Kronikk

Kjære Tim Whewell, beskyttelse av barn er midt i hjertet av norsk kultur | Ben McPherson

  • Ben Mcpherson

Du sier at norske foreldre stadig har mer mistillit til staten. Jeg klarer ikke å finne noe hold i denne påstanden, skriver kronikkforfatteren i et åpent brev til Tim Whewell (bildet). Foto: Skjermdump/BBC/Norway's Silent Scandal

Åpent brev til Tim Whewell, BBC.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

  • Ben McPherson er en britisk TV-produsent og skribent bosatt i Oslo.

Kjære Tim Whewell,

Dokumentaren din, «Norway’s Silent Scandal», har forårsaket en del bråk her.

Du ser på dommen mot psykiateren som i 20 år var sakkyndig i barnevernssaker. Du sier at norske medier ikke har reagert tilstrekkelig når det gjelder denne mannen og hans harddisk full av barnepornografi. Og du peker med rette på at mannen hadde en ekspertrolle i saker som omhandlet familier – ofte innvandrerfamilier – som ble fratatt barna sine.

Du er en årvåken og rettferdig journalist, og det er riktig å stille disse spørsmålene.

La meg først få sagt at jeg rir flere hester her. Jeg er far til to norske barn. Jeg har innvandret til Norge. Og jeg er gift med en som jobber for Bufdir.

Før det var jeg også BBC-produsent, så vi deler en felles bakgrunn når det gjelder presseetiske verdier.

Må vurderes på nytt

Dette er vi enige om: Norge burde så kjapt som mulig se på sakene der denne psykiaterens anbefalinger førte til omsorgsovertagelse av barn.

Å konkludere med at det ikke finnes grunnlag for dette er i beste fall selvtilfreds og i verste fall antidemokratisk.

Les også

Sakkyndig psykiater dømt for nedlasting av overgrepsfilmer: Departementet ønsker ikke å gjennomgå sakene på nytt

Så altfor ofte fører tilliten som nordmenn har til hverandre og sine institusjoner, til at institusjonelle feil og mangler tilgis eller ses bort fra. Selv om intensjonen ikke er korrupt, kan det fort få en korrumperende påvirkning på livet her.

Du kommer med viktige poenger om åpenhet i det norske barnevernet. Så hvorfor gir argumentene dine og eksemplene du bruker for å illustrere dem, meg en emmen smak i munnen?

Ben McPherson. Foto: Thomas Bjørnflaten

Du angriper en organisasjon som gjør mer godt enn vondt. Det kan i seg selv være en god ting, for institusjoner – spesielt de som skal ta vare på barn – må være solide, kanskje til og med robuste, som de sier på institusjonsspråket. De skal rettferdiggjøre sin eksistens.

Men i fravær av viktige kontekstuelle detaljer, risikerer du å pushe et narrativ som forårsaker stor skade.

Jeg skulle ønske du hadde påpekt at det skal gode grunner til for at barn fjernes fra foreldrene sine. Det er visst som oftest grov vold, seksuelt misbruk, psykiske problemer eller rus. Informasjonen er tilgjengelig for alle.

Barnevernet skal steppe inn og modifisere foreldrenes oppførsel, og for de aller fleste betyr dette hjelp, ikke fratagelse av barna.

Omsorgsovertagelse skjer for under to av ti barn som mottar barnevernstiltak, og kun i svært alvorlige tilfeller.

Lite diskutert?

Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan si at barnevernet ikke diskuteres og debatteres i mediene?

Enkle nettsøk ville vist deg at det ikke stemmer. Det er 3433 artikler som refererer til barnevernet i denne avisens digitale arkiver, for eksempel, hvorav 320 av dem ligger i debattdelen og 740 blant meninger. Det samme mønsteret finner en på NRK og andre store nyhetssider.

Sant nok uttrykker ikke artiklene så ofte harnisk. Tradisjonelle norske medier er fundert på gjennomtenkte debatter, og målet er ofte konsensus. Avisene «outer» ikke folk og tropper ikke opp i bakholdsangrep hos pedofile, overskriftene skriker ikke. Derfor eksponeres vi for mindre rennesteinsjournalistikk og flere ord.

Les også

Her avgjøres skjebnen til åtte måneder gamle Lukas

Men i kommentarfeltet har vi en annen historie: Debatten går en kule varmt, med alt fra rettmessig harme og indignasjon til drapstrusler. Det er vanskelig ikke å tro at du ville visst dette dersom researcherne dine hadde gravd litt dypere.

Så har vi sosiale medier. Jeg fant filmen din via Facebook på en side som heter «Stop Barnevernet in Norway». Dette var en internasjonal side, og jeg fant rundt 70 anti-barnevernet Facebook-sider kun på norsk med alt fra 10 til 18.000 medlemmer. Barnevernet blir mye diskutert, og både beslutninger og arbeidsmetoder blir tungt debattert.

Et tryggere samfunn

Som far i Norge vet jeg at mine barns rettigheter trumfer mine egne. Hvis mine naboer eller min sønns skole mistenker at jeg behandler dem dårlig, så vil barnevernet kontakte meg. Men sånn burde det vel være, eller? Barna mine er mindre enn meg og trenger bedre beskyttelse.

Et lite eksempel fra eget liv: Vi misset ved en feil en tannlegetime til fireåringen og fikk etter hvert beskjed om at tannlegen ble bekymret om hun ikke hørte fra oss innen ti virkedager. Full panikk! Det er ikke rart at en utenlandsk journalist kanskje ikke får med seg at seks av ti norske tannleger har sendt bekymringsmeldinger til barnevernet.

Les også

Hver tredje tannlege har unnlatt å melde fra til barnevernet når de mistenker omsorgssvikt

Beskyttelse av barn er midt i hjertet av norsk kultur, og det bekymrer meg at du aldri klarte å være tydelig på dette veldig enkle og forståelige prinsippet: Barn i Norge er født med rettigheter. Når barnas rettigheter står i konflikt med foreldrenes rettigheter, blir barnas rettigheter de viktigste. Dette er spesielt sant når det gjelder vold og vanskjøtsel.

Hvis du synes den norske holdningen virker ekstrem eller obskur, kan jeg jo påpeke at det er fordi landet i 1991 implementerte FNs barnekonvensjon. Den samme konvensjonen er ratifisert av de fleste FN-land (men ikke USA).

Norge tar den så alvorlig at hvis den kommer I konflikt med andre lover, så har den presedens.

Så man kan faktisk si at Norge setter internasjonale lover om barnebeskyttelse over eget lovverk. Få andre land har gått like langt.

Konvensjonen sier at barn har en rett til å bli beskyttet fra vold. De har også rett til medbestemmelse og til å bli lyttet til i saker som angår dem. Barns syn på forholdet til sine egne foreldre skal bli tillagt en god del vekt når det blir bestemt hva som skal skje videre i sakene deres.

Oppdragervold

Jeg gikk på skole i Skottland på 1970- og 80-tallet – en tid der britiske lærere rutinemessig bedrev fysisk avstraffelse av barn. Min venn så en kvinnelig lærer knekke medelevens håndledd med et lærbelte.

Norge hadde på denne tiden allerede forbudt slik avstraffelse, både hjemme og i skolen.

Og selv om det ikke lenger er lov for lærere i Storbritannia å banke elevene sine, gjelder ikke den samme begrensningen for britiske foreldre. Merkelig nok, i og med at Storbritannia skal ha implementert barnekonvensjonen.

Les også

Ben McPherson: Respekten barn nyter i Norge får meg til å skamme meg over hva mitt eget land tillater.

Storbritannia aksepterer et nivå av oppdragervold fra voksne mot barn som er helt uakseptabelt her i Norge: Du kan slå barnet ditt så lenge det ikke setter merker, så lenge det er under halshøyde, så lenge du unngår skrittet og så lenge du ikke lager blåmerker eller flerrer i huden.

Det finnes ikke noen slik rettighet her i Norge. Her blir påstander om vold mot barn – med rette – tatt veldig alvorlig.

Mild vold

Jeg tror du brukte uttrykket «mild fysisk straff» i en versjon av programmet ditt. Men etter norske standarder skiller man ikke på «mild fysisk straff» overfor barn. Vold er liksom vold. Britiske foreldre hevder ofte at de klapser «men kun i kjærlighet». Forskningen støtter nordmennene her: Det finnes ikke forskning som sier at det fungerer positivt å slå barn som ledd i oppdragelsen, men masse bevis på at det forårsaker skade som kan følge barna videre i voksenlivet.

Vanlige nordmenn skjønner dette. Slår du ungen din på supermarkedet, vil folk komme bort og kreve at du slutter. Kanskje de også ringer politiet. Eller barnevernet. Det er fremdeles et Samfunn her. Jeg har selv sett det.

Selvsagt kan lovverk være mangelfullt eller brukes feil, og det er klart at folk bryter loven innenfor husets fire vegger. En gang skrøt taxisjåføren jeg satt på med av at han banket ungene sine og truet dem til å dekke over. Men i det store og det hele fungerer nulltoleransen.

Still de spørsmålene som trengs. Men prøv å ikke komme med grunnløse påstander om et system som i det store og hele beskytter barn

Det norske samfunnet er i mindre grad fundert på vold enn det britiske. Gatene i Oslo er tryggere enn gatene i Edinburgh eller London. Drapsprosenten her er 0,51 pr. 100.000 innbyggere. I Storbritannia er den det dobbelte.

Representative eksempler?

Du sier at norske foreldre stadig har mer mistillit til staten. Jeg klarer ikke å finne noe hold i denne påstanden ut over det Cecilia og Inez i filmen hevder, og begge har mistet omsorgen for sine barn.

Uavhengig av om barnevernet var for ivrig i disse to sakene, så er det vel ikke spesielt påfallende at de er skeptiske til tjenesten?

Når det gjelder statens rett til å holde barn borte fra foreldrene, sier du at «Inez er kun én av mange foreldre som er sjokkerte etter beslutningen». Hvordan vet vi det?

Noen tall – og kanskje en kilde – kunne vært nyttig her.

Du forklarte ikke ordentlig at barnevernet i de fleste tilfeller jobber med familiene slik at barna ikke skal trenge å flytte. Systemet investerer jo tross alt enorme ressurser i å lære foreldrene det de mangler. Da er det vel ikke særlig sjokkerende at systemet fungerer dårligere i sakene der foreldrene nekter å ta imot den hjelpen.

Økt internasjonal kritikk

Det er sant som du sier at Norge står overfor økt internasjonalt press når det gjelder barnevern. Men her hadde det vært greit med kontekst.

Du nevnte ikke noe om at den sinteste kritikken har kommet fra Øst-Europa, som foreldrene i flere av de mest diskuterte sakene har kommet fra. Beskyldninger fra interesseorganisasjoner i utlandet hagler, og barnevernsansatte får ikke tatt til motmæle fordi de har taushetsplikt.

Protestene har ofte kommet fra grupper koordinert fra Romania, Polen, Russland og Tsjekkia. De hevder at tradisjonelle familier og kristne evangelikanere blir urettferdig angrepet av barnevernet. Dette kommer ofte sammen med en oppfatning om at deres «rett» til å slå ulydige barn ikke respekteres av norske myndigheter. Barnas rett til ikke å bli slått ignoreres glatt (du husker den barnekonvensjonen, ikke sant?).

Fra mild vold til drapstrusler

Denne kampanjen om retten til å påføre 'mild fysisk avstraffelse’ har ført til dyptgående fiendskap mot folk som jobber i barnevernet og organisasjoner som har med dem å gjøre.

Når de utenlandske kampanjene er på sitt mest voldsomme, blir folk i randsonen av dette utsatt for hat og drapstrusler. De fleste kommer fra utlandet. Du har nok, som journalist, opplevd å få drapstrusler. Det har jeg også. Det er ikke noe gøy.

Jeg mener selvsagt ikke at barnevernssaker ikke skal granskes. Men din store påstand ser ikke ut til å ha fundament. Hvis det er en skandale innenfor det norske barnevernssystemet, er den langt fra «silent», situasjonen blir tungt debattert og diskutert.

Det er godt at du også har kastet deg inn i debatten. Jeg skulle bare ønske at du ikke – uten viten og vilje – næret et narrativ om at Norge er anti-familie og anti-kristendom.

Så still de spørsmålene som trengs. Men prøv å ikke komme med grunnløse påstander om et system som i det store og hele beskytter barn, og prøv å ikke ukritisk bidra til et klima som fører til at vanlige mennesker blir drapstruet bare fordi de prøver å gjøre jobben sin.


På Twitter: @TheBenMcPherson

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barnevern
  2. BBC
  3. Norge
  4. Familie

Relevante artikler

  1. NORGE

    Barneminister Ropstad om kritikerne av barnevernet: – Håper jeg som KrF-er og kristen kan bidra til å bygge ned barrierene

  2. NORGE

    Barneministeren: – Norsk barnevern går foran. Andre land vil komme etter oss.

  3. KRONIKK

    Norge burde etterleve barnekonvensjonen i langt større grad

  4. A-MAGASINET

    De ble fratatt omsorgen for fire barn. Etter to år og to seire i retten, er familien gjenforent. Men barnevernet står på sitt.

  5. KRONIKK

    Hva er sannheten om det norske barnevernet?

  6. DEBATT

    Propaganda eller realiteter om norsk barnevern?