Kronikk

Problemet med harde pakker under treet | Arne Svingen

  • Arne Svingen
    forfatter

Vi må la alle få innsyn i troverdige utlånslister fra norske skolebibliotek som viser hva ungene leser når de velger uten vokseninnblanding, mener forfatter Arne Svingen. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: diignat / Shutterstock / NTB scanpix

Vi må våge å diskutere litteratur på gutters premisser.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Det er jul og tid for harde pakker under treet. Særlig gir mange voksne bort gaver som skal få de oppvoksende slekter til å bli gode lesere. Men noe skjer. For mange av disse ungene legger umiddelbart bort bokgavene til fordel for spill og serier.

Ikke et vondt ord om gaming, men kan det hende at det er de gale bøkene som ligger innpakket under treet? Og hvorfor er det særlig guttene som er blitt de store lesevegrerne?

Guttene i dette landet sliter

La oss starte med noen fakta: På ungdomsskolen ligger jentene karaktermessig foran guttene i alle fag bortsett fra gym. Men forskjellen er størst i norsk, faget der man skal bli gode til å lese og skrive, hvor jentene har 4,2 i snitt og guttene er nede på 3,5.

Forfatter Arne Svingen

Den siste PIRLS-undersøkelsen viser gledelig lesefremgang for norske femteklassinger, men jentene har aller størst fremgang og ligger i snitt et halvt år foran guttene. Det er dobbelt så mange gutter som jenter på lavt mestringsnivå.

Sannheten er at guttene i dette landet sliter med den ene tingen som vi er sikre på at de vil trenge mer og mer ettersom tradisjonelle yrker blir automatisert og robotisert. Forskere mener at så mange som 900.000 norske arbeidsplasser vil forsvinne de neste 20 årene. Du kommer rett og slett ikke langt i vårt samfunn uten at du behersker å lese og skrive.

«De leser da en del på nettet»

En ting er den ugunstige avstanden mellom kjønnene, en annen ting er hva det gjør med gutters selvtillit og evne til å tilegne seg viktig informasjon i samfunnet. De leser da en del på nettet, er det alltid noen som sier. Men hvis de ikke leser mer enn korte nettekster, vil de dessverre mangle den narrative tråden som er så viktig for å beherske språket.

Gjennom å lese en bok bygger man opp utholdenheten til å absorbere ord over et lengre tidsrom. Dette utvikler et barns hjerne, og forskere mener at mengden man har lest frem til 16-årsalderen er den beste indikasjonen på fremtidig akademisk suksess.

Les også

Cecilie Winger: Sakprosa for barn er trolig den viktigste sjangeren for gutters leseferdigheter. Nå er den utryddingstruet

Min enkle erfaring fra 20 år med skolebesøk er at medrivende litteratur er den mest effektive veien inn i leseferdighetenes univers.

Men så var det altså de harde pakkene under juletreet. De som skal trigge denne leselysten, konkurrere med dataspill, filmer og fritidsaktiviteter. Får bøkene den hjelpen de trenger fra velmenende voksne som vil leie ungene inn i litteraturens verden?

Jeg er sannelig ikke sikker.

Ungene selv har peiling på hva de vil ha ...

Av en eller annen grunn er guttene mindre tålmodige, har større bokmotstand og er råere på å prioritere dataspill enn jentene. Men nærkontakt med gutteleserne har også lært meg at boken kan gå seirende ut – hvis de finner den rette boken. Jeg vet, det høres veldig lett ut når jeg formulerer det slik. Sannheten er at dette er vanskelig, fryktelig vanskelig.

Ikke bare er unger forskjellige individer med ulike interesser og smak, akkurat som voksne. Men de får bøker fra folk som stort sett ikke har peiling på hva som finnes. Og jeg bebreider dem egentlig ikke.

Les også

Tegnehanne: Fem barnebøker som burde finnes

For hvor skal de hente denne informasjonen. I media? I bokhandlenes kataloger? På nettet? Sannheten er at det er uhyre vanskelig å orientere seg blant ny, spennende barnelitteratur.

Men det finnes noen som har peiling: Ungene selv. Og har de et godt skolebibliotek finner de frem til ferske, interessante bøker, akkurat som voksne har lyst til å lese de bøkene det snakkes om akkurat i høst.

... Men de bøkene havner ikke under treet

Så igjen: er det disse bøkene som ligger under treet? Svaret er i urovekkende stor grad nei. Der ligger ofte barnelitteraturklassikere, bøker som voksne kjøpere hadde et nært og inderlig forhold i egen barndom. Og hvis de kjøper noe nytt, så plukker de fra bokhandlenes utstilte torg.

Men sammenligner man salgslistene med utlånslistene fra norske skolebibliotek, er det ofte ikke samsvar.

Hvorfor bokhandlene ikke satser mer på bøkene ungene faktisk vil ha, er for meg en stor gåte.

Det merkelige er at mange av bøkene som ungene selv velger, er fra en norsk virkelighet, skrevet av norske forfattere.

Les også

Thore Hansen lager barnelitteratur av gamle menns hjemlengsel og vemod

Bokhandlerne satser ofte på amerikanske serier. Kan det ha noe med at forlagene pusher disse seriene i alle kanaler, fordi de har betalt dyrt for norske rettigheter? Norske forfattere forlanger nemlig ikke store forskudd for bøkene sine. Mange av utgivelsene står seg dessuten i det øyeblikket de er innkjøpt av Kulturrådet.

Og hva er det med norske foreldre som i det ene øyeblikket kjøper et dataspill med 18-årsgrense til 12-åringen og så plusser på med Hakkebakkeskogen og tror at det skal bli leser av gutten? Hvem innbiller seg at ungene blir gode lesere om de får barnebøker som ble utgitt på 50- og 60-tallet? Ifølge salgsstatistikkene er det tydeligvis svært, svært mange.

Ikke bare kule Pippi-jenter

Så noe må gjøres. I Norge har vi utmerkede støtteordninger for nynorsk litteratur. Kanskje burde man ha noe lignende for bøker rettet spesielt mot gutter.

Vi må også gi litteraturpriser til bøker som omhandler tøffe gutter, ikke bare kule Pippi-jenter. Vi må la alle få innsyn i troverdige utlånslister fra norske skolebibliotek som viser hva ungene leser når de velger uten vokseninnblanding. Vi må få bokhandlerne til å ta inn noen bunker av bøker de ikke alltid selger mye av.

Vi må våge å diskutere litteratur på gutters premisser. Vi må la lystlesingen være en større del av norskfaget. Det må finnes troverdig og lett tilgjengelig informasjon om hva som rører seg i ny barne- og ungdomslitteratur. Og vi må lytte til ungene. Vil de bytte julegaveboken i romjulen, så la dem velge selv, uten pekefinger. De vet hva de vil ha.

Les også

Krim-bloggen: Harry Potter og de magiske bøkene som forandret verden

Sier barnet ditt at hun eller han liker spennende bøker, så kan det ikke handle om en forsvunnet gås på bestemors bondegård, det må være skikkelig skummelt.

De som leser dårligere trenger korte, tøffe bøker med enkelt språk som gjør at de kan komme seg gjennom en hel bok. For et sted skal de starte. Og fullfører de den boken – og liker den – er veien videre mye kortere enn man skulle tro. Dessuten er en den med brolagt med fantastiske opplevelser.

Hvem vet, kanskje fremtidens gutter faktisk kan stave og formulere fornuftige setninger om vi starter nå.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Litteratur
  2. Kulturrådet
  3. Barnebok

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Nei, jeg skammer meg ikke. Jeg skriver serieromaner – og er stolt av det.

  2. KRONIKK

    Til deg som vil skrive bok: Ikke finn din ene stemme

  3. KRONIKK

    Blir skolebarn bedre lesere av å lese meningsløse setninger? De leseheftene vi har sett, holder rett og slett ikke mål.

  4. KRONIKK

    Bjørneboes tekster åpnet unge leseres vei inn i litteraturens og tenkningens verden

  5. KULTUR

    Forfatter Arne Svingen feirer bok nummer 100 og har en klar oppfordring til unge

  6. KRONIKK

    Skjermforbud er ikke svaret for skjør ungdom