørelsene og er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti. Det er et paradoks at andre alvorlige inngrep i den personlige frihet må være begrunnet, mens juryens avgjørelse av skyldspørsmålet ikke er det.

Vår erfaring er at arbeidet med å skrive begrunnelse er vesentlig for å sikre at avgjørelsen bygger på en grundig og gjennomtenkt vurdering. Skriving er et verktøy for tanken. Bevisene blir gjennomgått og avveid på nytt. I alle andre rettssaker enn jurysaker blir et utkast til begrunnelse gjennomgått av samtlige dommere før de tar endelig stilling til resultatet.

Løpende kommunikasjon

Et annet særpreg ved juryordningen er at fagdommerne og jurymedlemmene ikke kan ha direkte kontakt, hverken under forhandlingene i retten eller under juryens rådslagning.

Løpende kommunikasjon under rettssaken sikrer rask og uformell avklaring av eventuelt behov for ytterligere bevisførsel. Og ikke minst gir det mulighet til foreløpig drøfting av vanskelige bevis— og rettsspørsmål. Saken blir bedre opplyst, og forhandlingene blir normalt gjennomført raskere.

Juryen er bundet av fagdommernes lovforståelse, som blir forklart ved et kort foredrag (rettsbelæring) fra rettens leder. Det sier seg selv at en slik enveiskommunikasjon ofte er utilstrekkelig. I tillegg kommer at små nyanser i bevisresultatet kan være avgjørende for om en handling er straffbar. Rettsbelæringen må derfor i en del tilfeller gjøres generell og omfatte flere mulige bevisresultater. Dermed blir det vanskelig for juryen å vite om loven rammer den handlingen som juryen finner bevist.

Blir ikke overkjørt

Når saker blir behandlet med meddomsrett, er alle dommerne likeverdige deltagere. Fagdommerne er opptatt av god og konstruktiv kommunikasjon med legdommerne. Vi opplever ikke at meddommere føler seg overkjørt. Påstander om utilbørlig påvirkning fra fagdommere ved behandling med meddomsrett har ingen støtte i forskningsresultater, men er likevel en seiglivet myte. Slike påstander kan lett bli oppfattet som en grunnleggende mistillit overfor fagdommerne.

Juryordningen ble utformet i en annen tid. 1880-tallet var preget av begrenset tillit til statsmaktene og store forskjeller i utdannelsesnivå, kultur og omgangsformer. Vi har tillit til at meddommere i dag har evne til og ønske om å bli behandlet som likeverdige med fagdommerne.

Nye regler om behandlingen av de alvorligste straffesakene må ta utgangspunkt i de utfordringer domstolene møter i dag. På kort tid er det skjedd store endringer både i kriminalitetsbildet og med hensyn til etterforskningsmetoder. De alvorligste forbrytelsene har ofte et profesjonelt preg. Mange jurysaker gjelder flere tiltalte og mange tiltaleposter. I en sak for Borgarting lagmannsrett var det 109 spørsmål til juryen. Bevisene omfatter i tillegg til mange forklaringer ofte også teledata, regnskaps- og DNA-analyser mv. Informasjonen kan være svært omfattende, og enkelte bevis kan være vanskelig å tolke. Disse utfordringene gjør det nødvendig med løpende kommunikasjon og skriftlig begrunnelse.

Sårbar ordning

Ikke bare tilsidesettelser av juryavgjørelser fører til at jurysaker må behandles på ny. I tillegg kommer at Høyesterett ikke sjelden opphever lagmannsrettens dom på grunn av at det er gjort feil i saksbehandlingen, eller det er oppstått uklarheter om den lovforståelsen som er lagt til grunn. Slike opphevelser har sammenheng med at særreglene for jurysaker er nokså kompliserte, både de regler lovgiver har stilt opp og de som Høyesterett har stilt opp.

Både tilsidesettelse og opphevelse illustrerer at juryordningen er sårbar, i betydningen lite robust. Eventuelle forsøk på mellomløsninger med utgangspunkt i den eksisterende juryordningen vil øke risikoen for enda mer kompliserte særregler og gi økt risiko for opphevelse i Høyesterett.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Etter min oppfatning burde fagdommerne ha respektert og godtatt juryens kjennelse etter at den samvittighetsfullt har vurdert bevisene i seks døgn.

  2. NORGE

    Jensen anker beslutningen om å sette juryens kjennelse til side

  3. NORGE

    Juryene skal fjernes fra norske rettssaler etter nyttår

  4. NORGE

    Elden i anken til Høyesterett: Fagdommerne så bort fra rettsbelæringen

  5. DEBATT

    Ny juryordning

  6. NORGE

    Hva har skjedd og hva skjer videre i Eirik Jensen-saken?