Kronikk

Kampflysaken må granskes

  • John Berg, forsvarsanalytiker
Et fly som Eurofighter Typhoon vil lett kunne fly i sirkler rundt en F-35, skriver John Berg. Her er et F-35 avbildet på Eglin flybase i Florida.

Forsvarets forsøk på å bortforklare NRK Brennpunkts program om kampfly, bekrefter igjen at kampflysaken må granskes.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi kan ikke leve med at Forsvarsdepartementet notorisk støtter seg til Lockheed Martins reklame for å skape forvirring rundt det amerikanske forsvarets og riksrevisjonens kritiske rapporter. Saken, og hele anskaffelseskulturen de siste 15 år, krever en granskingskommisjon, lignende Gjørv-kommisjonen.

Fregattene

Allerede fregattsaken burde fått alarmen til å kime. Forsvaret hevder at Nansen-fregattene er Europas mest moderne. I virkeligheten har de den eldste hovedteknologien blant nye fregatter i Europa, selvfølgelig levert av Lockheed Martin. Andre nye europeiske fregatter har fire-fem ganger bedre grunnbevæpning. Leseren oppfattet riktig: Fire-fem ganger bedre. Danskene bygde mer moderne og bedre bevæpnede fregatter etter et småstatskonsept for halve prisen. Danskenes fleksible støtteskip er langt bedre egnet for fremtidens behov i nordområdene enn de nye kystvaktfartøyene Norge får råd til, når Nordkapp-klassen snart må erstattes. Danskene har hittil seilt seks ganger så mye som oss i piratjakt i Adenbukta. Nansen-fregattene har kostet dobbelt så mye som planlagt. Hvorfor har ikke Stortinget reagert?

Helikoptrene

John Berg

Mens danskene anskaffet nye, store og robuste redningshelikoptre for ti år siden, har vårt kjøp trukket ut i det uendelige. Helikoptret vi valgte til fregatter og kystvakt anses internasjonalt som markedets mest problematiske og forsinkede, og dyrest i sin klasse. I dag har vi en angivelig helikopterberedskap på Rygge, med én besetning klar. Det kan bety meget verdifull støtte til politiet. Men ved et stort og vedvarende terrorscenario i Oslo vil de øvrige små Bell-helikoptrene på Rygge, når de kommer i luften, måtte fly forbi Oslo og videre nordover for å hente et fåtall spesialstyrker med lett utstyr på Rena, for så å fly tilbake til Oslo. Beredskap?En kontraterrorberedskap for hele landet vil kreve en storstilt utbygging av helikopterkapasitet, stasjonert etter et helt annet mønster enn i dag, også når vi legger inn potensialet i et nordisk samarbeid. Også i annen forsvarsmessig sammenheng vil dette gi mening. Men det skal ties ut fordi kampflyene vil ta pengene. Vi får ikke råd. Hvorfor er det ingen som reagerer?

Brennpunkt

I Aftenposten 19. mars skrev Forsvarsdepartementets kampflyprogramdirektør, Anders Melheim: «Alle de større tekniske utfordringene har man funnet løsninger på, inkludert utfordringene med den avanserte hjelmen ...» Departementet vet at dette ikke er riktig. I fjor høst sa den nye sjefen for USAs F-35 JPO (Joint Program Office), generalløytnant Christopher Bogdan, at samarbeidet med Lockheed Martin var «det verste jeg noen gang har sett». Han har senere moderert seg noe, men senest i mars sa han at løsningen på de tekniske problemene ikke vil komme raskt. Hjelmen, med dens ytterst krevende programvare, er avgjørende for F-35s stridsevne. Lockheed Martin har måttet iverksette et back-up-program med en mindre avansert hjelm, i tilfelle hjelmproblemene ikke lar seg løse.

Etter Brennpunkt s kampflyprogram tvitret Forsvaret blant annet en lenke til «F-35 kan manøvrere minst like godt som, eller bedre enn, F-16». Av USAs offisielle rapporter

Les også

Journalistikk under angrep

fremgår at kravene til manøverevne er moderate. I forhold til JORD (Joint Operational Requirement Document) viser seneste rapporter at flyet opprettholder svinger dårligere og akselererer gjennom lydmuren tregere enn forventet. Et fly som Eurofighter Typhoon vil lett kunne fly i sirkler rundt en F-35. Allerede for flere år siden måtte man redusere kravene til F-35s allerede i utgangspunktet korte rekkevidde. Er ikke rekkevidde viktig over Norges svære nordområder?

Særnorske forhold

Det er tre særnorske forhold som best illustrerer Forsvarets servilitet overfor Lockheed Martins reklame:

  1. Det er F-35s svimlende kostnader som fremtvinger reduksjonen til bare én kampflybase, og én fremskutt base. Dermed mister vi muligheten i en krise til å flytte flyene rundt etter et uforutsigbart mønster, slik spesielt Saab Gripen vil gi kapasitet til med dette flyets enkle og feltmessig mobile bakkestøtte. Gripen kan operere fra egnede riksveier mens vår basestruktur vil kunne ødelegges med ballistiske raketter i et angreps første time.
  2. Det er også de svimlende kostnadene som vil fremtvinge at alle andre forsvarskapasiteter vil måtte reduseres. Her ligger årsaken til at Norge aldri vil få råd til blant annet den helikopterkapasitet forsvarlig kontraterror vil kreve. I Nord-Norge vil vi ikke kunne flytte hærstyrker og spesialstyrker raskt nok til uventede konfliktscenarioer.
Les også

Forsvarsdepartemenet rustertil Twitter-krig om kampfly

  1. Det tredje særnorske forholdet er avslørende: Hver gang F-35 er i vanskeligheter i USA, svarer USAs flyvåpen at man «må ha» flyet for å opprettholde evne til å bombe inne i land som Iran, Nord-Korea og i ytterste fall Kina. Det er dette F-35 konstrueres for, og det er her kostnadene ligger. Det innebærer at Norge frem til ca. år 2060 skal betale rundt 100 milliarder kroner, 2013-verdi, for kapasiteter vi ikke trenger. Og som vi heller ikke vil kunne utnytte nasjonalt, fordi operasjonskonseptet forutsetter at trege F-35 støttes av superjageren F-22 mot fiendtlige jagere F-35 ikke kan klare, og av fly for elektronisk krigføring etc. Det er disse 100 milliardene som vil ødelegge resten av Forsvaret.I 2007 trakk Eurofighter kampflyet Typhoon fordi den angivelig norske konkurransen ikke var reell. Da F-35 ble valgt i 2008, prøvde Forsvarsdepartementet å gi inntrykk av at Gripens totalkostnader var tre ganger så høye som anbudets pålydende. Hva hadde skjedd i en anbudskonkurranse vedrørende vei— og brobygging, jernbane eller sykehus hvis ansvarlig departement hadde skjøvet ut en anbyder ved i det skjulte å tredoble budet? Kampflysaken, og fregatt- og helikoptersakene, krever en Gjørv-kommisjon, minst like uavhengig, dyptpløyende og hardtslående som den forrige. Første skritt må være full stans i kampflysaken inntil kommisjonsinnstilling foreligger.

Les mer om

  1. Kronikk