Kronikk

Hvorfor skal man bli gründer i Norge i dag? | Maria Amelie

  • Maria Amelie, forfatter og journalist

Vi er ved et veiskille, fordi vi må bestemme oss for om entreprenørskap bare skal være en kul, forbigående trend, eller om entreprenørskap er kommet for å bli, skriver Maria Amelie. Illustrasjon: Arne Nøst

Hvis politikerne vil at flere skal bli gründere, hvilke modige valg er de selv villige til å ta for å legge til rette for mer entreprenørskap i Norge?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

e-mail

I to år har jeg intervjuet Norges fremste gründere og investorer om hvorfor de startet for seg selv og hva deres råd er til aspirerende gründere.

Lite ante jeg om at det å dykke dypt i dette temaet skulle sette meg i det eksistensielle hjørnet og få meg til å stille helt grunnleggende spørsmål om nyskaping.

Det er spørsmål som sjeldent blir besvart av norske politikere og toneangivende ledere i Norge og til og med av gründerne selv.

Hva er meningen med å skape noe i Norge? Hva er visjonen for Norge AS?

Vi trenger egentlig ikke å bli gründere

Slik jeg ser det, er Norge et land hvor «the American dream» er mulig.

Norge er et land med banebrytende forskningsmiljøer som gjør oppdagelser med stort kommersielt potensial. Det er ingen tvil om at det finnes dyktige globale gründere her som har nådd og kan nå store høyder.

Jeg har også oppdaget at norsk kultur, med likestilling, flatt hierarki og vekt på kreativitet og samarbeid i norsk skole, har lagt mye til rette for at vi har utviklet vår egen norske gründermentalitet.

Likevel er det noe som skurrer. Det mangler liksom en mening med det hele.

For selv om vi har mye av det som skal til for at flere satser på entreprenørskap, så trenger vi egentlig ikke å bli gründere.

Vi trenger ikke skape våre egne arbeidsplasser, hvis vi klarer å finne oss en jobb.

Kan være skikkelig kjipt å være gründer

Er motivasjonen din å bli rik, da bør du i hvert fall ikke satse på å bli gründer. Du kan tape alt du har og ende opp med større gjeld enn da du startet.

Som gründer jobber du døgnet rundt, du har dårlige arbeidsvilkår og går glipp av pensjon og andre rettigheter.

Flere av dem jeg intervjuet, har fortalt hvordan den altoppslukende tilværelsen har gått ut over familien og helsen. Noen er blitt deprimert, overarbeidet og har gått glipp av viktige hendelser i barnas liv.

Noen har lykkes og klart å tjene mye penger, men de har også jobbet uten stans i 8–15 år før de har kunnet hente ut en god gevinst.

Det kan være skikkelig kjipt å være gründer.

Maria Amelie.

Det er et sjansespill, og med enorme teknologiske endringer som rammer vår planet, blir det ikke akkurat enklere å starte noe og konkurrere mot store aktører.

  • Møt gründere som har lykkes på A-Tech, Aftenpostens teknologikonferanse, 16. oktober.

Ønske om å utgjøre en forskjell

Hvis det er så fælt, hvorfor gidder folk da å bli gründere?

Mange av dem jeg intervjuet, hadde ikke tenkt mye over det da de bestemte seg for å starte for seg selv.

De ble først og fremst trigget til å løse et problem slik at hverdagen ble enklere for mennesker verden over. For å gjøre det måtte de bygge en bedrift.

Det var ikke jaget etter penger, oppmerksomhet eller prestisje som fikk dem til å begi seg ut på den usikre reisen.

Det var et ønske om å utgjøre en forskjell, å prøve og feile og skape noe som skulle være mye bedre enn dagens løsninger.

Det var gleden over å skape noe og tenke stort og kjærlighet til det man gjør, som drev og driver mange entreprenører.

Vi står ved et veiskille

Likevel er individuell drivkraft ikke nok for å skape gründere i verdensklasse her i Norge.

Vi må ha et større ideologisk bakteppe for hvorfor man skal bli gründer.

Det er viktig, fordi vi står ved et stort veiskille nå.

Entreprenørskap er på få år blitt hipt og kult. Det er flere som slutter for å starte for seg selv. Som henger på kontorfellesskap og roper høyt om innovasjon på fester, og flere som jobber døgnet rundt og bygger bedrifter. Uansett om de lykkes eller ikke, så vil de få bra erfaring som vil være nyttig i arbeidslivet senere.

I tillegg er mange politikere svært ivrige i sine oppmuntringer, og entreprenørskap blir presentert som løsningen på alle våre problemer etter oljen.

Vi får beskjed om at Norge ikke skal satse på ett felt, men mange, alt fra IT til hav, e-helse, edtech og fornybar energi.

Les også

Silvija Seres har svaret på hva Norge skal leve av etter oljen

Samtidig blir unge oppmuntret til å søke jobb i oljebransjen. Det gjør at entreprenørskap fremstår som en lett distraksjon mens det planlegges nye oljefelt.

Ikke minst vil politikere som har vært på studietur i Silicon Valley, ha unicorns, eller enhjørningsbedrifter, som er verdt over 1 milliard USD og ikke har gått på børsen.

Vil de ha det fordi Sverige og USA også har dem, eller fordi det fører med seg over 1000 arbeidsplasser og talenter fra hele verden? Det er uansett selskaper som kan gå like raskt opp eller ned i verdivurdering, og er ikke i seg selv en definisjon på suksess og verdiskaping.

Hvilke valg vil politikerne ta?

I realiteten opplever mange gründere store utfordringer med å vinne anbud i offentlig sektor, opsjonsbeskatning hindrer flere i å dele bedriften sin med ansatte og på grunn av skattereglene lønner det seg lite å drive med langsiktig innovasjon og bygge teknologibedrifter som skal vare i generasjoner.

Samtidig som personer som selger selskaper for store summer til utlandet, får store overskrifter i mediene og klapp på skulderen.

Det er en vanvittig prestasjon, og utenlandsk eierskap er ikke noe galt i seg selv, men sammen med andre faktorer sender det enda et signal til potensielle gründere.

Er det derfor man skal bli gründer i Norge i dag, for å bygge en bedrift, berike norske investorer og selge til utenlandske eiere som har lavere terskel for å flytte arbeidsplasser ut av landet?

Vi må bestemme oss for om entreprenørskap bare skal være en kul, forbigående trend, eller om entreprenørskap er kommet for å bli

Vi er ved et veiskille, fordi vi må bestemme oss for om entreprenørskap bare skal være en kul, forbigående trend, eller om entreprenørskap er kommet for å bli.

Hvis politikerne vil at flere skal bli gründere, hvilke modige valg er de selv villige til å ta for å legge til rette for mer entreprenørskap i Norge?

Det er viktig å ha gode svar, for vi har ikke råd eller tid til å bli værende et sted der entreprenørskap er en hipp geskjeft mens vi har nedgang i enkelte næringer.

Vi har alt som skal til for å komme oss videre, til å bli et økosystem i klasse med Silicon Valley og vinne gullmedaljer på entreprenørskap slik vi får til på ski.

Jeg tror incentiver for å bygge bedrifter som kan bli virkelig store og helnorske og en felles visjon for norsk entreprenørskap, med fokus på gründere som ikke bare tenker profitt, men også samfunnsansvar og bærekraft, ville trigget mange flere av oss.

Det kunne ha pushet oss vanlige dødelige til å gjøre det entreprenørskap i realiteten handler om – være modig, ta sjansen.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer av det Maria Amelie har skrevet om gründere og innovasjon:

  1. Les også

    Kronikk: Hvilket problem vil DU løse? | Maria Amelie

  2. Les også

    Skal du leke gründer eller være ordentlig gründer? | Maria Amelie

  3. Les også

    Gründerne vi glemmer | Maria Amelie

Les mer om

  1. A-TECH
  2. Teknologi
  3. Gründere
  4. Innovasjon

A-TECH

  1. KULTUR

    Roboten Sophia virker overraskende smart og vittig. Det er fordi hun bare er en bløff.

  2. ØKONOMI

    Amerikansk økonom: Glem smarttelefonen, tiden for de store oppfinnelsene er over

  3. VERDEN

    Kunstig intelligens vil endre verden. Kina kan ta ledelsen i kappløpet med USA.

  4. ØKONOMI

    Ny klimaløsning: Nå kan lasteskipene kite

  5. NORGE

    Tre av regjeringsmedlemmene på dette bildet har passord åpent på nettet etter gigantlekkasje: - Dette er skremmende

  6. VERDEN

    Hackingen av Facebook kan få konsekvenser for teknologi-giganten