Kronikk

Oslo-skolen har mot til å satse | Astrid Søgnen

  • Astrid Søgnen
    direktør i Utdanningsetaten

Fortsett med å ha høye ambisjoner for alle barn og unge i hovedstaden, skriver Astrid Søgnen idet hun går av som utdanningsdirektør. Foto: Stig B. Hansen

Oslo-skolen er ingen «hemmelighet». Det er trolig en årsak til at foresatte og elever viser tillit.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvert år er det nær 1000 flere elever i Oslo som klarer seg gjennom skoleløpet nå enn for 15 år siden.

Det er flere elever hvert år enn Nationaltheatret kan romme.

Disse tallene er ikke kald statistikk. Bak tallene er levende ungdommer på vei ut i det videre livet.

Sammenlignet med de fleste andre hovedsteder har skolesystemet i Oslo en styrke i at barn og unge fra forskjellige kulturer og sosiale lag møtes i den samme skolen. Det minsker forskjellene mellom folk.

Jeg er glad for at Oslo-skolen har stor tillit i alle befolkningslag. I dag går om lag 95 prosent av elevene i Oslo i den offentlige grunnskolen, og 92 prosent av elevene velger en offentlig videregående skole. Dette er spesielt tilfredsstillende fordi andre skoletilbud er tilgjengelig og mange har råd til å betale for en skoleplass.

Oslo-skolen er noe mer

Tilliten til Oslo-skolen handler blant annet om å prioritere og å ha mot til å satse. Oslo-elevene får mange tilbud som går langt utover minstekravene i opplæringsloven. Sommerskolen er ett eksempel: en gratis merkevare for 20 000 elever sist sommer, som har gitt kommunen mye anerkjennelse.

Forsert opplæring i fag på høyere nivå tilbys elever på ungdomsskolen og i videregående. Det unike talenttilbudet i ballett på Ruseløkka skole i samarbeid med Den Norske Opera & Ballett, og i musikk på Majorstuen i samarbeid med Barratt Due musikkinstitutter, er andre eksempler.

Dette er tilbud til elever fra hele byen, som mange ikke kunne benytte seg av hvis de kostet noe. Derfor er dette også en innsats for sosial mobilitet og eksempler på at Oslo-skolen tilbyr «noe mer» for likeverdige muligheter.

Et utfordrende fellesskap

Oslo-skolen er ingen «hemmelighet», og det er trolig en årsak til at foresatte og elever viser tillit. Oslo-skolen åpnet opp om sine resultater på nett lenge før den nasjonale «Skoleporten» ble etablert. Tilliten til at Oslo-skolen har høy kvalitet på undervisning og læring, har også kommet av åpenhet om hva skolene får til og hva som er utfordringer.

Fritt skolevalg kan også være en driver for tillit ved at elever langt på vei får innfridd sine ønsker om utdanningsløp og skole.

Inntaksordninger må diskuteres med jevne mellomrom, som nå. Uansett hvilke endringer som besluttes bør elevenes valgfrihet tas vare på, og dermed den sosiale mobiliteten i elevgruppen som dagens ordning betyr.

Oslo-skolen er et utfordrende fellesskap. Rundt 90 000 elever og 15 000 ansatte på 182 skoler skal daglig virke sammen for elevenes læring og trivsel i inkluderende og trygge skoler. Om lag 40 prosent av elevene i grunnskolen i Oslo har minoritetsspråklig bakgrunn. Ferdigheter og kvalifikasjoner skaper større forskjeller enn ressurser og strukturer gjør.

Les også

Hun overtar etter Astrid Søgnen

Setter spor i Per og Omar

«En kunnskapsskole for mangfold og sosial mobilitet» er overskriften på kapittelet om skole i en ny bok om Oslo kommune i årene 1987–2011. Denne overskriften uttrykker mål og visjoner for Oslo-skolen som mange vil kjenne seg igjen i og som har gitt retning for skoleutviklingen også utover denne perioden.

Skolen setter spor og påvirker hvordan det går med Per og Omar, om de er motiverte og om de fullfører videregående opplæring. Dette er krevende, men lærere og skoleledere har ikke veket unna.

I strategidokumenter er vi blitt minnet om å ha høye ambisjoner for alle elever og vise at skolene kompenserer for elevenes ulike utfordringer. Vi tror på at alle elever kan og vil lære og at de kan klare seg gjennom videregående hvis undervisningen tilpasses. «Laget» rundt elevene må være helhetlig og koordinert.

Ydmyk overfor lærerhverdagen

Vi har tillit til at skoler og lærere kan gjøre en forskjell. Alle elever skal være heldig med læreren! I 2011 kom det gode beskjeder om effekten av innsatsen for dem som trenger skolen mest: «(….) Oslo-skolen kan sies å opptre på en kompensatorisk måte, ved at skolene i Oslo i gjennomsnitt får den beste prestasjonsutviklingen for elever som presterer blant de 25 prosent svakeste i alle tre fagene på femte trinn.»

Det skrev Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i sin rapport om elevers prestasjonsutvikling og hva skolen og familien betyr. Rapporten viste at Oslo-skolen bidrar til å utjevne forskjeller.

En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2017 viste at den positive utviklingen fortsetter: Oslo-skolen bidrar mest til elevens læring av alle kommuner i landet på barnetrinnet. På ungdomstrinnet er bidraget omtrent som i landet ellers, og det følges nå opp med ekstra innsats på ungdomsskolene.

Skolen skal være inkluderende og uten mobbing. Disse verdiene utfordres dessverre for ofte.

Det gjøres stadig mer i Oslo-skolen for å skape et godt læringsmiljø og trygge skoler for elever og ansatte. Det er god grunn til å være ydmyk overfor den hverdagen mange lærere og ledere har i Oslo-skolen.

Selve lakmustesten er hvor mange elever som fullfører og består videregående opplæring. Andelen som fullfører og består, har økt med 14 prosentpoeng de 15 siste årene. Bare Akershus har et bedre resultat.

Lærere videreutdannes

Oslo-skolen oppnår gode resultater både på nasjonale prøver og til eksamen. Resultater fra årets nasjonale prøver på 5. trinn viser at færre Oslo-elever enn noensinne leser dårlig. Elevene vil derfor klare seg bedre på de neste årstrinnene. Resultatene viser også at elevene i Oslo og Bærum oppnår tre skalapoeng bedre enn det nasjonale snittet i lesing, regning og engelsk.

Utdanningsdirektoratet har tidligere uttalt at tre skalapoeng kan tilsvare nesten ett års faglig forsprang. Oslo skiller seg også ut ved at mange elever presterer på høyeste nivå.

Det viktigste resultatet er likevel at lærerne klarer å løfte elevene, uavhengig av deres familiebakgrunn.

Det skyldes ikke minst at lærerne har god oversikt over elevenes ståsted og faglige utvikling.God skole handler om kompetente og dedikerte lærere. I 2017 tok Oslo-lærere 14 490 studiepoeng i videreutdanning i tillegg til omfattende tilbud om etterutdanning.

Mot til å satse handler også om mot til å lede. Gode skoleledere er avgjørende for å utvikle gode skoler for elever og ansatte. Derfor har skoleledelse vært prioritert i Oslo-skolen. Nå har de fleste rektorer en master i skoleledelse.

Kan lære av New York

Innsikt fra nasjonal og internasjonal forskning og tester som PISA og TIMMS har vært viktig for utviklingen av kvaliteten i hovedstadsskolen. Den flerkulturelle Oslo-skolen har mer å lære av byer som London og New York enn av andre norske kommuner.

Oslo kommune har vært fremtidsrettet i sin satsing på innovative skoleprosjekter, hvor skole, fagopplæring, bedrifter, forskning og for eksempel idrett møtes. Det skjer etter modell fra blant andre Ullern videregående med Oslo Cancer Cluster, Kuben yrkesarena, Edvard Munch videregående og Valle Hovin videregående i samarbeid med Vålerenga Fotball. Yrkesfagene har fått et stort løft i disse prosjektene.

Dronning Sonja åpnet Edvard Munch videregående skole i Oslo i 2015. Fra venstre: Rektor Ellen Larsen, kunstner Olav Christopher Jenssen, dronning Sonja, Astrid Søgnen og ordfører Fabian Stang. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

En driver i byutviklingen

Årtusenskiftet er mange år tilbake, og Oslo-skolen var en ganske annen da. Veksten i elevtall har vært formidabel. Utdanningsetaten har møtt elevveksten og blitt en driver i byutviklingen. Skoleprosjektene har også vært i forkant når det gjelder krav om lærlinger i byggeprosjekter og miljøvennlige løsninger.

Elevene kommer alltid først i Oslo-skolen. Deres læring og velferd i trygge skoler uten krenkelser og rasisme har vært det viktigste i alle år. Skolens klassiske oppdrag om dannelse og utdannelse er fortsatt moderne og må forvaltes med relevans og nytenkning.

Utfordringene vil være mange. Mot til å satse og mot til å prioritere vil bli enda viktigere.

Fortsett med å ha høye ambisjoner for alle barn og unge i hovedstaden. Fremtiden er nå.

Kunnskap trumfer alt.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Oslo-skolen
  2. Astrid Søgnen
  3. Skole og utdanning
  4. Utdanningsetaten
  5. Oslo

Oslo-skolen

  1. OSLOBY

    SV-Thorkildsen ønsker ikke å kommentere lønnshoppet blant skoledirektører

  2. KRONIKK

    Læreren har påtatt seg rollen som underholder

  3. KOMMENTAR

    Kommentar: Hvordan ville konflikten rundt Oslo-skolen ha endt uten varslene?

  4. OSLOBY

    Eks-direktør om konflikten: – Byrådet har ingen faktisk dokumentasjon

  5. OSLOBY

    «Manglende åpenhet, detaljstyring og frykt for represalier»