Kronikk

Stopp splittelsen – stå sammen mot voldelig ekstremisme

  • Sylvi Listhaug
    Partileder, Frp
  • Ketil Solvik-Olsen
    1. nestleder, Frp
  • Terje Søviknes
    2. nestleder, Frp
Både i avisartikler og på sosiale medier ser vi både direkte og indirekte forsøk på å skyve Frp ut av samholdet som møysommelig er bygget opp, skriver Frps partileder Sylvi Listhaug og nestlederne Ketil Solvik-Olsen og Terje Søviknes.

Vi må alle stå samlet mot voldelig ekstremisme – uavhengig om den kommer fra «ytre høyre», «ytre venstre» eller ekstreme fortolkninger av religion.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er kun ekstremistene som vinner dersom vi ekskluderer hverandre fra sorgen etter 22. juli og svekker samholdet rundt kampen for demokrati, ytringsfrihet og likeverd.

Det er snart ti år siden hele Norge som nasjon, og Arbeiderpartiet spesielt, ble rammet av den verste handlingen på norsk jord etter andre verdenskrig.

Det er fortsatt vanskelig å ta innover seg omfanget av den ondskap som rammet Arbeiderpartiets ungdommer og tilfeldige personer i regjeringskvartalet.

Det skar i hjertet å oppleve sorgen til familiene og politiske kolleger som mistet sine kjære og nære i en meningsløs handling. På tvers av partigrenser og samfunnslag gråt vi på hverandres skuldre, vi løftet opp alt som forente oss.

Må lære av historien

Fellesskapet i vårt lille land viste seg fra sin beste side i måten statsminister Jens Stoltenberg og kong Harald samlet nasjonen på. Mobiliseringen rundt rosetoget i Oslo og markeringer rundt i landet var viktig. I de påfølgende månedene opplevde vi at Geir Lippestad håndterte en vanskelig prosess på en forbilledlig måte. Selv om tiden går, er det viktig at vi ikke glemmer de som fortsatt har en tom stol rundt kjøkkenbordet.

Vi må lære av historien, vi må forstå hvordan vi kan unngå slike tragedier igjen. Vi må kjempe for vår felles sikkerhet og trygghet, og vi må kjempe mot ekstreme ideologier som vil svekke vårt demokrati og vårt samfunn.

Felles oppgjør

I den kampen må vi ta sammen. Det er helt riktig som Geir Lippestad sa nylig:

«Oppgjøret med terroristen var et oppgjør med ham. Det er Breivik som må stå til ansvar for det han gjorde, og det oppgjøret tok han under rettssaken. Politikere burde ikke bruke tiden på å rope etter det endelige oppgjøret, men heller finne ut hvordan de kan bidra til å føre samfunnsutviklingen i riktig retning.»

Da professor Ole Gjems Onstad gikk altfor langt i debatten om 22. juli, sa alle partiene klart ifra i en felles uttalelse. Tilsvarende må vi stå sammen mot dem som ignorerer Lippestads kloke ord og i stedet skaper splittelse i sitt ønske om å utpeke flere syndebukker.

Forsøk på å skyve ut Frp

Både i avisartikler og på sosiale medier ser vi både direkte og indirekte forsøk på å skyve Frp ut av samholdet som møysommelig er bygget opp. Det er en uhørt stempling av Frps 444.000 velgere når forfatter Anne Bitsch, i Morgenbladet 9. juli, insinuerer en sammenheng mellom Frp og terroren på Utøya.

Det var sterkt å lese fylkesrådsleder Tonje Brenna (AP) sin grufulle historie i Aftenposten 27. mai, men like fullt trist at hun samtidig valgte å så tvil om Frp i vår felles kamp mot ekstremismen, og hvor hun også forsøkte kaste grå skygger over statsminister Solberg.

Dette er likevel mildt sammenlignet med de mange uriktige og grove karakteristikker og beskyldninger som hagler på sosiale medier. Det er feil vei å gå for det norske demokratiet når enkelte forsøker å splitte de gode kreftene i søken etter flere fiender.

Tar fullstendig avstand

I en nylig forskningsrapport saumfarte forskere chatteforum, aviser og blogger for å kartlegge støtten bak 22. juli-handlingene. Ifølge dem er funnene tydelige: «Fraværet av støtte blant ytre høyre var slående», sier forsker Lars Erik Berntzen fra Universitetet i Bergen. Funnene bekrefter også Lippestads utsagn.

Fremskrittspartiet har i alle år tatt fullstendig avstand fra den type holdninger som terroristen står for. Vårt verdisyn ser enkeltmennesket som unikt og ukrenkelig, helt uavhengig av religion, etnisitet, legning, hudfarge eller andre medfødte egenskaper. Autoritære samfunnssystem og voldelig tankegods har ingen grobunn i vårt syn på menneske og samfunn.

Raushet, tillit og samhold mellom konkurrerende politikere og partier gjør vårt norske demokrati unikt. Selv om det tidvis brukes harde ord i diskusjoner om de politiske løsningene, så vet vi at alle ønsker det beste for innbyggerne. Derfor klarer vi å kombinere et tett fellesskap med stor takhøyde i den offentlige debatten. Slik vil vi fortsatt ha det.

Utgjør stor trussel

Det norske demokratiet har vært gjennom mye. Helt fra våre forfedre skrev vår grunnlov, til vi oppløste unionen med Sverige, til vi kjempet mot tyskernes okkupasjon, og til det grufulle terrorangrepet for ti år siden. Vi må aldri tro at vårt demokrati, vår frihet, trygghet og ytringsfrihet er verdier vi ikke kan miste.

Tvert imot, 22. juli er en påminnelse om hvilke onde krefter som finnes i ekstreme miljøer. PSTs trusselvurderinger minner oss stadig om at vi står overfor både høyreekstreme miljøer og radikal islamisme. Begge utgjør en stor trussel for tryggheten til oss som individer og som nasjon.

Det er kun ekstremistene som vinner dersom de gode kreftene i samfunnet lar seg splitte i intern kniving. Vi sto sammen da. Vi står sammen nå.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Tonje Brenna maktet ikke å skrive i kondolanseprotokollen. Hun var overbevist om at hun ville bli skutt.

  2. Jens Stoltenberg: – AUF har båret børen alene

  3. Det var AUF som ble kneblet etter 22. juli

Les mer om

  1. 22. juli
  2. Radikalisering