Kronikk

Venezuela – fra nasjonal tragedie til regional konflikt? | Benedicte Bull og Antulio Rosales

  • Benedicte Bull, professor og Antulio Rosales, postdoktor
    Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i Oslo

Det internasjonale samfunn er polarisert i synet på Nicolás Maduros nye periode som Venezuelas president. Her taler Maduro til medlemmer av landets hær i slutten av desember. Foto: HANDOUT / Reuters / NTB scanpix

Selv om en direkte utenlands militær inngripen fremdeles er usannsynlig, har den stadig sterkere ordbruken svekket mulighetene for dialog.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

10. januar entrer Venezuela ukjent internasjonalt farvann. Da vil den nye presidentperioden til Nicolás Maduro begynne. Hans mandat i denne perioden (2019–2025) er basert på valget som ble avholdt 20. mai i fjor, et valg som både var grunnlovsstridig og fullt av uregelmessigheter og maktmisbruk. Derfor nektet USA, Canada, EU og de fleste latinamerikanske landene å anerkjenne valget, i likhet med store deler av den nasjonale opposisjonen.

Benedicte Bull Foto: Privat

Det betyr at de heller ikke anerkjenner Maduros regjering som legitim etter 10. januar. Hva det vil innebære for mulighetene for en konstruktiv løsning på krisen, avhenger av hva det internasjonale samfunnet gjør. Det er nå like polarisert som den nasjonale opposisjonen er splittet, med store konsekvenser også for Norges interesser i regionen.

Les også

Krisen i Venezuela blir verre og verre. Nå har 2,3 millioner mennesker flyktet fra landet.

Ber Maduro tre tilbake

Nabolandene i Latin-Amerika, samlet i den såkalte Lima-gruppen, møttes 4. januar og ble enige om å fortsette å anerkjenne den lovlig valgte nasjonalforsamlingen og insistere på at Maduro trer tilbake til fordel for nasjonalforsamlingens leder frem til nye valg kan avholdes.

Antulio Rosales Foto: Signe Dons

En av grunnene til at valget i mai 2018 ikke anerkjennes, er at det ble avholdt under institusjonell kontroll av en grunnlovgivende forsamling som ble nedsatt året før, kun med regjeringssympatisører. Den overtok funksjonene til nasjonalforsamlingen, der opposisjonen fikk to tredjedels flertall i desember 2015. Lima-gruppen varslet også at nabolandene ville innføre nye sanksjoner mot Venezuela, selv om det ikke er klart om landene vil bryte diplomatiske forbindelser.

Det haster å finne en løsning på den fastlåste situasjonen i Venezuela, som har ført til en økonomi i fritt fall, en migrasjonskrise uten paralleller i Latin-Amerika og forverring i levekår i en skala som kun tidligere er observert i alvorlige krigssituasjoner. En løsning krever internasjonalt engasjement, men det er mye som står i veien for at et slikt engasjement skal bidra positivt til gjenreisning av demokratiet i Venezuela.

Les også

Aftenposten mener: Regimet i Venezuela må bort

Mexico har endret posisjon

For det første er ikke Latin-Amerika fullstendig samlet om dette. At Venezuelas allierte Cuba, Nicaragua og Bolivia ikke er med i Lima-gruppen, er høyst forventet. Endringen i Mexicos posisjon har større betydning. Mexico var en av pådriverne for Lima-gruppen frem til regjeringsskiftet 1. desember, da venstreorienterte Andrés Manuel López Obrador overtok.

Mexico er fremdeles medlem, men underskrev ikke den siste erklæringen under henvisning til Venezuelas suverenitet og betydningen av å opprettholde gode relasjoner for å kunne bidra til en løsning. Om landene rundt bryter båndene til Venezuelas regjering, vil en dialog om blant annet migrasjon og grenseoverskridende kriminalitet vanskeliggjøres.

USA vil gjenvinne dominans

For det andre handler ikke Venezuela-spørsmålet bare om Venezuela og slett ikke bare om demokrati. USAs utenriksminister Mike Pompeo deltok på møtet i Lima-gruppen for første gang (via videokonferanse) etter å ha diskutert Venezuela med Brasils nyinnsatte høyreekstreme regjering.

Under en demonstrasjon i fjor høst kastet deltagerne venezuelanske bolivarsedler på gaten i protest mot lave lønninger. Foto: Marco Bello / Reuters / NTB scanpix

USA ønsker å etablere en regional allianse for å gjenvinne dominans i Latin-Amerika, med Brasil og Colombia som spydspisser og med krisen i Venezuela som brekkstang, blant annet for å motvirke Russland og Kinas økende innflytelse.

Tre fjerdedeler av våpnene Venezuela har importert siden 2006, er russiske. I det siste er olje- og militærsamarbeid trappet opp, med besøk av russiske atomvåpenbærende fly og lansering av planer om en russisk militærbase på den venezuelanske øya Orchila. Kina er Venezuelas viktigste långiver og investor, og eier av industri og infrastruktur.

Les også

Venstresiden har et moralsk ansvar overfor Venezuela | Dag Mork Ulnes

Opposisjonen er splittet

Den tredje utfordringen er en dypt splittet innenlands opposisjon. Etter flere mislykkede dialogforsøk har deler av opposisjonen forlatt forhandlingslinjen og kaller på internasjonale aktører for å styrte Maduro. Ledet an av tidligere ordfører i Caracas, Antonio Ledezma, i eksil i Colombia, og høyreorienterte Maria Corina Machado, prøver de å presse nasjonalforsamlingen til å utnevne en parallell regjering, sannsynligvis i eksil.

Skulle det skje, er det bare et militært opprør, med mulig internasjonal støtte, som vil kunne skape et regimeskifte. Selv om en direkte utenlands militær inngripen fremdeles er usannsynlig, har den stadig sterkere ordbruken svekket mulighetene for dialog. Ledezma og Machado er imidlertid ikke på linje med mer moderate grupper med koblinger til sosial- og kristendemokratiske partier i nasjonalforsamlingen. Der gjøres det nye forsøk på å skape en samlet front for å få Maduro-regimet til å diskutere en overgang til demokrati.

Fortsatt finnes uprøvde virkemidler

Norge har interesser i oljesektoren i Venezuela, men kanskje viktigere, en interesse av å opprettholde fred og demokratisk styresett i hele Latin-Amerika. Norge sluttet seg til EUs sanksjoner mot Venezuela i fjor, men har ellers forsøkt å bruke sin status som et relativt nøytralt land med betydelig diplomatisk erfaring i regionen til å bidra til dialog.

Fremdeles er det uprøvde virkemidler her. EUs forslag om å etablere en kontaktgruppe av land som arbeider for en løsning, bør støttes. Sanksjoner kan suppleres med tydelige «gulrøtter» i form av nye lån og reforhandling av gjeld.
Dialogforsøkene innad i den splittede opposisjonen må styrkes, og land som Kina, med langsiktig interesse i å unngå et økonomisk- og sikkerhetskollaps i Venezuela, må inkluderes. Situasjonen vil tilspisses etter 10. januar, men desto viktigere blir det å unngå at Venezuelas tragedie blir brukt til å sette hele regionens fred på spill.

  • Les også:
Les også

Maduro-kritisk avis må gi etter for press fra regjeringen

Les også

Venezuelas president hevder USA planlegger å drepe ham

Les også

USA innfører sanksjoner mot Maduros kone

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Krisen i Venezuela
  2. Venezuela
  3. Nicolás Maduro
  4. Demokrati

Krisen i Venezuela

  1. VERDEN

    Venezuela-samtaler pågår i Oslo

  2. VERDEN

    Fortvilt rømmer millioner hjemlandet. To av tre innbyggere gikk ned 11 kilo på ett år.

  3. VERDEN

    Venezuelas militærattaché i Washington hopper av

  4. KOMMENTAR

    Venezuelanerne stirrer i avgrunnen. Presidenten dytter.

  5. VERDEN

    Rapport: Pågrepne i Venezuela tortures av sikkerhetsstyrkene