Kronikk

På tide å gjøre noe med dekningen av spill | Vegard van der Zalm Gjerløv

  • Vegard Van Der Zalm Gjerløv
    Vegard Van Der Zalm Gjerløv

Altfor lenge har dekningen av spillmediet vært suboptimal i ikke-spesialiserte medier, skriver Vegard van der Zalm Gjerløv. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Henry Nicholls / Reuters / NTB Scanpix

Halvparten av nordmenn spiller hver dag. Hvorfor klarer ikke mediene å skape interesse for sin spilldekning?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.


En gang for snart 20 år siden ble det kontrovers rundt Spellemannsprisen. Dimmu Borgir skulle få pris i TV-pausen, og sjangeren var ikke «kommersiell nok».

Dimmu Borgir går for å være et av de mestselgende norske bandene. Rammstein, en annen representant for denne «ikke-kommersielle» sjangeren, solgte ut Ullevaal stadion (30.000 billetter) på noen minutter og hele sin europaturné (over 800.000 billetter) på noen timer. De satte slik seg selv i selskap med kun en håndfull andre artister som kan si det samme.

Omsetter for mest

Begrunnelsen til norske aviser for hvorfor man ikke dekker spillmediet, lyder like rar. Spillbransjen sies å være en bransje som omsetter for mer enn film- og musikkbransjen til sammen. Selv om dette er en påstand med behov for modifisering, er det liten tvil om at spillmediet vokser og blir en del av hverdagen til stadig flere.

Til tross for dette er det mer sannsynlig å se anmeldelser av russerevyer enn dekning av et norsk spill som vinner det som blir kalt spillbransjens ekvivalent av Oscar. Begrunnelsen for at dekningen er så laber, får vi i NRK vite at er noe sammensatt, men det er to ting som går igjen. Jeg parafraserer: «Det er ikke noen interesse for dette.» Og: «Spill er vanskelig.»

For svak journalistikk?

Jeg opplever dette som rart. For det kan se ut som at mediene avsluttet sine satsinger på spill fordi det ikke traff leserne. Men noen ganger er det ikke gitt at grunnen til at det ikke traff, var substansen i temaet.

Er det fordi stoffet ikke er interessant, eller fordi aldersgruppen som spiller, ikke leser aviser? Eller kan det ha noe med at journalistikken på feltet rett og slett er for svak?

Når fokuset på spill ofte ligger på forestilte negative aspekter ved mediet, eller
sensasjonelle nyheter som at en nordmann vinner millioner i Fortnite, etterlater det en stor mengde interessante og aktuelle problemstillinger urørt. Her kommer noen tips til hva en voksen «gamer» kunne tenkt seg å lese om spill i et tradisjonelt mediehus.

Norrøn historie i et av verdens største spill

Hva med å ta for seg enkelte spill og problemstillinger av spesiell norsk interesse?

Det kan være norske spill som har fått overveldende god respons, både her til lands og i utlandet, blant spillere, pedagoger og foreldre. Hva var utfordringene deres? Hvorfor lykkes de? Blir de støttet nok av staten sammenlignet med andre kulturuttrykk? Hvordan er egentlig miljøet for spillskapere i Norge? Og hva er bransjens fremtid her i Norge?

Det kan være store såkalt «trippel A»-utgivelser som har Norge som tema. En av verdens største spillserier, Assassin’s Creed, utgir snart et spill som har tilnavnet «Valhalla», og handler om vikinger. Hvordan jobbet de med utviklingen av spillet og historien? Hvor realistisk er det?

Hvordan blir norrøn historie tolket av utenlandske spillskapere som lager en enorm produksjon rundt denne tolkningen? Hvordan virker slike populærkulturelle tolkninger inn på vår egen forståelse av historien? Hvordan ser Norge på vår historie som gjenstand for spilltematikk? Støtter vi det? Har vi et potensielt marked vi kan utnytte?

Utfordringer med mannssjåvinisme

Man kan også gi en mer generell dekning av bransjen. Hvor var dekningen av den enorme diskusjonen rundt arbeidstider og arbeidsvilkår i spillbransjen, som ble sparket i gang av et spillselskaps uttalelse om at deres ansatte jobbet 100 timer i uken for «å få spillet ferdig for fansen vår»?

Er det ikke interessant å dekke den store utfordringen profesjonelle kvinnelige
spillskapere møter i mannssjåvinistiske miljøer som mener å ha å hevd på spillbransjen? Hva er det som egentlig ligger bak en slik mannssjåvinisme, når nyere forskning viser at det også er et stort antall jenter og kvinner som er aktive gamere?

Sverige lykkes bedre

Hvordan står norsk spillindustri mot store internasjonale selskaper? Sverige har lykkes med flere store titler som solgte bra – hva må Norge gjøre for å oppnå det samme? Hvordan skal vi egentlig forholde oss til «loot»-kasser i spill, burde det i det hele tatt være lov?

Tematikk som blir reist i spill, kan også være et interessant utgangspunkt for dekning av spill. Det har vært store diskusjoner som er relevante og interessante for mer enn bare spillere, da den sier noe om hvordan vi forholder oss til medier og vanskelige og ubehagelige temaer.

Skytespill som «tvinger» spillere til å spille som terrorister i en torturscene i Grand Theft Auto V. Spill som tar deg inn i rollen som sivil i en krigssone, der du må prøve å overleve med de vanskelige valgene det medfører. Spill som setter deg inn i oppdragerrollen til et tyskerbarn. Spill som ser på isolasjon og depresjon i moderne arbeidsliv.

Spill som pedagogikk

Det er mange ulike temaer i spill. Noen har nesten ikke historie, andre er
nesten bare historie. Dette kan også enkelt knyttes opp mot dekning av hvordan spillmediet blir tatt i bruk i skoleverket, som en annen og supplementerende form for pedagogisk tilnærming.

Jeg kan ikke helt forstå argumentet om at musikkanmeldelser, filmanmeldelser, revyanmeldelser og konsertanmeldelser er en selvfølge, men at spill ikke har nok interesse til å anmelde. Kan det rett og slett ha noe å gjøre med at anmeldelsene faktisk må holde høy kvalitet, og at det vi så før, faktisk ikke holdt mål?

Spilldekning krever kompetanse

Det er spørsmål om teknologi, tematikk, formidlingsevne, kampsystemer, det visuelle, lydbildet, spillmekanikk og så videre. Det er mye som skal dekkes, men det krever at anmelderne er like profesjonelle og spesialiserte i sitt arbeid som musikkanmeldere, kunstanmeldere og filmanmeldere.

Altfor lenge har dekningen av spillmediet vært suboptimal i ikke-spesialiserte medier. Når halve befolkningen i Norge spiller hver måned, og prediksjonen for bransjen bare viser vekst, på bekostning av film og TV, er det på tide å våkne opp.

Ikke la dette store og viktige temaet gå fra dere fordi dere må gjøre jobben med å skaffe kompetanse på feltet. Om dere gir ut kvalitet, vil det være interesse for stoffet.

Les mer om

  1. Spill
  2. Journalistikk

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Han mener norsk black metal er på nivå med Grieg

  2. KULTUR

    Koronapandemien blir trolig tidenes mest omtalte mediehendelse

  3. KOMMENTAR

    Knut Olav Åmås: Tenk om journalistikken kom med løsninger og ikke bare konflikter

  4. KOMMENTAR

    Kritisk journalistikk i koronaens tid

  5. DEBATT

    Selv om faktasjekk er en annerledes form for journalistikk, er den fremdeles journalistikk

  6. DEBATT

    Dagens kortinnlegg, mandag 22. juni