Kronikk

Aldri før er så mange hytter blitt bygget samtidig. Men er det samfunnsøkonomisk lønnsomt?

  • Fem forskere
Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere den planlagte hytteutbyggingen i Norefjell-Reinsjøfjell-området, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser Norefjell i 2020.

En ny analyse viser interessante funn.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Se navn på alle debattantene nederst i artikkelen.

Det er mange meninger om dagens store utbygging av hytter i fjellet. Det er imidlertid få helhetlige analyser som er gjennomført.

Vi har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av hyttebygging i Norefjell-Reinsjøfjell-området. Den viser at den samfunnsøkonomiske nytten av å begrense hyttebyggingen og bevare fjellområdene er større enn de tapte nettoinntektene til utbyggere, grunneiere og lokalsamfunnet.

Dette støtter innføring av en naturavgift. En slik avgift vil bidra til samsvar mellom det som er lønnsomt for samfunnet, og det som er lønnsomt for hyttebyggingskommune.

Hyttebygging påvirker naturmangfoldet

Omtrent 100.000 av dagens 450.000 hytter er kommet til etter årtusenskiftet. Prisene i hyttemarkedet har økt med 20 prosent de siste tre årene. Aldri før er så mange hytter blitt bygget samtidig. I 2021 økte hyttebyggingen med 50 prosent fra året før.

Hyttebygging og forbruket til hyttebrukerne gir inntekter til grunneiere, byggebransje og varehandel. Det skaper arbeidsplasser og opprettholder befolkningen i distriktskommuner.

Problemet er at hyttebygging påvirker naturmangfoldet og klimaregnskapet på en negativ måte. Det påvirker også friluftsliv og landskap.

Turområder forsvinner til nye hyttefelt. Skog hugges. Myrer dreneres for tomteklargjøring og veier. Et økt antall tur- og skigåere skaper behov for flere og bredere stier og skiløyper. Hytteutbyggingen kan redusere leveområder for villreinen og andre dyr.

Vil endre landskapet over tregrensen

I forskningsrådsprosjektet Valuechange har vi anslått samfunnsøkonomiske verdier skapt og påvirket av hyttebygging.

Vi sammenstiller både verdiene som fremgår av regnskapene til bedrifter (markedsgoder) og naturverdiene som ikke omsettes i markedet og ikke har en markedspris (ikke-markedsgoder).

Slike naturgoder har en verdi i form av for eksempel opplevelser på fjellturer, utsikten over uberørte fjellområder og det å vite at naturmangfoldet i fjellet ivaretas.

I prosjektet har vi sett på avveiningen mellom markedsverdier og naturverdier. Vi har benyttet hyttebygging i Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde som case. Norefjell-Reinsjøfjell er det forvaltningsområdet for villrein som ligger nærmest store befolkningskonsentrasjoner på Østlandet.

Fjellområdet strekker seg på tvers av fem kommuner (Krødsherad, Sigdal, Nore og Uvdal, Flå og Nesbyen) med totalt 12.500 innbyggere. Det er leveområdet til en villreinstamme på 550 dyr.

Norefjell-Reinsjøfjell er kjent for høyfjellsnatur, friluftsliv og et bredt reiselivstilbud. Det er i dag ca. 7500 hytter i fjellområdet, men kommunene har store utbyggingsplaner på hver sin kant. I regional plan for villreinområdet anslås potensialet i kommunenes planer til omtrent 8000 nye enheter.

Stor hytteutbygging i Norefjell-Reinsjøfjell vil endre landskapet over tregrensen. Det vil gi utbygging i dagens turområder under tregrensen. Det vil også bidra til langt flere turgåere og utfordre villreinstammens eksistensgrunnlag.

Foretrekker lite hytteutbygging

Det er tre befolkningsgrupper som kan anses å være mest berørt av forvaltningen i Norefjell-Reinsjøfjell: Lokalbefolkningen i de fem kommunene, hytteeierne i fjellområdet og den øvrige befolkningen i Viken og Oslo.

I en digital spørreundersøkelse ba vi disse tre befolkningsgruppene vurdere tre ulike scenarioer: Stor, noe og lite ny hytteutbygging i området fra i dag og frem til 2040.

Stor utbygging defineres som 6500 nye hytter innen år 2040. Noe utbygging gir 3500 nye hytter. Lite utbygging gir 500 nye hytter.

Totalt deltok 2047 personer i undersøkelsen. 378 av disse er lokalbefolkning, 559 er hytteeiere i området og 1110 er innbyggere i Viken og Oslo.

Mange sier seg villige til å betale økt skatt for å redusere hytteutbyggingen

Flertallet av dem som svarte, foretrekker scenarioet lite hytteutbygging i Norefjell-Reinsjøfjell (56 prosent av lokalbefolkningen, 72 prosent av hytteeierne og 58 prosent av befolkningen i Viken og Oslo).

Vi spurte videre om de enkelte husholdningene var villig til å betale økt skatt for å redusere den planlagte utbyggingen fra stor til lite hytteutbygging. Noen sier nei til økt skatt, mens mange sier seg villige til å betale økt skatt for å redusere hytteutbyggingen.

Samfunnsøkonomisk nyttig å redusere hytteutbygging

Den gjennomsnittlige betalingsvilligheten pr. husholdning pr. år for å redusere hytteutbyggingen fra stor til lite er omtrent 2300 kroner blant lokalbefolkningen, 2800 kroner blant hytteeierne og 1000 kroner blant den øvrige befolkningen i Viken og Oslo.

Vi antar videre at befolkningen i resten av Norge ikke er villige til å betale noe for å redusere omfanget av hytteutbygging i dette området.

Disse befolkningsgruppenes betalingsvillighet er da et uttrykk for samfunnsøkonomisk nytte av redusert hytteutbygging. Denne nytten overstiger kostnadene i form av tapte nettoinntekter ved å gå fra stor til lite hytteutbygging. Dermed er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere den planlagte hytteutbyggingen i Norefjell-Reinsjøfjell.

Ser vi derimot på dette fra et lokaløkonomisk perspektiv, blir konklusjonen motsatt.

De lokale nettoinntektene av hytteutbygging er større enn eksisterende hytteeieres og lokalbefolkningens betalingsvillighet for å redusere utbyggingen. Resultatet demonstrerer utfordringen med en lokalt bestemt arealpolitikk.

Utbyggingen bør bli mest mulig skånsom

En mulig løsning for å sørge for en mer bærekraftig hytteutbygging i Norge vil være å gi høyere forvaltningsnivåer mer kontroll over arealpolitikken. Hver enkelt hytteutbygging bør sees i en større sammenheng hvor man vurderer samlet effekt av all hytteutbygging på naturverdiene.

Et økonomisk virkemiddel anbefalt av Grønn Skattekommisjon er å pålegge utbygginger en naturavgift som gjør det kostbart å forbruke natur.

Arealbruk må minimeres. Sårbar natur må tas hensyn til.

En naturavgift skal tilpasse kommuners og utbyggeres incentiver i tråd med samfunnets beste. Uavhengig av hvem som forvalter arealene og hvilke virkemiddel som brukes, bør myndighetene sørge for en mest mulig skånsom hytteutbygging.

Arealbruk må minimeres. Sårbar natur må tas hensyn til. Klimagassutslippene må holdes så lave som mulig.

Kommunene bør deretter utvikle strategier som sikrer lokalverdiskaping pr. hytte både i utbyggingsfasen og i bruksfasen.

Endre Kildal Iversen, seniorøkonom, Menon Economics og stipendiat ved NMBU

Kristine Grimsrud, seniorforsker, Statistisk sentralbyrå

Henrik Lindhjem, forskningsleder, Menon Senter for miljø og ressursøkonomi

Henriette Tellefsen, masterstudent, NMBU

Ståle Navrud, professor i miljø- og ressursøkonomi ved NMBU og assosiert partner, Menon Economics


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Hytteutbygging
  2. Hytte
  3. Fjell
  4. Natur
  5. Hyttemarked