Kronikk

Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene. | Kronikk av freds- og menneskerettighetssentrene

  • Guri Hjeltnes
    Direktør ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)
  • Audun Myhre
    direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter
  • Ana Perona-Fjeldstad
    direktør, the European Wergeland Centre
  • Christian Wee
    direktør, Falstadsenteret
  • Alfredo Zamudio
    direktør, Nansen Fredssenter
  • Eystein Markusson
    direktør, Narviksenteret
  • Jostein Hole Kobbeltvedt
    Daglig leder, Raftostiftelsen

Gjenstander og emblemer Anders Behring Breivik utstyrte seg med for terrorangrepet er utstilt på 22. juli-senteret i Oslo. 77 mennesker mistet livet, flere titalls skadet. I tillegg ble et stort antall personer påført psykiske lidelser. Foto: Hampus Lundgren / VG

Demokratiet tåler uenighet og ubehagelige synspunkter, men er sårbart for løgnens innebygde destruktive kraft. Det har 22. juli for alltid lært oss.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten har i sommer avdekket en rekke eksempler på at overlevende etter 22. juli-terroren utsettes for sjikane, hatmeldinger og drapstrusler. Hatet fra Utøya lever fortsatt.

Dybden i hatet og råskapen i truslene overgår vår fatteevne.

Hvor kommer dette hatet fra? Hvilke konsekvenser har det for demokratiet? Og hvordan kan vi, som enkeltmennesker og samfunn, bekjempe det?

Noen få av meldingene tidligere AUF-leder Eskil Pedersen mottar, gjengitt i A-magasinet.

Breiviks massedrap var en vekker for mange. Terrorhandlingene, og innsikten i gjerningsmannens tankemønstre gjennom hans manifest og rettssaken, gjorde det umulig å lukke øynene. Det ble åpenbart at vi manglet kunnskap om utbredelsen av høyreekstreme ideer og hvordan de kommer til uttrykk i dag.

Ny forskning, blant annet fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Senter for ekstremismeforskning (C-REX) og Politihøgskolen, viser at aktiviteten på flere høyreradikale og høyreekstreme fora har økt de siste årene. På disse nettsidene blir muslimer og innvandrere ensidig fremstilt som kriminelle, overgripere, terrorister og trygdesnyltere.

Den hatefulle debatten dreier seg ikke bare om innvandrere, men også om norske medier, politikere og myndigheter som ofte blir omtalt som forrædere og landssvikere.

Les også

Deler av offentligheten er blitt en slagmark. Jeg er redd vi bare har sett begynnelsen, skriver Knut Olav Åmås.

Fra konspirasjonsteorier til hatprat

Mye av dette hatet kobles også til konspirasjonsteorier. Slike forestillinger florerer på norske nettsteder og debattråder, om muslimsk overtagelse, om «den jødiske lobby», og om «den politisk korrekte eliten».

Dette er noen av de gruppene som blir anklaget for å undergrave vår kulturarv og ødelegge det norske samfunn. Det var nettopp slike forestillinger som motiverte Breivik til å begå sine uhyrlige handlinger.

Ideene er ikke nye. Det går en lang, historisk linje fra dagens hatprat til konspirasjonsteorier som florerte på 1800- og 1900-tallet. Den nazistiske antisemittismen bygget også på myten om en jødisk verdenssammensvergelse.

Den klassiske konspirasjonsteorien setter gjerne opp to former for fiendebilder:

Det er den «ytre» fienden, som invaderer og truer samfunnet utenfra, og den «indre» fienden, som utgjør en skjult, nedbrytende kraft som har infiltrert samfunnet og opptrer som fiendens hemmelige allierte.

Konspirasjonsteorier får en dramatisk ny og vanskeligere dimensjon når politikere er sendebud.

Les også

Undersøkelse: Frp-politikere er mest utsatt for hat, trusler og fysiske angrep

Hatobjektet Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet, med blant andre mediene, barnevernet og NAV som medsammensvorne, blir særlig utpekt som en slik indre fiende. Partiet er ikke til å stole på og lyver om sine egentlige, onde motiver. De løper fiendens ærend og bidrar slik til å undergrave norsk kultur og verdier. Det faktum at Breivik gjorde Arbeiderpartiets kommende politiske elite til sine ofre, viser hvor viktig rolle han og hans meningsfeller tillegger Arbeiderpartiet.

Konspirasjonsteorier er besnærende. De presenterer enkle forklaringer på komplekse spørsmål. For den troende gir de følelsen av å tilhøre en «klartseende» elite. De maner frem bildet av et Norge som i hemmelighet er okkupert av onde makter, støttet av en forrædersk elite, og kan dermed legitimere vold og terror som «motstandshandlinger».

Slike forestillinger har imidlertid ofte en vag og antydningsvis form og ytrer seg gjerne som «konspirasjonssnakk». Deltagelse i debattrådene er i utgangspunktet lite forpliktende. Men velger man å forbli innenfor disse nettfellesskapene, vil totaliteten av den konspirasjonsteoretiske forestillingsverden gradvis tre frem.

Les også

Han sender drapstrusler og hatmeldinger til Utøya-ofre: – Hensikten er at det skal være belastende

Rask og eskalerende spredning

I sin nyttårstale i år advarte statsminister Erna Solberg om at konspirasjonsteorier og falske nyheter sprer seg lettere i dag enn tidligere.

For 15–20 år siden var rasistiske, nasjonalistiske og fremmedfiendtlige strømninger synlige på gaten, i form av voldelige ungdomsgjenger og nynazistiske skinheads. I dag sprer ideene seg i lynfart på internett, sosiale medier og i medienes kommentarfelt. De når på den måten ut til et bredt publikum.

Bør vi være bekymret for at oppblomstringen av hatytringer på nett kan føre til økt bruk av vold i det norske samfunnet?

Forskningen har foreløpig ikke vist noen tydelig sammenheng mellom ytre høyres nettaktivisme og deres evne til å mobilisere «i den virkelige verden». Som Anki Gerhardsen skrev i Aftenposten 6. august, må vi ikke gi mennesker som vurderer å engasjere seg i samfunnssamtalen et inntrykk av at dødstrusler automatisk følger med på kjøpet.

Samtidig er det trekk ved nettaktivismen som er bekymringsfull. Konspirasjons- og hatpratet på nettet kan nok en gang inspirere noen til å omsette truende og hatefulle ord til handling. Vi har et alvorlig, demokratisk problem dersom vanlige borgere, unge nye stemmer, politikere og samfunnsdebattanter blir truet til taushet av tastaturkrigerne.

Den offentlige debatten blir ikke lenger et gode med vårt demokrati, men en fare for enkeltmennesker å ta del i.

Imens lever ofrene fra Utøya med at nett-terroriseringen fortsetter. De som mest av alt trenger trygghet og ro, blir hver eneste dag minnet om at det hatet som drev gjerningsmannen fortsatt finnes.

Les også

Det er mulig å gjøre noe med hat på nettet. Men da må vi holde nummenheten på avstand, mener kulturredaktør Sarah Sørheim.

Hvordan bekjempe hatet?

Hva kan vi som enkeltmennesker og samfunn gjøre for å bekjempe dette hatet?

Helt grunnleggende må enkeltmenneskets ukrenkelige verdi slik det er formulert i menneskerettighetserklæringen, stadig understrekes. Vi som arbeider med å fremme menneskerettigheter, fred og demokrati har en viktig rolle her. Med forskning og formidling av kunnskap, særlig i møte med skoleelever og studenter, bidrar vi til toleranse, mellommenneskelig forståelse og kompetanse om menneskerettigheter.

Statsministeren har pekt på hvor viktig det er at barna våre lærer seg demokratiets verdier og spilleregler. Særlig i en tid der falske nyheter og konspirasjonsladede forestillinger så lett sprer seg.

Det midlertidige minnesmerket i Regjeringskvartalet vitner om tapte, unge liv. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Demokratiet og det offentlige rom må forsvares. Vi har alle et ansvar for å bidra til at det offentlige ordskiftet foregår på en konstruktiv og anstendig måte, slik at ingen skremmes bort fra å delta. Det kan i sin ytterste konsekvens føre til at vi ikke lærer noe av historien, fordi sentrale tidsvitner ikke tør å stå frem med sine opplevelser.

Alle politikere i vårt land har et særlig ansvar for å ta tydelig avstand fra hatytringer av alle slag og ikke gjøre seg til talsperson for konspirasjonsteorier. Demokratiet tåler uenighet og ubehagelige synspunkter, men det er meget sårbart for løgnens innebygde destruktive kraft. Det har 22. juli for alltid lært oss.

Freds- og menneskerettighetssentrene inviterer til debatt om disse spørsmålene under Arendalsuka, tirsdag 14. august.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Falske nyheter
  2. Demokrati
  3. Radikalisering
  4. 22. juli
  5. Kronikk

Flere artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Knut Olav Åmås: Deler av offentligheten er blitt en slagmark. Jeg er redd vi bare har sett begynnelsen.

  2. DEBATT
    Publisert:

    Lærer advarer: Konspirasjonsteorier fra internetts mørkeste kroker har inntatt klasserommet

  3. MENINGER
    Publisert:

    Det er mulig å gjøre noe med hat på nettet. Men da må vi holde nummenheten på avstand.

  4. POLITIKK
    Publisert:

    Ordførerbrannen i Sandefjord skiller seg ut. – Brutalt, sier ekspert på politikerhat.

  5. A-MAGASINET
    Publisert:

    – Mye tyder på at hatet er blitt mer intenst og at det er blitt mer sjikane

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Samehets: ufarlig grums eller en trussel mot demokratiet?