Kronikk

Vebjørn Selbekk etter terroren mot Charlie Hebdo: Våre verdier er verdt å forsvare

  • Vebjørn Selbekk
Dagen-redaktøren ble selv drapstruet etter å ha trykket faksimiler av tolv karikaturer av den muslimske profeten Muhammed i 2006.

Ytringsfrihetens pris er blitt skremmende høy også i Europa. Heretter vil det være et før og et etter 7. januar 2015.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Terroraksjonen mot bladet Carlie Hebdo representerer et vannskille for europeisk presse. Heretter vil det være et før og et etter 7. januar 2015.

Dette var datoen da kaldblodige journalistdrap ikke lenger bare var noe som skjedde i krigssoner og hos undertrykkende regimer, slik vi dessverre er blitt vant til. Nå har ytringsfriheten krevd sine ofre også i hjertet av Europa. Ja, faktisk akkurat i den byen og i det landet der den moderne ideen om alles rett til å uttrykke sin mening oppsto.

Dyrekjøpt rettighet

I vår del av verden har vi lenge tatt ytringsfriheten nærmest som en selvfølge. Men det som har skjedd i Frankrike minner oss om at dette er en rettighet som kommer med en pris. Den er dyrekjøpt. Også her i Norge.

Vi skal ikke gå mer enn 70 år bakover i vår historie før bruken av denne rettigheten kunne medføre dødsstraff. Tallrike nordmenn satte sitt liv på spill for å holde den illegale pressen i gang under okkupasjonen.

Totalitære ideologier – enten de er av politisk eller religiøs type – hater nemlig det frie ord. Og de frykter det. Og de politiske og religiøse ekstremistene bruker de samme midlene for å undertrykke ytringsfriheten: Vold og våpenmakt.

En stolt profesjon

Derfor er det viktig at vi gir et klart svar til disse som har opphøyd blodsutgytelse og drap til en form for gudsdyrkelse. Det gjør vi ved å rette ryggen. Ved ikke å la oss kue. Gjennom å nekte å bli truet til taushet.

For oss i pressen bør det som har skjedd få oss til å stanse opp et øyeblikk og tenke igjennom hva journalistrollen innebærer. Og det alvoret dette yrket faktisk bærer med seg.

Å være journalist er en stolt profesjon. Det handler om langt mer grunnleggende ting enn jakt på klikk og lettvint kjendiseri.

Pressefolk befinner seg pr. definisjon i demokratiets frontlinje. For uten en fri, kritisk og uavhengig presse har vi ikke lenger noe fungerende demokrati.

Det er denne kampen for demokratiet som nå har krevd pressefolks liv i Frankrike. Charlie Hebdos ansatte er blitt martyrer for ytringsfriheten.

Vår viktigste debatt

Vårt svar til terroristene må også være å fortsette å snakke om, skrive om og tegne nettopp det de ikke vil at vi skal gjøre. Ellers får de rett. Ellers har de oppnådd det de ville med sin blodige aksjon.

Derfor må det offentlige ordskiftet om islam og islamisme fortsette.

Både i Europa og i Norge. Møtet mellom islam og de vestlige demokratier er en av vår tids store debatter, kanskje den viktigste av alle kultur— og samfunnsdebatter. Den må for all del ikke stilne.

Ukorrekt islamkritikk

Ytringsfriheten innebærer en rett til å kritisere og debattere alt i et samfunn. Politikere og kongehus, men også religioner. Den kristne religionen er utsatt for kritikk og satire på helt jevnlig basis her i Norge. Religionskritikk av islam – spesielt debatt om denne religionens hellige person og bok – har langt dårligere kår her hos oss.

  • Hvorfor er det så lite forskning og offentlig debatt om for eksempel personen Muhammeds liv og levnet når han vitterlig påvirker 1,3 milliarder menneskers liv?
  • Er han det største mennesket som noen gang har levd, slik islam hevder?
  • Eller har denne religionsstifteren også mørkere sider som vi må ha lov til å ta tak i?
  • Hvilke konsekvenser har det i dag at grunnleggeren av den islamske religion ikke bare var en troens mann, men også krigsherre og hærfører?
  • Hvilke følger har det for kvinners stilling i islam at profeten utøvde flerkoneri og også giftet seg med en mindreårig jente?
    Sånt skal vi jo egentlig ikke diskutere. Ikke bare er det politisk ukorrekt, men det kan få ubehagelige konsekvenser for dem som reiser slike spørsmål. Men vi skylder drapsofrene i Paris å fortsette å stille dem.

Et særlig ansvar

Jeg mener faktisk at vi i Norge har et særskilt ansvar for å kjempe mot denne typen trusler mot ytringsfriheten fra islamistisk hold. For vi er jo et av heldigvis få vestlige land som har opplevd et islamistisk inspirert politisk attentat på vår jord – direkte rettet mot norsk ytringsfrihet.

Kronikken fortsetter under Arne Nøsts tegning.

afp000823258.jpg

Jeg tenker selvfølgelig på skuddene mot forlagssjef William Nygaard i oktober 1993. Nygaard hadde gitt ut Salman Rushdies roman Sataniske vers på norsk, og den ytringshandlingen holdt på å koste ham livet.

Nygaard ble truffet av tre skudd utenfor sitt hjem i Holmenkollåsen. Den oktobermorgenen var vi bare millimeter fra å oppleve et islamistisk inspirert politisk drap også her hos oss.

Uhyggelige minner

Grusomhetene i Paris vekker ubehagelige minner også for meg personlig. Uhyggestemningen fra karikaturstriden 2006 er kommet tilbake. Med full styrke.

I løpet av noen hektiske uker i januar og februar 2006 mottok jeg mer enn 50 direkte drapstrusler fordi jeg som redaktør i Magazinet hadde publisert en faksimile av de danske Muhammed-tegningene.

De mange bloddryppende meldingene får dessverre ny aktualitet nå.

Gjerningsmennene i Paris viste at ikke alle trusler mot dem som tegner og trykker karikaturer er tomme. Det finnes folk som har både vilje og evne til å gjøre alvor av dem.

Var det verdt det?

Jeg får ofte spørsmål om det var vært verdt å ta de belastningene som jeg og familien min har gjort i denne saken. Jeg vil gjerne svare ja på det spørsmålet. Det mente jeg i 2006. Og det mener jeg fortsatt.

Våre samfunn her i Vesten er langt fra perfekte. Men det at vi har bygd opp demokratier der alle har rett til å si, tenke, tro, mene, skrive og tegne det de vil, det er ingenting å skamme seg over. Tvert imot. Disse verdiene, som særpreger våre samfunn, har gjort Vesten til det stedet som folk fra hele verden søker seg til.

Vi skal vi være stolte av disse frihetsverdiene. De er verdt å eksportere. Og de er verdt å forsvare. Uansett hvor mye man brenner flagg og ambassader i Midtøsten. Og uansett hvor mye man truer med – eller utøver – terror.

Twitter: @vebjornselbekk

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Hevnens langsomme kvern

  2. Vebjørn Selbekk er Charlie

  3. Charlie Hebdo: Det er selve toleransen som står i skuddlinjen nå

  4. Åtte grunner til å trykke tegningene fra Charlie Hebdo

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Charlie Hebdo
  3. Terror
  4. Ytringsfrihet