Kronikk

Filosofen Roger Scruton - forsøkt karakterdrept av venstresiden | Birgitte C. Huitfeldt

  • Birgitte C. Huitfeldt
    Sakprosaforfatter, litteraturviter og journalist

Roger Scruton er blitt bannlyst, forhatt, suspendert, sensurert og heksejaget, feilsitert og forsøkt karakterdrept i sitt hjemland England og innenfor akademia ellers i Europa og USA, skriver Birgitte C. Huitfeldt. Foto: David Hartley/REX/NTB scanpix

Scruton hevder at den nye venstresiden ødelegger den intellektuelle tenkningen i vår tid.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da det britiske venstreorienterte tidsskriftet New Statesman’s redaktør George Eaton i 2019 laget et intervju med den politiske filosofen og forfatteren Roger Scruton, kalte han saken et «gotcha»-intervju. På sosiale medier smiler han fornøyd med et glass champagne i hånden, feirende Scrutons skjebne og egen triumf over å «ha fått høyreving-rasisten og homofobe Roger Scruton sparket som Tory-regjeringsrådgiver».

Det tok bare noen få minutter etter at et par sitater fra intervjuet ble gjengitt på Twitter uten sin kontekst, til Roger Scruton hadde mistet sin posisjon i det regjeringsoppnevnte utvalget «New Building Better, Building Beautiful Commission» med øyeblikkelig virkning.

Les intervjuet i New Statesman og tidsskriftets presisering og beklagelse av presentasjonen på Twitter.

Professor Roger Scruton er forfatter av over 50 bøker, forkjemper for konservatisme og en kjent polemisk samfunnsdebattant. Det er grunn til å tro at han vil bli husket som den filosofiske tenkeren i vår tid som gjorde Vesten oppmerksom på seg selv.

Birgitte C. Huitfeldt er cand.philol. og skribent.

75 år gamle Scruton ble adlet av prins Charles i 2016 for å ha gjort en «signifikant innvirkning på tenkningen om nasjonal identitet, frihet og vestlige verdier». Han er kontroversiell, spesielt i sitt kunstsyn, hvor han fremhever det vakre kunstobjektet fremfor hva han i dag finner av «lav», stygg eller vulgær kunst, arkitektur og kultur.

Scruton hevder at den nye venstresiden ødelegger den intellektuelle tenkningen i vår tid med økende polarisering, sjikane og karakterdrap mot enkeltpersoner de er uenige med, politisk som fornektere av verdien av tradisjon, kulturell arv og historisk sammenheng. Alt dette sammen, hevder han, bringer Vesten nærmere en uunngåelig undergang.

Postmodernismen og dekonstruksjonen som er skapt av den nye venstresiden, er kun «fristelsens filosofi», skriver Scruton, og bare der får han en hel generasjon venstreradikale intellektuelle etter seg.

Hva er konservatisme?

Roger Scruton har vært professor i estetikk på Birbeck College London fra 1971 til 1992. Etter det har han hatt forskjellige akademiske posisjoner ved Boston University, The American Enterprise Institute, The University of St. Andrews Oxford University og ved Ethics and Public Policy Center i Washington D.C. Hans arbeider innenfor estetikk er konsentrert om arkitektur og musikk, og han er som filosof påvirket av Kant og Wittgenstein.

Scruton er imidlertid best kjent for sine bøker om politisk konservatisme. Hans bok The Meaning of Conservatism (1980) regnes som en grunnsten innenfor politisk filosofi. Her forsvarer forfatteren konservatismen og viser hvordan den er forskjellig fra den politiske vendingen det britiske konservative partiet tok under statsminister Margaret Thatcher, hvis politiske holdninger igjen var sterkt påvirket av det frie-markeds liberalismen.

Scruton argumenterer med at sann konservatisme søker å bevare autoriteten av, og offentlig troskap overfor staten og dens lover. Han vektlegger respekt for det bestående og tradisjonelle institusjoner som ekteskap og familie, religion, privat eiendomsrett og private forbund.

Kun to av hans mer enn 50 bøker er utgitt på norsk.

Ønskes glemt og gjemt bort

I 1982 grunnla Scruton tidsskriftet The Salisbury Review, med målet om å fremme tradisjonell konservatisme som en motvekt til tidens «Thatcherisme». Tidsskriftet ble holdt levende av Scruton, som selv skrev de fleste artiklene frem til 2001. Man ville ha hans hode på et fat, for britene var ikke begeistret for tidsskriftets kritikk av tidens egalitarisme, feminisme, spørsmål om utenlandsnødhjelp, multikulturalisme og modernisme.

Den britiske venstresiden anno 2019 vil på sin side plassere Scruton og hans bøker bakerst i bokhyllen blant de mest støvete klassikerne. Han ønskes glemt og gjemt bort av dagens progressive, polariserende og radikale grupper av studenter og akademisk ansatte. Man vil ikke ta stilling til hans stadig insisterende konservative idealer og verdier knyttet til de menneskelige vilkår, historie og kunnskap, estetikk, språk, forskjell og skjønnhet, moral, sannhet og kjærlighet.

Venstresidens kulturelle gruppetenkning

For Scruton utfordrer stadig den moderne venstresidens politisk korrekte og kulturelle gruppetenkning som han mener er med på å forflate vår kultur med en krig om ytringer og holdninger som truer en god og tolerant dialog. Han hevder at den radikale venstresidens mål er å forandre for å forandre, bryte ned sosiale forskjeller, ødelegge der man bør bygge opp, i en mer og mer tom, nihilistisk og tafatt verden som har mistet grepet og troen på sannhet.

Og «snart er det tomt», skriver Scruton, som mener vi lever i en selvsentrert forbrukerkultur i dag: «det er snart ikke mer å fortære». Ett år etter at BBC i 2009 produserte dokumentaren Why Beauty Matters, skrevet og formidlet av Scruton selv, ble programmet fjernet fra TV-stasjonens nettsider etter krass kritikk fra venstresiden.

Fra radikaler til konservativ

Roger Scruton er i dag «Visiting Fellow» ved Universitetet i Oxford med spesiale i politisk filosofi og estetikk (musikk og arkitektur), samt leder for London Philosophy MA ved Buckingham University. Det har gått slag i slag siden den purunge radikale Roger Scruton overga seg til konservatismen som en protest mot det han så som studentopprørets primitive, ødeleggende og selvsentrerte uttrykk i Paris i 1968.

Han hevder han selv har foretatt en reise fra venstre til høyre, fra ung radikaler til konservativ intellektuell. Og der har han slitt. Det er ikke politisk korrekt å kalle seg intellektuell med et konservativt ståsted.

Hans egenetablerte, «Scrutopia Summer School» (grunnlagt i 2016) er et eksempel på både hans bredspektrede formidlingsprofil og hans faglige selvironi. I sommer måtte skolen som holder hus på hans hjemsted unnvære sin mester: Scruton har nylig fått en kreftdiagnose og kunne derfor ikke stille.

Hans mantra er at vår moderne kultur og vår vestlige politiske virkelighet i dag ikke først og fremst trues av ekstreme reaksjonære eller radikale idealer, men av nihilisme, mangel på toleranse og historisk hukommelse samt respekt og dialog. Man ser bort fra det faktum at det finnes to politiske sider i dag, en venstre og en høyre, og at et demokrati ikke kan eksistere uten konstruktiv meningsutveksling mellom disse, basert på respekt for den andres holdninger, argumenter og ståsted.

Polariteten har tatt over

I dag er det enten eller, man er med eller mot. Polarisering, hatkultur, ytringsnekt og dekonstruksjon råder, og vi befinner oss i samfunn som har ofret viktigheten av politisk visjon, klassisk historisk kunnskap og politisk dybdetenkning. Dette har Scruton interessert seg for i en årrekke, men det har langt ifra gjort ham populær i det akademiske miljøet.

Til tross for at Roger Scruton blir ansett som Storbritannias fremste filosof, er han blitt bannlyst, forhatt, suspendert, sensurert, og heksejaget, feilsitert og forsøkt karakterdrept i sitt hjemland England og innenfor akademia ellers i Europa og USA. Men det kan se ut som om vinden er i ferd med å snu. I juli i år fikk Scruton tilbake sin posisjon i utvalget under den britiske regjeringen og en unnskyldning fra tidsskriftet New Statesman som hadde feilsitert ham på Twitter.

Her kan du lese hva Roger Scruton skriver på sin hjemmeside om intervjuet i New Statesman.

  • Les også Birgitte C. Huitfeldts kronikk om Jordan B. Peterson:
  1. Les også

    Hvem bærer ytringsfrihetens sanne ansikt i dag? | Birgitte C. Huitfeldt

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Filosofi
  2. England
  3. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Før var hun en godt likt og «politisk korrekt» feminist. Nå opplever Judith Butler å bli lagt for hat.

  2. KULTUR

    Pankaj Mishra har gått fra fattigdom i India til å bli en av venstresidens superstjerner

  3. KULTUR

    Kritiserer transbevegelsen, antirasister og #metoo: Douglas Murray tar ledelsen i kulturkrigen.

  4. KOMMENTAR

    Kjetil Rolness: Skillet mellom vitenskap og aktivisme er brutt ned

  5. KRONIKK

    Delfrifinnelsen av Quisling er oppsiktsvekkende

  6. KRONIKK

    Frosken Pepe er ikke et hatsymbol. La meg forklare hvorfor.