Kronikk

Fettsuging av «bollemus». Beskjæring av «flaggermus». Intimkirurgi øker — og er problematisk | Pernille Nylehn

  • Pernille Nylehn, lege ved gynekologisk avdeling, Haugesund sykehus

Det vanligste intimkirurgiske inngrepet er labiaplastikk, det vil si beskjæring av de små kjønnsleppene. Det er flere problemer knyttet til denne virksomheten, mener lege Pernille Nylehn.

Grensen mellom vestlig intimkirurgi og «mild» omskjæring er hårfin.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det vanligste intimkirurgiske inngrepet er labiaplastikk, det vil si beskjæring av de små kjønnsleppene. Det er flere problemer knyttet til denne virksomheten, mener lege Pernille Nylehn.

Intimkirurgi er blitt mer og mer vanlig, og den hurtigst økende typen plastisk kirurgi i blant annet USA og England. Jeg kjenner ikke til tall fra Norge, men å dømme fra flere artikler den siste tiden, er det en tydelig økning her også.

Helsesøstre og rådgivningstjenester forteller at mange ungdommer tar kontakt med dem og bekymrer seg for om de er normale nedentil, og spør om mulighetene for operasjoner.

Er det et problem? Vi gjør mye rart med kroppene våre. Tatovering, silikon i brystene, fettsuging, oppstramming av magehud.

De som bestemmer seg for å operere underlivet, er voksne mennesker som velger selv, så hvorfor skal noen bry seg?

Jeg, og mange av mine kolleger, bryr oss. Ikke fordi vi er pripne, men fordi det er mange medisinske, etiske og juridiske gråsoner her.

Vulva, området rundt skjedeåpningen. Pernille Nylehn

Se på bildet over. Dette er vulva, det vil si området rundt skjedeåpningen.

Alle strukturene har en funksjon. Klitorisforhuden beskytter det meget følsomme klitorishodet (som tilsvarer penishodet på menn).

De små kjønnsleppene beskytter skjedeåpningen og urinrøret. De er fra naturens hånd ganske foldede og usymmetriske. Noen synes det er vakkert, andre synes det er vemmelig og rotete.

Kjønnshåret (som nesten ingen har lenger – alle barberer seg!) fungerer både som polstring og filter.

Dette er intimkirurgi...

Det vanligste inngrepet er labiaplastikk, det vil si beskjæring av de små kjønnsleppene.

Ellers tilbys fettsuging fra venusberget, korreksjon av klitorishodet («klitorisløft») korreksjon av forhuden til klitoris, av de store kjønnsleppene, og oppstramming av vagina.

For menn tilbys blant annet penisfortykkelse og penisforlengelse.

Det er flere problemer knyttet til denne virksomheten.

... Og dette er noen av problemene knyttet til virksomheten

Leger skal yte god og forsvarlig helsehjelp. Når det gjelder kosmetisk kirurgi er kravene ekstra høye:

Det er behandling som (oftest) ikke er medisinsk nødvendig, og da skal man være sikker på at gevinsten er større enn risikoen.

Og man må ta høyde for at noen kan ha et urealistisk forhold til hva som er normalt, og hva man kan oppnå med en operasjon.

Det er også strenge regler for hvordan man kan markedsføre kosmetisk kirurgi, spesielt skal man ikke komme med ladede eller normative påstander.

Når en klinikk for eksempel skriver at noen kjønnslepper er «for store,» «for små,» «avvikende» eller «skjemmende,» eller bruker ord som «bollemus» og «flaggermus,» bryter de faktisk markedsføringsreglene.

Pernille Nylehn

Jeg lurer også på hvilken standard de bruker når de sier at kjønnslepper er for store og for små.

Jeg har sett flere tusen underliv, og det eneste jeg vet sikkert er at det er vanvittig mange variasjoner. Så mange at å definere hva som er normalt nesten er absurd.

Pernille Nylehn er lege ved gynekologisk avdeling

Jeg må også si at det er uhyre sjelden jeg ser et underliv og tenker «oi … denne dama trenger hjelp» (selvfølgelig unntatt de som har en sykdom eller skade).

Komplikasjoner kan ødelegge både dagligliv og seksualliv

At tusenvis skulle ha så avvikende underliv at de trenger en operasjon, stemmer overhodet ikke med det jeg ser i mitt daglige virke.

Jeg mener plastiske kirurger har et spesielt ansvar når de tilbyr intimkirurgi.

Det er operasjoner som ikke kan gjøres om, i et område som er svært følsomt, både fysisk og psykologisk. Og hvis det oppstår komplikasjoner kan det være ødeleggende både for dagligliv og seksualliv.

Smal grense mellom intimkirurgi og kjønnslemlestelse

Er det lovlig? Straffeloven § 284 forbyr inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader det eller påfører det varige forandringer. Samtykke fritar ikke for straff (min utheving).

Loven ble skrevet med tanke på kjønnslemlestelse (heretter kalt FGM – female genital mutilation). Men grensen mellom FGM og intimkirurgi kan være meget smal.

Se på plansjen igjen.

Vulva, området rundt skjedeåpningen. Pernille Nylehn

Ved intimkirurgi opererer man blant annet på de små kjønnsleppene, klitorisforhuden, og selve klitorishodet (klitorisløft). Ved de «mildeste» (og vanligste) formene for FGM fjerner man klitorisforhuden og/eller de små kjønnsleppene, og ofte klitorishodet. Akkurat det samme området, akkurat de samme strukturene.

Bortsett fra at ingen norsk kirurg vil finne på å amputere klitorishodet, er det vanskelig å se hvor grensen går.

Og hva hvis en voksen somalisk kvinne kommer til en norsk privatklinikk og ber om å få fjernet klitorisforhuden og labia minora? Vil kirurgen avvise henne fordi … ja, fordi hva?

Det kan synes som den viktigste forskjellen på vår vestlige intimkirurgi og det vi definerer som lemlestelse, er intensjonene bak, og om pasienten samtykker eller ei.

Men hva er intensjonen bak FGM? Dels er det å kontrollere kvinners seksualitet – omskjæring forbindes med kyskhet og renhet. Men det handler også om estetikk:

I de samfunnene hvor FGM er vanlig, synes både menn og kvinner at et naturlig underliv er stygt og rotete. Alle disse foldene og krinklene, små kjønnslepper som tyter ut mellom de store… Er det noen som får assosiasjoner til vestlige kvinners ønske om å stusse de uregjerlige kjønnsleppene?

Er det på tide å se på lovverket en gang til?

Risikoen for komplikasjoner er naturligvis størst ved primitiv kjønnslemlestelse begått under usterile forhold i en bakgård, men den er absolutt til stede også for operasjoner som foregår i pene norske klinikker.

Jeg har sett flere tusen underliv, og det eneste jeg vet sikkert er at det er vanvittig mange variasjoner, skriver Pernille Nylehn. Ane Hem

Går det riktig galt, kan konsekvensene av intimkirurgi også bli mutilerende. Går det ikke fullt så galt, kan man sitte igjen med et «pent» underliv, men med arr som gir nedsatt følsomhet og/eller kroniske smerter, noe som neppe er befordrende for seksuallivet.

Jeg setter ikke likhetstegn mellom FGM og intimkirurgi. Det jeg prøver å belyse, er at grensen mellom «mild» omskjæring og vestlig intimkirurgi er så hårfin at den er mer symbolsk enn reell.

Jeg vet ikke om politikerne er klar over dette, men kanskje er det på tide å se på lovverket en gang til?

En utfordring til intimkirurgene — hjelp de som lider

Til slutt en utfordring til leger som driver med dette.

Dere sier at kvinnene dere opererer, ofte har helseplager på grunn av sine «avvikende» underliv, som gnagsår av gymtøy, problemer med sex etc.

Hvis dere virkelig ønsker å hjelpe kvinner med helseproblemer, hva med å markedsføre seg overfor dem som er ødelagt etter kjønnslemlestelse?

Det er mange av dem, og de lider. Men de er kanskje ikke så kjøpesterke?

Pernille Nylehn blogger på perpelle.net, hvor du kan lese en lengre utgave av denne kronikken

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Intimkirurgi
  2. Omskjæring
  3. Helse
  4. Forbrukerspørsmål

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Å sammenligne intimkirurgi utført i Norge med kjønnslemlestelse er svært kritikkverdig | Amin Kalaaji

  2. KRONIKK

    Kronikk: NRK-programmet «Innafor» er ikke innafor. Hvor er varseltrekanten?

  3. KRONIKK

    Du er 20 og kommer med lukten av diesel. Det er sent på natten og du har kollidert i en fjellvegg.

  4. KRONIKK

    «Blir vi bedre enn Sverige, vil vi trolig være svært nær verdenstoppen i behandlingen av alle kreftformer»

  5. KRONIKK

    Sykehus og fastlege må styres samlet

  6. KRONIKK

    Uten at nordmenn flest er klar over det, sitter landet vårt på en ny ettertraktet råvare