Kronikk

Hvem eier gatene?

  • Bjørn Stærk
    Bjørn Stærk
    Spaltist

Men det er underlig at alle er opptatt av tiggere og gateprostituerte, og glemmer en tredje gruppe som har tatt mer av fellesområdene våre enn de burde de siste årene. Dette er en gruppe som er godt organiserte, og har rike og mektige venner, skriver Aftenpostens spaltist, Bjørn Stærk. Foto: Bj�rge Stein J

Når tigging tar opp for mye av gatebildet bør kommuner regulere det, så alle kan føle seg hjemme der. Men det trenger vi ikke et tiggeforbud til. For den største trusselen mot gatebildet er våre egne lokalpolitikere.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det går mot tiggeforbud i Norge. Allerede i år skal kommunene selv kunne velge om de vil forby tigging på offentlig sted. Fra neste år vil det kunne gjelde over alt.

En rom, flere rom

Dette er ikke nytt. Det var forbudt å tigge fram til 2006. Det nye er årsaken: De mange profesjonelle tiggerne som begynte å komme fra Romania etter EU-utvidelsen, og slo seg ned i byer over hele Norge, som i resten av Europa.

Mediene kaller dem «romfolk», et ord som ikke finnes. Det riktige ordet er «rom», som også omfatter gruppene som i Norge har blitt kalt tatere og sigøynere. De har vært i Europa siden middelalderen, og i Norge siden 1800-tallet, så vi kan like gjerne lære oss å bøye ordet riktig: En rom, flere rom.

Etter at vi har lært oss å bøye ordet kan vi slutte å bruke det som et synonym for «profesjonell utenlandsk tigger». Det er en fornærmelse mot millioner av rom over hele Europa. Det viktige er ikke hvilken etnisk gruppe tiggerne tilhører, men at de er profesjonelle.

Kunsten å selge god samvittighet

Jeg kaller dem profesjonelle fordi tiggingen er et yrke. Du jobber lange dager, og tilpasser deg det lokale markedet. I Norge lærer du deg å si «hei hei», i Sverige «hej hej», og i Storbritannia tar du med deg barna på gaten, fordi det fungerer, og politiet lar deg slippe unna med det.

Det er ikke lett å få folk til å gi deg penger uten videre. Prøv selv! Det er nesten respektløst å ikke kalle dette arbeid, så mye innsats og ferdigheter det krever. Markedsførere har forstått at du må tilby kunden en identitet. For vanlige produkter kan dette være «jeg er et vellykket menneske uten frastøtende egenskaper». Tiggere tilbyr identiteten «jeg er et godt menneske som gjør mitt for å skape en bedre verden».

Trist og fattig

For å kunne selge god samvittighet må tiggeren først gi deg dårlig samvittighet. Det er på samme måte som reklame. Den skaper behovet den skal fylle. Shamporeklamen minner deg om frykten din for at håret ditt er frastøtende.

Shamporeklamen minner deg om frykten din for at håret ditt er frastøtende.

Tiggeren minner deg om at du synes du har det alt for godt. Og det er alltid noen som tar reklamen litt for seriøst. «Oj, dette produktet er designet av personer i hvite frakker og inneholder dihydrogenmonoksid!» «Oj, hun ser veldig trist og fattig ut, tenk så fryktelig å ende opp på gaten!»

Spotter ikke tiggerene

Jeg sier ikke dette for å spotte tiggerne. De er fattige. De tilhører den mest utstøtte gruppen i Europa. Men når du sitter der på gaten er jobben din å skape et bilde som får passerende til å føle seg gavmilde.

Da må de ikke få se planleggingen som ligger bak, og hvor pengene ender opp etterpå. Det har gått inflasjon i ordet «menneskehandel». Mange bruker det om all uregulert arbeidsinnvandring de ikke liker.

Men tiggingen er organisert, med varierende grad av utbytting. For å få penger må tiggerne tegne et enklere bilde, slik at de som passerer kan få dårlig samvittighet med god samvittighet.

Medeier av gatene

Forbudskravet kommer fordi tiggerne gjør noe med gatene folk ikke liker. Selv om du ikke gir, går du kanskje videre litt tristere enn du var. De tar oppmerksomheten din. De gjør irriterte folk mer irriterte, og redde folk reddere.

Du føler at gaten blir litt mindre din, at den eies av noe trist som du ikke forstår. Folk får den samme følelsen når gatene fylles av narkotikaselgere eller sexarbeidere. Det er greit med noen, så lenge de holder seg til sine områder, og ikke gjør for mye ut av seg. Men hvis de blir for mange og aggressive, skjer det noe.

Gatene en jungel

Innbyggerne føler seg ikke hjemme i gatene sine. Gatene blir en jungel hvor det eneste en normal person kan gjøre er å stirre rett frem mens du haster hjem til hulen du bor i. Dette er vanskelig å sette ord på, men du vet allerede forskjellen.

Byer blir hyggeligere og tryggere når alle føler at de er medeiere. Men den følelsen kommer an på hvem som bruker gaten, og hva de bruker den til.

Se for deg en gate hvor du er helt sikker på at du ville ta kontakt med en fremmed som ser ut som de trenger hjelp. Se for deg en annen gate hvor du ikke er så sikker. Forskjellen er at den første gaten føler du deg som en medeier av. Byer blir hyggeligere og tryggere når alle føler at de er medeiere. Men den følelsen kommer an på hvem som bruker gaten, og hva de bruker den til.

Chipsposen på bordet

Gatene er en felles ressurs som ingen har full kontroll over. Vi har uskrevne regler for slike ressurser: Du kan bruke av den, men bare hvis du viser måtehold. Det er som chipsposen midt på bordet. Den er der for alle gjestene.

Det er ikke så farlig om du spiser litt mer enn de andre, men hvis du tar den med deg og går, har du brutt en uskreven regel. Det er dette de profesjonelle tiggerne har gjort, spesielt i Oslo. De har brutt de uskrevne reglene for hvordan du kan bruke gatene.

Det samme skjedde da nigerianske kvinner begynte å selge sex i Oslo sentrum. Før var det en viss balanse i det. Mange likte ikke å se dem henge på gatehjørnene, men omfanget var kjent. Du visste hvor de var. Så ble de så mange at de utvidet området sitt, og ble mer pågående. De tok over Karl Johan.

Europa-drømmen

Først da kom sexkjøpforbudet. Da loven ble innført i 2009 så jeg på det som et utslag av rasisme. Ingen følte seg plaget av hvite sexarbeidere, det var de svarte som skapte frykt.

De profesjonelle tiggerne har brutt de uskrevne reglene for hvordan du kan bruke gatene.

Nå tenker jeg at jeg var urettferdig. Hudfargen gjorde dem mer synlige. Men det som virkelig gjorde dem synligere var at de stod på nye steder, og kjempet hardere om kundene. Det måtte de jo, om de skulle oppfylle Europa-drømmen og betale ned gjelden.

Det var litt som om det kom nye gjester som ingen hadde invitert, som alle var skrubbsultne og forsynte seg grovt av chipsposen. Da blir det fort dårlig stemning.

Reguler tiggingen

Jeg mener ikke å forsvare sexkjøpforbudet. Det er en dårlig lov som gjør hverdagen farligere for de mest utsatte kvinnene i Norge. Den rammer innearbeiderne, som aldri plaget noen, og den rammer utearbeiderne, som hadde det vanskelig nok fra før. Men dårlige lover kan ha en legitim årsak: Ønsket om å være medeier av gatene våre. Frykten for å miste dem.

Jeg er mot et nasjonalt tiggeforbud også. Men ikke av samme grunn som Jan Arild Snoen, som mener tigging er et marked som går seg til, for hvis de blir for mange, er det ikke lenger nok penger i det.

Folk bør heller bare si nei, mener Snoen. Ja, det er et marked, men det er et marked som bruker av en felles og verdifull ressurs. Da må enten alle vise måtehold, eller ressursen må reguleres.

Voldsomt å forby

De 100 tiggerne som samlet seg i Molde under jazzfestivalen i 2013 viste ikke måtehold. Det gjør ikke de som har fylt gatehjørnene i Oslo heller, og slått opp leirer som må ryddes opp av kommunen.

Men vi trenger ikke et nasjonalt forbud. De fleste politidistriktene i Norge opplever ikke tigging som et stort problem. Det sier de selv, i høringsuttalelsene til det nye lovforslaget. Da er det voldsomt å forby all tigging over alt.

Og jeg er usikker på behovet for lokale forbud også. Det kommunene trenger er mulighet til å regulere hvem som tigger og hvor, slik de kan gjøre med annen kommersiell aktivitet i gatene.

Og dette kan de gjøre allerede. Kommuner kan allerede innføre meldeplikt, og de kan regulere hvor tigging kan foregå. Da trenger de neppe å kunne totalforby det i tillegg. Molde skal ha meldeplikt under årets jazzfestival.

Den verste synderen

Men det er underlig at alle er opptatt av tiggere og gateprostituerte, og glemmer en tredje gruppe som har tatt mer av fellesområdene våre enn de burde de siste årene. Dette er en gruppe som er godt organiserte, og har rike og mektige venner.

Det offentlige har brutt en uskreven regel for hvor grådig du kan være med felles ressurser.

Jeg snakker ikke om narkotikalangerne, men om det offentlige selv, som fyller gatene med reklame. De har gjort det samme som de andre gruppene. De har brutt en uskreven regel for hvor grådig du kan være med felles ressurser.

Lengst gikk de da de satte opp skjermer med levende reklame. På T-banestasjoner i Oslo stirrer du inn i reklamefilmer hvert minutt du venter. Hver centimeter brukes til å selge deg noe. Det finnes ingen frisoner.

Rive parker

Det finnes større problemer i verden, men reklamen tar mer av oppmerksomheten vår enn tiggerne. Jeg forakter de som står bak dette. Du kan like gjerne rive parker. Tiggere skal man være hyggelig mot, selv om det neppe gjør noe godt å gi dem penger.

De har det vanskelig, og er tross alt mennesker. Jeg er ikke så sikker på om det samme gjelder for politikere som velger å sette opp flere reklameskjermer i stedet for å kutte utgiftene eller øke skattene.

Troen på det offentlige

De fratar meg troen på det offentlige. Den har jeg ikke så mye av i utgangspunktet. Det offentlige burde gjøre mindre enn de gjør. Men det de gjør, burde de gjøre med tanke på hva som er riktig for oss alle.

Det er bra med privat næringsliv, profitt og reklame. Men jeg drømmer om at det er mulig å drive noen institusjoner etter felleskapsidealer. Jeg synes det skal være forskjell på å reise med T-banen og å reise med RyanAir.

Hver gang jeg ser inn i enda en oppfinnsomt plassert reklameplakat på offentlig eiendom dør den drømmen litt mer. Jeg tenker at det er ikke håp. For det er de samme politikerne som tømmer gatene for tiggere og sexarbeidere, som deretter fyller dem opp med reklameskjermer fra Clear Channel og JCDecaux.

Les flere artikler av Bjørn Stærk på essays.bearstrong.net.

  1. Les også

    Innerst inne er alle nordmenn

  2. Les også

    Vi har sviktet dere

  3. Les også

    Autoritær gjøkunge

  4. Les også

    Moralske skylapper

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Tiggeforbud
  3. Tigging

Relevante artikler

  1. NORGE

    Varaordfører: Tiggere har tjent så mye i Kristansand at de har fått bygget hus i Romania

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 16. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 11. april

  4. KULTUR

    Hva gjør at vi som er rike, hvite og mette elsker det politiske teatret? Kanskje ligger svaret i vår dårlige samvittighet.

  5. KULTUR

    Kan du se hvem av disse som er skeiv? Det kan nå en maskin gjøre bedre enn deg.

  6. A-MAGASINET

    Ari Behn tekstet kjæresten noen få dager før han tok sitt eget liv. Meldingen var full av håp og fremtidstro.