Kronikk

Informasjonsepidemi på helsen løs | Petter Bae Brandtzæg

  • Petter Bae Brandtzæg
    Førsteamanuensis, medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, sjefforsker, SINTEF Digital

Raskere enn virus spres falsk informasjon om covid-19 seg i sosiale medier, skriver kronikkforfatteren. TT NYHETSBYRÅN

Krisekommunikasjon som bygger opp under usikkerhet, gir næring til falske nyheter, konspirasjonsteorier og kollektiv frustrasjon i sosiale medier.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ketil Blom Haugstulen

Ketil Blom Haugstulen

Vi opplever nå en av de alvorligste virusepidemiene i moderne tid, men spredningen av desinformasjon kan undergrave helseresponsen på koronaviruset i befolkningen.

Denne situasjonen kan bidra til å svekke effekten av sentrale smitteverntiltak – avgjørende for samfunnet og enkelt individer.

Rykter og falske nyheter

Raskere enn virus spres falsk informasjon om covid-19 seg i sosiale medier.

Informasjonsspredningen av rykter og falske nyheter er en alvorlig helsemessig trussel. Derfor er det viktig at helsemyndighetene bidrar til klar og tydelig informasjon ut til befolkningen, og at falsk informasjon motgås.

Helseminister Bent Høie og Camilla Stoltenberg fra Folkehelseinstituttet under en pressekonferanse i Helsedepartementet 12. mars. TERJE PEDERSEN

Dynamikken som oppstår i sosiale medier i slike krisesituasjoner, har åpenbart ikke vært en del av norske helsemyndigheters risikovurdering.

Les også

Aftenposten mener: Norske myndigheter må gi tydeligere føringer om koronaepidemien

Konspirasjonsteorier

I månedsvis har Instagram og Youtube flommet over av kontoer med navn som «koronavirus» og «coronanews». Når du har begynt å følge en slik koronakonto, foreslår algoritmene at du skal følge enda flere.

På disse profilene vises skremmende videoer om korona som får millioner av treff. Det samme på TikTok og Facebook.

Flere av de falske nyhetene kommer med uriktige råd om hvordan vi skal håndtere viruset. En falsk UNICEF-konto anbefalte for eksempel folk om å unngå å spise is og annen kald mat.

Les også

Fakta skal trumfe frykt når myndighetene snakker om koronaviruset | Ihlen, Offerdal og Just

I tillegg til skremmende videoer spres et utall konspirasjonsteorier.

På Youtube finnes videoer av alvorstunge eldre «professorer» som postulerer de såkalte «avsløringene» om at covid-19 ikke er et virus, men et biologisk våpen.

En teori handler om at koronaviruset er Kinas respons på USAs handelskrig.

En annen teori beskriver koronaviruset som et biologisk våpen produsert av den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA.

Disse konspirasjonsteoriene og falske nyhetene sprer seg fortere enn koronaviruset, noe Verdens helseorganisasjon (WHO) også har sett på som en alvorlig trussel.

WHO har beskrevet situasjonen som en «infodemic» – en informasjonsepidemi.

WHO har derfor måttet jobbe tett med de store nettaktørene som Google og Facebook for å demme opp for all feilinformasjonen.

På helsen løs

Hvorfor er dette en alvorlig trussel? Feilinformasjon kan rett og slett gå på helsen løs.

Falske nyheter og konspirasjonsteorier hindrer en effektiv helserespons på koronaviruset i befolkningen. Spredning av falske nyheter og slike teorier ødelegger folks tilgang til nøyaktig informasjon for å beskytte seg selv og andre.

Falske nyheter bryter ned informasjonsarbeidet til helsepersonell og myndigheter.

Les også

Direktestudio: Koronaviruset

I tider som vi nå står i, med en pandemi, er det ekstremt viktig med fakta og ikke desinformasjon som bygger opp under frykt og feil helserespons.

Det gjør situasjonen med en enorm spredning av falske nyheter og konspirasjonsteorier alvorlig og ekstra kritisk når vi nå står overfor en pandemi.

Vitne til et informasjonsvakuum

Disse sentrale informasjonsutfordringene nevnes likevel ikke med et ord i en nylig utarbeidet risikovurdering gjort av Folkehelseinstituttet (FHI) i forbindelse med covid-19-epidemien. Dette er oppsiktsvekkende.

Det praktisk talt ropes etter informasjon på Facebook og andre kanaler. Mange er irriterte og fortvilede over dårlige råd og informasjon fra helsemyndighetene. Folk flest på Facebook tar over ekspertrollen.

Med covid-19 er vi vitne til et informasjonsvakuum. Folk hungrer etter informasjon som ikke finnes, noe som igjen utløser en informasjonsepidemi som myndighetene ikke har kontroll på.

I denne situasjonen blomstrer falske nyheter og desinformasjon, men også irritasjon over myndighetenes respons på koronaviruset.

Les også

Vanlig håndsåpe fungerer faktisk mye bedre mot koronavirus enn Antibac! Lund, Wilson og Bjørnestad

Når myndighetene er bakpå

Det er fortsatt mye som er ukjent om den nye sykdommen covid-19 – hvordan viruset virker og hvor lenge pandemien vil pågå. Folk flest spør seg hvor syk man blir, hvor smittsomt er det, hvordan skal jeg beskytte meg og andre?

Folk søker desperat etter fakta og konkrete råd som kan gi større forutsigbarhet og trygghet. Når myndighetene ikke kommer med god nok informasjon, tyr befolkningen i økende grad til alternative kanaler, som Facebook og Youtube, for å dekke opp for informasjonsmangelen.

Under enhver større krise, hvor myndighetene er bakpå, dukker det raskt opp spekulasjoner, rykter og feilinformasjon. Informasjonsvakuum gir enorme vekstvilkår for rykter og falske nyheter.

Når noen i sosiale medier i tillegg utgir seg for å være store og kjente aktører med høy tillit, som Røde Kors eller Unicef, vil spredningen av falske informasjon nå enda lenger.

Les også

Kjære karantenebryter | Alexander Bergseth Borgen

Søk offisielle nettsider

Hva er så motivasjonen for å spre slike falske nyheter i krisetider? Noen gjør dette for moro og oppmerksomhet, noen for å tjene penger, andre gjør det fordi de ikke sjekker opp godt nok selv. Andre igjen gjør det for å skape frykt, panikk – et ønske om å destabilisere samfunnet.

Men mange gjør det også fordi de opplever at det ikke informeres og gjøres nok fra myndighetens side.

I krisetider er det viktigere enn noensinne å gå til sentrale hovedkilder for informasjon. Med den ekstremsituasjon vi nå står i, er det lurt for alle å søke til Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets egne offisielle nettsider.

Det er hensiktsmessig å styre unna råd og veiledning i sosiale medier.

Samtidig er det viktig at helsemyndighetene kjenner sitt ansvar – og at de greiere å få ut informasjon og svare effektivt på alle spørsmålene som oppstår i slike kriser. Saklighet og nøkternhet er viktig.

Svake på informasjonsdelen

Dårlig krise- og informasjonshåndtering vil kunne få alvorlige følger for nødvendige smittevernstiltak. Irritasjonen og sinne som vokser frem blant folk i sosiale medier, tyder på at norske helsemyndigheter har vært svake på informasjonsdelen i en avgjørende fase.

FHIs rapport underbygger også en slik påstand. Helsemyndighetene har et ansvar i å forsøke å begrense informasjonsvakuumet som oppstår.

Dette innebærer åpenheten om risikovurderinger som gjøres underveis i prosessen, samt å komme med klare og ikke diffuse smittevernstiltak og råd.

Bare det siste kan bidra til å svekke spredningen av falske nyheter og å sikre en god helserespons i befolkningen.

Les også:

Facebook Norge svarer: Vi bidrar til å holde folk trygge og informerte


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Falske nyheter
  2. Sosiale medier

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Videoen om en koronakur nådde 20 millioner på ett døgn. Falske nyheter spres i rekordfart.

  2. KULTUR

    Svært mange falske brukere i nettdebatten om korona

  3. KOMMENTAR

    Nei, korona kommer ikke fra Bill Gates eller 5G. Falske nyheter skader folkehelsen.

  4. VERDEN

    Her er det lave smittetall og mangel på tillit: – Det kan oppstå ødeleggende kaos

  5. VERDEN

    President stoler på sitronsaft med ingefær mot smitten. Roste kirkegjengere og prester for ikke å bruke munnbind.

  6. KRONIKK

    Fakta skal trumfe frykt når myndighetene snakker om koronaviruset