Kronikk

Trusselen ved terrortrusler: Ubegrunnet frykt fører til unødvendige tiltak

Kjemper man mot trusler som ikke finnes, svekker man evnen til å kjempe mot reelle farer, mener Sondre Lindahl.

Justisminister Anders Anundsen, PST-sjef Benedicte Bjørnland og fungerende politidirektør Vidar Refvik under en pressekonferanse torsdag, hvor det ble underrettet om en terrortrussel mot Norge. Med utgangspunkt i det som fremkom av pressekonferansen gir det lite mening å knytte Syria-konflikten til et potensielt angrep mot Norge, mener kronikkforfatteren. Heiko Junge/NTB Scanpix

  • Sondre Lindahl

Det er naivt å tro at Norge aldri vil være et mål for personer eller organisasjoner som har til hensikt å ramme norske interesser. Det er derfor betryggende å vite at sikkerhetstjenesten tar de nødvendige grep for å forhindre et potensielt angrep.

Dessverre er debatten angående terrortrusseler preget av spekulasjoner og manglende kunnskap om terrorisme.

Syria-spekulasjonen gir lite mening

På bakgrunn av at norske statsborgere har reist til Syria for å kjempe for ulike opprørsgrupper, antas det at disse kan komme tilbake til Norge med den hensikt å ramme norske interesser.

DSC_5519800x53021-1LUQ7v2OJm.jpg

Det sees etter potensielle sammenhenger, og deltakelse i Syria passer tilsynelatende godt med motivasjon til å gjennomføre et terrorangrep her hjemme.Selv om det ikke finnes enighet om en definisjon av terrorisme, er alle enige om at kjernen i terrorisme er at det utøves politisk vold for å kommunisere et politisk budskap.

Tar vi situasjonen slik den ble beskrevet på pressekonferensen av PST og Justisministeren, gir det lite mening å knytte konflikten i Syria til et potensielt angrep i Norge.

Sammenheng mellom politiske mål og terrorangrep

  1. september var bare det siste angrepet i en voldsspiral mellom Al-Qaida og USA som hadde pågått gjennom hele 90-tallet. Bombene i London og Madrid ble plassert som en voldelig protest mot Storbritannia og Spanias involvering i Irak.

En grundig studie gjennomført i USA på slutten av 90-tallet, fant at hvert terrorangrep mot amerikanske interesser de siste hundre årene kom som direkte resultat av landets intervensjoner i andre land. Det var altså en sammenheng mellom rent politiske mål og terrorangrep.

Fra et analytisk standpunkt er det svært vanskelig å se hva en opprørsgruppe i Syria skulle tjene på å angripe et mål i Norge.

Noen trekker fram at ISIL kan være involvert i ulik grad. Det virker likevel svært usannsynlig at de skulle sette av ressurser for å angripe et mål i Norge når de har hendene fulle i Irak, og når det utvilsomt finnes langt flere attraktive mål i andre land, som også vil gi mer publisitet.

Religion spiller mindre rolle

«Krigen i Syria har minnet oss om hvordan alle kan bli et terrormål med mindre de har den absolutt rette tro», er hvordan eksperter og enkelte i media har beskrevet situasjonen.

Religiøst inspirert retorikk skremmer og gir inntrykk av ekstremisme

Det er vanskelig å følge en så enkel argumentasjon. Man kan kanskje forsøke å knytte trusselen til en konflikt mellom ekstreme islamister og vestlige land, men den argumentasjonen er ytterst tvilsom og ikke støttet av forskning. Om noe så viser forskning på emnet at religion spiller en langt mindre rolle enn det man får inntrykk av.

For sekulære land som Norge, er det ikke overraskende at religiøst inspirert retorikk skremmer og gir inntrykk av ekstremisme.

I islam eksisterer ikke det samme skillet mellom religion og politikk, og ulike gruppers retorikk er nødvendigvis preget av et religiøst budskap.

Problemet med denne typen argumentasjon er at det skaper en fryktkultur — som langt på vei er ubegrunnet.

Ubegrunnet frykt fører til unødvendige tiltak

Terrorisme er ikke en eksistensiell trussel som det ble gitt inntrykk av etter 11. september. Setter vi terrotrusselen i perspektiv, ser vi at nesten alle terrorangrep skjer i områder hvor det er pågående konflikter. I tillegg er risikoen for å dø av et lynnedslag, eller drukne i badekaret, større enn risikoen for å dø i et terrorangrep.

Risikoen for å dø av et lynnedslag er større enn risikoen for å dø i et terrorangrep

Jeg sier ikke her at et potensielt angrep er umulig. Det vil alltid finnes personer som vil skade andre, og noen av disse kan også finne ekstra motivasjon i religion eller en konstruert konflikt mellom islam og vestlige land. Det er derfor viktig at vi har institusjoner på plass som kan håndtere potensielle trusler.

Men debatten rundt bekjempelse av terrorisme ender ofte i en sitausjon hvor det blir hevdet at et angep i fremtiden er uungåelig. Resultatet er en fryktkultur som gjør at myndighetene iverksetter en rekke tiltak som man ikke har bevis for fungerer eller er nødvendig.

Hvor mye sikkerhet er for mye?

Økt overvåkning i et samfunn kan kanskje føre til flere arrestasjoner av potensielle terrorister eller sørge for tidlig inngripen i situasjoner hvor man er redd for radikalisering av unge mennesker. Problemet oppstår når man stiller dette opp mot vernet av individets frihet. Er innskrenkning av personvernet akseptabelt hvis det kanskje fører til lavere terrortrussel?

Er innskrenkning av personvernet akseptabelt hvis det kanskje fører til lavere terrortrussel?

Snowden-avsløringene viste at flere land, med mål om å bekjempe terrorisme, har innført lover og regler som helt klart angriper individets frihet og rettigheter. Tilhengere av en liberal politikk bør være meget oppmersomme på denne utviklingen.

Samfunnet som helhet må komme fram til hvor mye overvåkning og andre sikkerhetstiltak som er akseptabelt for å bekjempe en trussel som er langt mindre enn det man får inntrykk av.

Vi trenger mer kunnskap og mindre spekulasjon

Det er viktig at de rette instansene i Norge er oppmerksomme på radikalisering, og på muligheten for at enkelte individer eller grupper har som mål om å utføre et terrorangrep.

Enda viktigere er det at man klarer å sette terrorisme og trusselen den utgjør for Norge i perspektiv, og unngår en antiterror-politikk som unødvendig svekker personvernet og individets frihet.

Kamp mot hypotetiske trusler svekker evnen til å ta tak i reelle trusler

For å få til dette trenger vi kunnskap og refleksjon vedrørende terrorisme, ikke fryktskapende spekulasjoner.

Vi må avstå fra en tilnærming til bekjempelse av terrorisme der vi ender opp som Don Quijote, i en håpløs kamp mot hypotetiske trusler som svekker evnen til å ta tak i de reelle truslene.

Les mer:

  1. Les også

    Terrorister er farlige, muslimer er ikke

  2. Les også

    Derfor er Norge et terrormål

  3. Les også

    En øvelse i dobbeltkommunikasjon

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Ekstremisme
  3. Forskning og vitenskap
  4. Syria
  5. Terror

Relevante artikler

  1. NORGE

    PST: Den mest alvorlige terrortrusselen i 2019 vil fortsatt komme fra ekstreme islamistiske grupper

  2. DEBATT

    Paris-drapene kan tyde på at IS er i ferd med å skifte strategi | Franck Orban

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Kampen mot terror blir langvarig

  4. KRONIKK

    Europa har ikke vunnet krigen mot terror

  5. KRONIKK

    Bekjempelse av høyreekstrem terror krever andre metoder enn forebygging av negative holdninger hos folk flest

  6. POLITIKK

    Erna Solberg: – Et svekket IS gir økt terrorfare