Kronikk

Direktørene vinner. Elevene taper i Osloskolen. | Mathilde Tybring-Gjedde og Silje Lutro

  • Mathilde Tybring-Gjedde
    stortingsrepresentant, Oslo Høyre
  • Silje Lutro
    fraksjonsleder (H), Kultur- og utdanningsutvalget, Oslo bystyre

Leder av Utdanningsetaten i Oslo, Marte Gerhardsen (bildet), har lansert en omlegging av hele etaten og hele styringssystemet i Osloskolen, skriver kronikkforfatterne. Jan T. Espedal

I det stille vraker byrådet en av de viktigste suksessfaktorene i Osloskolen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For å unngå at det blir for mye fokus på skolens resultater vil de kutte ordningen med egne områdedirektører som følger opp hver enkelt skole.

De later som det er en tillitsreform. Men i en by med sosial uro og store sosiale forskjeller er dette et svik mot elevene.

Omlegging av etaten

Forrige uke lanserte leder av Utdanningsetaten i Oslo, Marte Gerhardsen, en omlegging av hele etaten og hele styringssystemet i Osloskolen.

Osloskolen har 15.000 ansatte, nesten 200 skoler og 90.000 elever. Om lag 40 prosent av elevene har minoritetsspråklig bakgrunn. Det er derfor ikke likegyldig hvordan Osloskolen er organisert, hverken for hovedstaden eller for Norge.

Frem til nå har faglig oppfølging av skolene og elevenes læring hatt høyeste prioritet. Nå skal oppfølging av skolene erstattes med noe byrådet kaller «tillitsbasert ledelse», der man egentlig sier at «vi lar det stå til – det går sikkert bra!»

Mathilde Tybring-Gjedde (t.v.) og Silje Lutro Ole Berg-Rusten/ NTB scanpix/ Oslo kommune

Kom ikke av seg selv

De siste ti årene har noen unyanserte, kritiske stemmer fått dominere beskrivelsen av Osloskolen. Det er ingen som påstår at styringen av Osloskolen har vært problemfri, men det er trist dersom kritikken overdøver hva vi har fått til.

Hvert år er det over 1000 flere stolte elever i Oslo som klarer seg gjennom skoleløpet enn for 16 år siden. I 2001 var det skoler i Oslo der 40 prosent av elevene lå under kritisk grense i lesing. Det var lite kunnskap om hva skolene fikk til, og det fantes ikke et godt system for å følge opp de skolene som hadde større utfordringer.

Det var de elevene som hadde færrest bøker i bokhyllen hjemme, som slet mest.

Når elevene falt fra, ble det ofte bortforklart ved å peke på alt annet enn det som var innenfor skolens kontroll, enten det var elevenes bakgrunn, mangel på finansiering eller inntakssystemet. Det var mindre fokus på kvaliteten på undervisningen og kompetansen til lærerne og lederne.

Les også

Utvalg anbefaler to modeller for inntak til videregående skoler i Oslo

Dette brukte man mange år på å snu. To av de viktigste grepene var åpenhet og ansvarliggjøring.

Ved hjelp av kartleggingsprøver og Elevundersøkelsen fikk kommunen kunnskap om hvordan det sto til med elevene i skolen. Samtidig sørget man for at skolene ble fulgt opp bedre ved å gjøre endringer i Utdanningsetaten, Norges største kommunale etat.

Tett oppfølging er nøkkelen

Frem til begynnelsen av 2000-tallet hadde Oslo et topptungt byråkrati i Utdanningsetaten. Noen få helt nederst i pyramiden fulgte opp skolene, mens toppledelsen satt på kontorene.

Nå slo man fast at dersom kommunen virkelig mente at det viktigste arbeidet skjedde i klasserommet og på skolene, så måtte dette også være viktigst for etaten. Systemet ble snudd opp ned, og man innførte en ordning med åtte områdedirektører som følger opp 20–25 skoler hver. De ble plassert i ledergruppen, nettopp fordi de var nærmest skolene og elevene og dermed også viktig for kvaliteten på skolene.

Sammen med lærere og rektorer diskuterer områdedirektørene resultater fra Elevundersøkelsen, eksamen, nasjonale prøver og kartleggingsprøver. De skal ikke detaljstyre, men skape gode faglige diskusjoner og følge opp skoler som har større utfordringer.

Fokuset er elevenes læring og mestring. Skolene har en direktelinje inn til ledelsen. De kan raskt få hjelp dersom det er noe. Og de blir selvsagt møtt med klare mål om hva elevene skal lære og at de lærer. Det skulle bare mangle. Tillit og ansvar henger sammen.

Viktig med en aktiv skoleeier

Det er ingen som påstår at en god skole skapes ved at noen kommer inn og detaljstyrer. Det viktigste arbeidet gjør dyktige lærere i klasserommet hver eneste dag.

Man skal være ydmyk overfor den hverdagen lærere og ledere har. De må slippe unødvendig rapporteringsarbeid, og de må ha et stort handlingsrom til å utvikle god undervisning.

Men når man har 90.000 elever som skal gjennom skolen fra A til Å, så må man også ha en aktiv skoleeier som følger med og sikrer at det er elevenes læring som står i fokus på alle skoler.

Les også

Moren til Maxmilian (6) skjønte tidlig at sønnen var spesiell. Da han tok en evnetest, falt brikkene på plass.

Moderne ledelse er ikke å la 200 skoler seile sin egen sjø og vente til alle pilene peker i feil retning før man rykker inn med tiltak. En god skole er et lagspill.

Dette sier også en rapport som KS nettopp har bestilt fra Senter for økonomisk forskning (Søf). Rapporten viser at det er noen felles kjennetegn i case-kommunene som lykkes med å heve resultatene i skolen. De har blant annet en:

• resultatstyringsmodell, med oppmerksomhet på skolekvalitet målt som elevresultater, men med liten grad av detaljstyring
• administrasjon som er tett på skolene, ofte med et nivå under kommunalsjef som driver utviklingsarbeid, støtter skolene og stiller krav
Dessverre er det akkurat dette Osloskolen beveger seg bort fra nå.

Som en del av omorganiseringen vil Marte Gerhardsen kutte hele ordningen med egne områdeansvarlige. Det blir mest sannsynlig flere – ikke færre – direktører og avdelingsledere, men det viktige ansvaret for å følge opp skolene skal fordeles tynt nedover i systemet. Skolene er igjen plassert nederst i den byråkratiske pyramiden.

Paradokset er at det ikke blir noe mer «tillit» av dette. Fire personer får nemlig til oppgave å kontrollere skolene med en sjekkliste hver sjette måned.

«Tillitsbasert ledelse» betyr da egentlig bare at man går tilbake til en gammel byråkratisk modell der topplederne sitter på kontoret og fritar seg fra ansvar – og rektor og lærere blir stående alene på hver sin skole.

Større sosiale forskjeller

Det kan være behagelig for noen å føle at de får mer frihet og mindre ansvar for resultater. Men baksiden av medaljen er at barna våre blir mer prisgitt den skolen de går på, og at lærere og skoleledere kan miste den faglige støtten som gjør skolen bedre. Det blir også mye mindre attraktivt å være rektor når du står helt alene på lærerværelset og må ta tøffe beslutninger.

De siste årene har vi sett at pilene i Osloskolen peker i feil retning. Flere barn ligger under kritisk grense i lesing, skriving og regning – og det er større forskjeller mellom skolene. Det er derfor oppsiktsvekkende at byrådet mener at dette er tiden for å vrake styringssystemet i Osloskolen. Det er dessverre elevene som taper på det.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skolepolitikk
  2. Skole og utdanning
  3. Utdanningsetaten
  4. Oslo

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 9. juni

  2. DEBATT

    Styrk skolenes arbeid mot ungdomskriminalitet!

  3. NORGE

    Full klemmeforvirring i Oslo-skolen

  4. NORGE

    Skolene er nesten tomme. Nå vil regjeringen at flere sårbare elever skal få være på skolen.

  5. NORGE

    Richard (10) er en av elevene som ennå ikke kan gå på skolen

  6. KOMMENTAR

    Mål- og resultatstyring på sitt beste er tillitsstyring satt i system. Hvorfor går det noen ganger galt?