Kronikk

Kronikk: Fra drømmetolkning til mareritt i «Arv og miljø»| Ola A. Hegdal

  • Ola A. Hegdal
    Litteraturviter

Ikke bare er det slik at drømmen kommer fra deg selv og din egen psyke, den blir også tolket av deg og din egen psyke. Sjansen er derfor stor for at du vil oppdage i drømmen nøyaktig det du leter etter, skriver kronikkforfatteren. Foto: Tegning: Arne Nøst

Hvis du stirrer lenge nok på din egen drømmeverden, vil til slutt avgrunnen stirre tilbake.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I sin kronikk i Aftenposten om Vigdis Hjorths roman Arv og miljø, innrømmer psykologiprofessor Ylva Østby at falske minner kan være et problem i psykoterapien. Hun mener derimot å kunne fastslå at romanens Bergljot ikke lider av den slags, og at hennes incest-historie er sann.

Min tolkning i samme avis, om at dette sannsynligvis var falske minner, var derfor, i følge Østby, svakt fundert. Etter hennes syn er det «ingenting i Arv og miljø som støtter antagelsen om falske overgrepsminner.»

Ola A. Hegdal

Poenget med min kronikk fra i fjor var å vise at en annen, alternativ historie var mulig, dersom man valgte å se forbi den insisterende fortelleren i romanen. I mellomtiden har vi fått denne andre historien i søsteren Helga Hjorths roman Fri vilje. Men denne alternative tolkningen ligger også latent i Arv og miljø, selv om de færreste har ønsket å anerkjenne den.

Jeg vil konsentrere meg om tre momenter som taler for en slik alternativ forståelse: Minnene som mangler, «sannhetshendelsen» og ikke minst: drømmetolkningen.

Minnemangel

Frem til hun er omtrent 30 år, har Bergljot ikke det minste begrep om at noen skal ha forgrepet seg mot henne.

Er så dette et resultat av fortrengninger? Teorien om at det er mulig å fortrenge virkelig vonde opplevelser, har i vår tid kommet i diskreditt. Både sunn fornuft og psykologisk empiri tyder på at de vonde opplevelsene er de som sitter i lengst. Men i populærkulturen lever denne forestillingen videre i beste velgående.

I forkant av det store vendepunktet, gjennomlever Bergljot det vi må kalle en livskrise. Hun forlater mann og tre barn for være sammen med en gift litteraturprofessor. Men forholdet vakler. Gang på gang spør hun seg: Hva er galt med meg? i en tone som nærmest trygler om et svar.

Sannhetshendelsen

I sin eksistensielle krise leser så Bergljot én setning, som hun har skrevet selv, og denne setningen overbeviser henne om at hun er blitt misbrukt. Alt faller på plass, og Bergljot får en fysisk, overveldende reaksjon.

Bergljot kaller dette sin «sannhetshendelse». Et interessant nyord som gjør skepsis vanskelig, for hvordan kan man tvile på en sannhetshendelse? Imidlertid finnes det en annen betegnelse på denne typen erfaringer: en åpenbaring.

Dersom Bergljot hadde kommet fra en kristen bakgrunn, ville hun i en slik livskrise kunne ha gjenfunnet barnetroen. Hun kunne ha funnet ny mening og retning på livet, og blitt skyldfri. Og hun ville ha blitt tatt imot med åpne armer fra det kristne miljøet, som hadde elsket historien fordi den hadde bekreftet deres eget livssyn.

Men Bergljot er i stedet del av et radikalt intellektuelt miljø der verdenssynet er at ondskapen kommer fra Borgerskapet og Patriarkatet. Et av de sterkeste uttrykk for denne ideologien er historier om mannlige overgrep, som en oppsummering av budskapet om hvem det er som er fienden.

I sin incest-historie finner Bergljot en forklaring som gjør henne skyldfri og legger ansvaret over på den rike, borgerlige faren. Hun får svar på det nagende spørsmålet: Hva er det som er galt med meg? Og hun finner en sosialt akseptabel historie, som vil bli møtt med stor sympati i den radikale vennekretsen.

Den setningen som Bergljot leser er: «Han rørte meg som en lege, han rørte meg som en pappa.» Man skal være unormalt mistenksom for å makte å oppfatte dette som et et tegn på overgrep. Men dersom de ideologiske brillene har riktig styrke, klarer man det nok.

Drømmer i loop

Bergljot er nå overbevist om at hun er blitt misbrukt. Men hun har fortsatt ingen minner av det som skal ha skjedd. Merkelig, for normalt skulle overbevisningen komme som en konsekvens av minnene.

Men Bergljot lar seg ikke stoppe, har hun ikke minner, får hun skaffe dem. Hun begynner derfor med psykoterapi.

Det Bergljot blir underkastet, ser ut som en type freudiansk inspirert drømmetolkning. Nå er det ikke tvil om at drømmelivet kan gi store innsikter i egen psyke, men det krever tilbakeholdenhet og kritisk sans, både fra pasient og terapeut.

Problemet med å analysere drømmer er at de er så uoversiktlige og så rikholdige, at man kan finne bortimot hva som helst i dem. Ikke bare er det slik at drømmen kommer fra deg selv og din egen psyke, den blir også tolket av deg og din egen psyke. Sjansen er derfor stor for at du vil oppdage i drømmen nøyaktig det du leter etter.

Et annet problem med drømmetolkning er feedback-mekanismen. Du noterer dine egne drømmer, og snakker med terapeuten om dem, og om de kan forstås som uttrykk for incest. Om kvelden legger du deg med disse inntrykkene i bevisstheten, noe som igjen manifesterer seg i nye drømmer, som muligens kan tolkes som incest, som du forteller terapeuten om, og så videre, og så videre. Over år oppstår en selvforsterkende spiral av bilder og tolkninger, som til slutt er blitt et arsenal av bilder av seksuelt misbruk som er umulig å skjelne fra ekte minner.

Garasjeporten og femøringen

Ut ifra romanen er det ikke så mye vi vet om psykoterapien Bergljot blir utsatt for. Men jeg vil hevde at vi vet nok. Talende for nivået på denne psykoanalysen er den mye omtalte drømmen om garasjeporten og femøringen.

Bergljot gjengir en drøm, der hun så vidt unngår å bli truffet av en fallende garasjeport. Like etter finner hun på gulvet en stor femøring. Dette siste ordet oppfatter psykologen beleilig nok som «femåring». Han antyder at garasjeporten og femøringen må forstås som at Bergljot ble misbrukt da hun var fem år av sin far.

Denne episoden er mer enn nok til å avfeie hele denne «analytiske» praksisen som ensporet og dilettantisk. At en femøring er underbevissthetens hemmelige kode for «fem år», er absurd nok. Men hvordan klarer psykologen å tolke en garasjedør i hodet som kode for seksuelt overgrep?

Og hvis det er et seksuelt overgrep, hvorfor incest, og hvorfor akkurat faren? Svaret er: fordi de har bestemt seg for det. Dette er den historien de går for, den eneste de vurderer. Alternativer eksisterer ikke.

Vi vet ikke nok

Slik kan et forsøk på å vise den alternative historien i Arv og miljø se ut. Poenget er ikke her å vise at denne nødvendigvis er sann, men at dette er en fullt mulig, koherent tolkning av begivenhetene. Jeg er ikke helt overbevist om at dette er den riktige tolkningen, men jeg mener bestemt den står sterkere enn incest-historien til Bergljot.

Den analysen jeg her har skissert, blir understøttet og utvidet av Fri vilje, men er ikke avhengig av den. Alt det jeg har beskrevet, er hentet fra Arv og miljø, jeg har bare foretatt en kritisk lesning av romanen. Uansett hva man måtte mene om skyldspørsmålet, må man si at dette gjør romanen mer mangfoldig, at den også inneholder partier som undergraver og svekker hovedhistorien.

Kilder:


Les mer om

  1. Virkelighetslitteratur
  2. Vigdis Hjorth
  3. Incest
  4. Litteratur

Relevante artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Meninger: En feilslutning å avvise overgrepshistorien i «Arv og miljø»

  2. DEBATT
    Publisert:

    Vigdis Hjorth har gitt overgrepsutsatte en tydelig og modig stemme

  3. KULTUR
    Publisert:

    Vigdis Hjorth sier hun har lest søsterens bok, nå kommenterer hun den for første gang

  4. KULTUR
    Publisert:

    Vigdis Hjorth i ny bok: – Jeg brøt med familien for mange år siden

  5. KULTUR
    Publisert:

    - Hjorth-bøkene kan lære oss mye om overgrepshistorier og familiekonflikter

  6. KULTUR
    Publisert:

    Ingunn Økland: «Denne romanen vil vekke avsky og sette en støkk i det litterære miljøet»