Kronikk

Nå har kirken gitt sitt svar: Vil være en vital, lokal og forpliktet folkekirke | Frank Grimstad

  • Frank Grimstad
    administrerende direktør, KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

Nesten alle de lokalkirkelige organene ser det som naturlig at kirken fortsatt har forvaltningsansvar for gravplasser på vegne av fellesskapet, skriver Frank Grimstad. Avbildet er Vestre gravlund kapell. Cathrine Solbakken

De som fryktet en mer innadvendt, selvsentrert og egenrådig kirke etter skillet fra staten, kan puste lettet ut.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Snart er det gått ti år siden kirkeminister Trond Giske presenterte det såkalte kirkeforliket, som førte frem til at stat og kirke ble formelt skilt 1. januar 2017. Selv om alle partiene på Stortinget var med på avtalen, var det flere som advarte mot en utvikling der den lokale kirken fjernet seg fra folk flest.

Nyttårsaften 2017, altså ett år etter den endelige løsrivelsen av kirken, ble høringen om ny trossamfunnslov avsluttet. 349 menighetsråd og 334 kirkelige fellesråd (kirkens organ på kommunenivå) er blant dem som har svart på spørsmål, både om religionspolitikk generelt og om kirkens fremtidige rolle i det norske samfunnet.

Frank Grimstad er administrerende direktør for KA, Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

Departementet har fått mye kritikk for sitt arbeid med høringen, særlig fordi mange av spørsmålene i svarskjemaet er tvetydige og/eller har innbakt premisser som gjør det umulig å svare «enig» eller «uenig» uten å risikere å bli tatt til inntekt for et standpunkt man har betydelige forbehold mot.

Heldigvis har svært mange instanser kommentert enkeltspørsmålene, og/eller skrevet en oppsummerende tekst som nyanserer og forklarer det respektive ståsted.

På denne bakgrunnen har KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter gått gjennom og systematisert høringssvarene fra 62 kommuner, 319 fellesråd, 210 menighetsråd og 45 tros- og livssynssamfunn.

Svarene viser en kirke som ønsker å være en aktiv, forpliktet, tydelig og fortsatt lovforankret samfunnsaktør over hele landet. De folkevalgte i kirken er opptatt av lokal tilhørighet og eierskap, trygge rammevilkår og klare forventninger fra storsamfunnet.

Les også

Oslos nye biskop tok opp skamfølelse og #Metoo

Ja til delt finansiering mellom stat og kommune

I dag finansieres driften av Den norske kirke over to budsjetter: Statlig og kommunalt. Ett av de åpne spørsmålene i høringen (departementet konkluderer ikke i lovforslaget) var om staten skal overta hele det økonomiske ansvaret. Svaret fra kirken er klart: Drøyt 8 av 10 ønsker å beholde dagens todeling.

Svært mange peker på viktigheten av god kontakt med kommunen, fordi de ser seg selv som og ønsker fortsatt å være en tydelig aktør i lokalsamfunnet.

«Lokalt medansvar styrker og nærer lokalt engasjement», skriver Tingvoll kirkelige fellesråd. «Dagens ordning er velfungerende og skaper en vital forbindelse mellom Den norske kirke og lokalsamfunnet», skriver Sunndal kirkelige fellesråd.

Det er svært interessant at også et flertall av kommunene oppgir at de fortsatt vil være med på å finansiere kirken i lokalsamfunnet. Dette er i tråd med svaret fra Kommunesektorens organisasjon KS.

«Historisk har lokalkirken og kommunene hatt tette og nære samarbeidsrelasjoner. På den bakgrunn bør dagens økonomiske oppgavefordeling mellom stat og kommune opprettholdes», skriver Klæbu kommune.

Les også

Det var ikke plass til en moderne kirke på branntomten i Hønefoss. Da fikk arkitekten en god idé.

Ikke viktig med egen «kirkelov»

Departementet har i lovforslaget i stor grad latt det være opp til Den norske kirke selv i hvilken grad den ønsker å ha sin virksomhet lovregulert i fremtiden. I dagens lovgivning er sognet (menigheten) pålagt å drive med diakoni, kirkemusikk, trosopplæring, men som selvstendig trossamfunn kan det være naturlig å tenke at kirken helt fritt bestemmer sine prioriteringer og organisering.

Høringssvarene fra menighetsråd og fellesråd går klart i en annen retning. Selv om de fleste er enige i hovedregelen om at det er Kirkemøtet som er kirkens øverste organ, er de opptatt av maktbalanse og at mye må slås fast fra Stortingets side:

Blant de nærmere 80 prosent som enten er uenig i at Kirkemøtet skal organisere kirken eller har forbehold knyttet til dette, fremmer det store flertallet et aktivt ønske om lovregulering av sognets oppgaver.

Nesten like mange understreker behovet for at kirkelig fellesråd skal være fastslått i trossamfunnsloven.

Menighetsråd og fellesråd er tydelige på at de ønsker å inngå i en felles lov for tros- og livssynssamfunn. Høringssvarene viser stor bevissthet rundt forpliktelsen ved det å være grunnlovforpliktet folkekirke, men få er opptatt av at det skal være en egen «kirkelov», slik som i dag.

Les også

Aftenposten mener: Uheldig endring i støtten til trossamfunn

Lokalkirken er en identitetsmarkør

Ønsket om å være en lokalt forankret folkekirke preger høringssvarene. Bevisstheten rundt kirkebygget som lokalsamfunnets felles eiendom og identitetsmarkør er sterk, og flertallet er opptatt av kirken ivaretas best lokalt.

Nesten alle de lokalkirkelige organene ser det som naturlig at kirken fortsatt har forvaltningsansvar for gravplasser på vegne av fellesskapet.

Denne ordningen har vært utredet og utfordret en rekke ganger de siste tiårene, og det finnes allerede en mulighet for at kirken kan overføre ansvaret til kommunen. Imidlertid er dette gjort i kun fem kommuner, noe som understøtter inntrykket av at ordningen fungerer svært godt.

Les også

Prestens julepreken ble avbrutt av applaus da han snakket om sin spionanklagede venn

Kirken forvalter gravplasser godt

Mer overraskende for mange er det nok at 7 av 10 kommuner ønsker å videreføre dagens modell. Mange gir dessuten eksplisitt uttrykk for stor tilfredshet med kirkens innsats på feltet.

For eksempel skriver Arendal kommune i sin uttalelse: «Forvaltning og drift av gravplasser fungerer svært tilfredsstillende og er ikke til hinder for at ulike livssyn, inkludert livssynsnøytralitet ivaretas.»

Utsagnet støttes av høringssvarene fra de andre tros- og livssynssamfunnene: Mer enn 80 prosent går inn for kirkelig gravplassforvaltning.

Les også

Kronikk av Petter Skippervold: Hvem er det som ligger der i krybben, er det et menneske eller er det en gud?

Samtidig er både kirken og kommunene samstemt i at dagens ordning der bispedømmerådet er klageorgan i gravplassaker, må endres. Departementet får støtte for sitt forslag om å legge dette over på Fylkesmannen. Mange av de kirkelige instansene som har kommentert sitt svar, er opptatt av at gravferdsforvaltningen utføres av kirken på vegne av fellesskapet. Da er det riktig at et offentlig organ har siste ord.

Departementet uttrykker selv i høringsnotatet at kirken gjerne må få en mer omfattende lov en den rammelov som er lagt frem – dersom den selv ønsker det. Nå har kirken gitt sitt svar: Ja til solid lovforankring, tydelige forventninger fra storsamfunnet og delt finansiering mellom stat og kommune.

Tilbakemeldingen kan oppsummeres slik: «Vi vil være en åpen, lokal og aktiv folkekirke.»

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Trossamfunn
  2. Den norske kirke
  3. Kirkemøtet

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Kirkens nødvendige frihet

  2. DEBATT

    Regjeringen legger opp til strid mellom tro- og livssynsamfunn.

  3. KRONIKK

    Slik unngår vi at kirkevalget blir et skinndemokrati

  4. DEBATT

    Folkekirken er ikke død | Kristin Gunleiksrud Raaum

  5. DEBATT

    Hvorfor skal Den norske kirke fortsatt særbehandles?

  6. DEBATT

    Kirkelov og kirkeordning | Andreas Aarflot