Hatet mot homofile og hatet mot Vesten går hånd i hånd

Ekstreme islamister hater homofile. Hvorfor?

Det er ikke uvanlig blant muslimer å mene at homofili er synd, men vanlige muslimer lever sitt daglige liv uten å blande seg opp i hva andre holder på med. For ekstreme islamister er saken annerledes. Når de angriper homofile, så er det ikke kun fordi de hater homofile, men først og fremst fordi de hater Vesten.

Etter terrorangrepet 11. september 2001 stilte amerikanerne nettopp spørsmålet «hvorfor hater de oss?» Et spørsmål som dessverre ikke har mistet aktualiteten siden den gang. 25. juni i år ble også vi i Norge rammet av det Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer som et ekstremt islamistisk terrorangrep.

Gjerningspersonen begikk angrepet alene, men ifølge PST skal han ha tilhørt et ekstremistisk nettverk, og flere andre kan ha vært indirekte involvert i angrepet. Det er fortsatt mye vi ikke vet med sikkerhet, for eksempel hvilket motiv gjerningsmannen selv oppgir, og hva som er hans psykiske tilstand. Men vi vet at to mennesker ble drept, flere ble såret og at Pride-paraden i Oslo ble avlyst.

Hvilke spørsmål skal vi stille oss etter dette? Hvorfor hater de de homofile? Eller holder det med det gamle spørsmålet: Hvorfor hater de Vesten?

Jeg tenker at begge spørsmålene er relevante, uavhengig av hvem som var målet for angrepet. Hatet mot homofile og hatet mot Vesten går nemlig hånd i hånd.

«Liberalistiske sodomitter»

12. juni 2016 ble 50 personer drept på en nattklubb frekventert av skeive i Orlando i USA. Terrorangrepet var det dødeligste i USA siden 11. september. Det interessante i dette tilfellet er ikke hva som var gjerningsmannens motiv, men hvordan denne massakren ble legitimert og brukt propagandamessig av ekstreme islamister.

Kort tid etter skrev den ekstreme organisasjonen Den islamske staten (IS) en artikkel i bladet sitt, Dabiq. Der forherliget de terrorangrepet mot «liberalistiske sodomitter». IS listet opp seks grunner for hvorfor de hater Vesten. Listen kan egentlig oppsummeres i disse to punktene:

1. «Fordi dere er vantro/liberale/sekulære og dekadente»
2. «Fordi dere angriper vår religion og våre land»

De understreket at vestlig utenrikspolitikk er en sekundær faktor, og at det er ingenting Vesten kan gjøre for å unngå hatet og terroren fra muslimer – bortsett fra å omvende seg til islam. Med andre ord er det snakk om en uforsonlig sivilisasjonskrig.

Forestillingen om sivilisasjonskrig deler de ekstreme islamistene med mange på ytre høyre i Vesten. Men det har jo lenge pågått en sivilisasjonskrig også innad i den muslimske verden, mellom dem som vil dra den islamske verden i reaksjonær retning og dem som har stått for en orientering mot moderniteten og friheten. Minst siden det osmanske rikets fall for 100 år siden.

Dette er svært viktig å få frem, både for å bidra til å dempe fiendebildene mellom muslimer og Vesten og for å understreke nødvendigheten av at progressive krefter allierer seg på tvers av religiøse skillelinjer. I boken «Frihetskampen i islam» skriver jeg at vi bør konfrontere ekstreme islamister, gå i dialog med konservative muslimer og alliere oss med de progressive.

Radikalisering skjer i en kontekst

Når vi snakker om forebygging av ekstremisme, må vi se både på individuelle forhold hos de radikaliserte og på kontekst.

Alle ekstremister har en individuell livshistorie. Det kan være snakk om alt fra utenforskap til psykiske forstyrrelser. Men radikaliseringen skjer også i en ideologisk eller politisk kontekst.

Rekrutteringen av så mange som 100 fremmedkrigere fra det lille muslimske miljøet i Norge til IS-kalifatet i Midtøsten kan ikke enkelt forklares med sosiale faktorer alene. De reiste som jihadister til IS’ kalifat der homofile ble kastet i døden fra høye bygninger. Kalifatprosjektet falt etter hvert i grus, men hverken IS-ideologien eller drømmen om å gjenskape et kalifat er borte. Ifølge PST-sjef Roger Berg har gjerningsmannen bak angrepet i Oslo «sympatisert med IS og støttet den ideologien».

Vestlige myndigheter bruker store ressurser for å avverge terror fra ekstrem islamistisk hold. Noen ganger lykkes de, andre ganger ikke. Skal vi som samfunn lykkes, må vi også gi ideologien motstand. Og da er det ikke nok å bekjempe de voldelige ekstremistene. Vi må også ta opp antivestlig propaganda og diskriminerende holdninger overfor homofile.

Les også

«Fundamentalistisk islam er en homofob versting»

Dialog er ikke koseprat

Konservative muslimer i norske moskemiljøer kan for eksempel mene at homofili er synd og ha mange andre problematiske holdninger sett fra et menneskerettslig perspektiv. Men det er mulig å ha en ærlig dialog med dem om hvordan vi skal leve sammen. Med dialog mener jeg ikke koseprat, men en alvorsprat.

I et åpent samfunn bør vi ha aksept for verdiforskjeller. Vi bør også erkjenne at kulturelle endringer og tilpasninger tar tid. Men å ha et distansert forhold til muslimenes «indre anliggender» er fremmedgjørende.

Islam er nå en del av det norske samfunnet og bør inkluderes i både debatten og i de aktuelle frihetskampene som pågår. Ønsker man endringer i muslimenes syn på homofili, må man nok ta den debatten slik man ville gjort med representanter for den norske kirken.

I 2019 besøkte jeg moskeen til den kvinnelige imamen Seyran Ateş i Berlin. Hun var beskyttet av tyske livvakter. Hva er det som gjør henne så utsatt? Å være kvinnelig imam kan være provoserende nok i seg selv. At kvinner og menn ber sammen i hennes moské, er utradisjonelt, men det er ingenting mot hvor utradisjonelt det er å åpne moskeen for homofile.

Den seksuelle revolusjonen er i gang

Seyran har skrevet boken «Islam trenger en seksuell revolusjon». Der skriver hun hvordan monoteistiske religioner synes å definere seg selv først og fremst ved å avgrense seg mot andre religioner.

«Når det gjelder alt seksuelt, blir Vesten betraktet som forrået og umoralsk, mens islam blir fremstilt som den mer dydige og moralske religionen», skriver hun. Ifølge Ateş er det nettopp seksualmoralen som er sentral i den islamske verdens avgrensning mot Vesten. Og uten en seksuell «revolusjon», i betydning kvinnefrigjøring og aksept for homofiles rettigheter, vil man ikke se modernisering i islam. Seyran sa til meg at denne revolusjonen allerede er i gang:

«Muslimske kvinner og muslimske homofile omfavner friheten samtidig som de beholder sin muslimske tro. Ingen kan stoppe dem.» Jeg håper hun har rett. En slik progressiv utvikling er viktig i seg selv, men det vil også dempe det farlige hatet mot Vesten.

• Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter