Kronikk

Et ruspolitisk bomskudd av dimensjoner | Ola Jøsendal

  • Ola Jøsendal
Ikke noe tyder på at kriminaliteten er gått ned etter at bl.a. Colorado åpnet for full legalisering av marihuana, skriver Ola Ljøsendal. Her feires årsdagen for legalisering, 18. april, av en gruppe partyløver i hovedstaden Denver.

Talspersonene for å liberalisere cannabis innbiller seg at mer cannabis og mindre alkohol vil gjøre alt bedre. Ikke engang folkeeventyrene ga såpass kreditt til en rev.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En del medievante personer har i det siste argumentert for å legalisere bruken av cannabis.

Persongalleriet går fra det øverste akademi på professoralt nivå, via politikere og andre eks-brukere til tenketanker og nåværende brukere.

Når såkalte ansvarlige voksne over lang tid belegger aviser og sosiale medier med påstander som kan synes å være både reflekterte og innsiktsfulle, kan det skapes et inntrykk av at det å legalisere bruk av cannabis kan være et gode for samfunnet.

Fersk rapport:

Les også

12 prosent vil legalisere cannabis

Det meste av kunnskapen om bruk av rusmidler peker imidlertid i retning av at legalisering av bruk av cannabis i Norge vil være et ruspolitisk bomskudd av historiske proporsjoner.

Talsmenn og talskvinner for legalisering av cannabis har tre hovedargumenter:

1. Ved lovlig omsetning vil omsetningen knyttet til kriminelle miljøer bli sterkt redusert, og kriminalitet generelt vil bli redusert

2. Cannabis kan brukes som behandling ved noen sykdommer

3. Cannabis er mindre skadelig enn alkohol

Irrelevant om rusmidler har medisinsk effekt

Talspersonene for legalisering av cannabis har bejublet den amerikanske staten Colorado for dens lempelige tilnærming til cannabis.

I perioden der «oppmykningen» har foregått, fra 2006 til 2012, samt fra full legalisering inntrådte første januar 2014, er det ikke noe som tyder på at kriminaliteten knyttet til cannabis har minket, snarere tvert imot.

Blant annet har gjengkriminalitet økt siden legaliseringen. Argument 1 synes altså å være tuftet på fromme ønsker.

Tilhengerne av legalisering har også hatt en drøm om en sterk reduksjon i behovet for fengsel, en drøm man nå våkner opp fra i USA.

Cannabis er dokumentert å ha en viss positiv effekt på noen medisinske tilstander, som smerter og betennelsestilstander blant annet i tarm.

Dette er fenomener som er identisk med alle andre former for rusmidler. Heroin, for eksempel, kan være et utmerket middel mot smerter.

Det er fullstendig irrelevant om et farlig rusmiddel (alle rusmidler er farlige) kan ha positive medisinske effekter i korrekt dose.

Det er fullstendig irrelevant om et farlig rusmiddel (alle rusmidler er farlige) kan ha positive medisinske effekter i korrekt dose.

Middelet blir ikke mer eller mindre egnet for legalisering selv om det skulle vise seg å ha positiv effekt på enkelte sykdomstilstander, dersom det blir brukt i korrekt dose på korrekt måte.

Argument 2 er derfor ikke et argument for legalisering.

Norske forskere:

Les også

Lovlig cannabisomsetning reduserte kriminalitet

Mindre farlig enn alkohol – men ikke ufarlig

Det meste peker i retning av at inntak av en tilpasset brukerdose med cannabis, i den hensikt å oppnå ruseffekt, er mindre farlig enn alkohol brukt i tilpasset dose med samme hensikt.

Det er imidlertid ikke det samme som at cannabis er ufarlig.

Det er langt mindre farlig å kjøre i 200 km/t med sikkerhetsbelte enn uten sikkerhetsbelte, men sikkerhetsbeltet blir ikke et argument for å kjøre i 200km/t.

Når du kræsjer, er du ferdig uansett i disse hastighetene.

Argument 3 er åpenbart ikke et argument for legalisering.

Norge har over svært lang tid tillatt og regulert omsetning av alkohol. Skadevirkningene av alkohol er enorme.

Norge har over svært lang tid tillatt og regulert omsetning av alkohol. Skadevirkningene av alkohol er enorme.

Det koster samfunnet vårt minst 30 milliarder kroner i året at vi bevilger oss dette ene rusmiddelet.

Dersom vi lemper på restriksjonene på omsetning av alkohol, vil kostnadene øke dramatisk.

Dette er vel dokumentert gjennom forskning.

Tidligere Aftenposten-kommentator Inger Anne Olsen:

Les også

Legaliser cannabis!

Cannabis som «grunnsmøring»

For femten år siden fantes det fremdeles alkoholikere som bare brukte alkohol. Denne gruppen er nå nesten borte.

Nå har vi for det meste rusmiddelavhengige som først og fremst bruker alkohol, men som også inntar tabletter av ymse slag – og illegale rusmidler når det er tilgjengelig.

For femten år siden fantes det fremdeles alkoholikere som bare brukte alkohol. Denne gruppen er nå nesten borte.

Et mindretall av de rusmiddelavhengige bruker bare illegale rusmidler, der cannabis er en populær «grunnsmøring» i den pakken av rusmidler som inntas.

I den mørkeste enden av skalaen fra nytelse til død: Det finnes knapt et overdosedødsfall som skyldes bruken av kun ett rusmiddel.

En oversiktsartikkel i det anerkjente tidsskriftet «Addiction» fra 2014 har oppsummert kunnskapen om bruken av cannabis fra de siste 20 årene.

Viktige funn er: Hver 10. bruker utvikler avhengighet, ungdom som bruker cannabis fordobler sjansene for å droppe ut av skolen, det nedsetter mental prestasjonsevne, sannsynligheten for psykisk sykdom og psykose øker sterkt og sannsynligheten for å bruke andre og illegale rusmidler øker sterkt.

Professor Jørgen G. Bramness:

Les også

«Få ting er så lett å få på trykk som et provoserende sitat om cannabis. Men fører det til endringer?»

Stor sannsynlighet for fiasko

Vi tillater og regulerer omsetningen av alkohol for å gjøre dette rusmiddelet tilgjengelig for befolkningen.

Hvis vi i tillegg skal gjøre det samme med cannabis, åpner vi for et samfunnsmessig eksperiment der sannsynligheten for fiasko langt overstiger sannsynligheten for suksess.

Ved økt tilgjengelighet på cannabis vil forbruket av rusmidler generelt øke.

Rekrutteringen til bruken av cannabis vil skje i yngre alder.

Skadevirkningene som følger av massivt å eksponere samfunnet vårt for to farlige rusmidler er ukjent, men all kunnskap om det å bruke rusmidler peker i en og samme retning: Økt tilgjengelighet gir økt forbruk, og med økt forbruk kommer økte problemer.

Talspersonene for å liberalisere cannabis har beveget seg inn på en særdeles spekulativ antagelse om at regulert tilgang på dette rusmiddelet vil redusere bruken av et annet: alkohol.

Rekrutteringen til bruken av cannabis vil skje i yngre alder.

I tillegg innbiller de seg at når folk flest bruker mye cannabis og mindre alkohol, vil alle bli snillere og alt bli til det bedre.

Ikke engang de norske folkeeventyrene ga såpass kreditt til en rev.

Fullstendig i utakt med folket

Gledelig nok har ungdom i Norge i våre dager gradvis senket forbruket av alkohol og andre rusmidler.

Det kan være et tegn på at behovet for rusmidler i samfunnet vårt er på vei nedover.

I et slikt perspektiv vil det å øke tilgjengeligheten på rusmidler være fullstendig i utakt med behovene til folk flest.

Vi kan trygt anta at over 90 prosent av befolkningen hverken har behov for eller ønske om å kunne kjøpe og bruke cannabis.

Vi kan trygt anta at over 90 prosent av befolkningen hverken har behov for eller ønske om å kunne kjøpe og bruke cannabis.

Det vil også av den grunn være fullstendig absurd å gå inn for legalisering av cannabis.

I den grad talspersonene for legalisering av cannabis anstrenger seg for å gjøre tilværelsen bedre for sine medmennesker, bør innsatsen heller konsentreres om å forebygge at ungdommer bruker rusmidler som egenbehandling for mangel på kjærlighet, omsorg og inklusjon i et positivt fellesskap.


Lese flere innlegg om cannabis?

Professor Jørgen G. Bramness:

Tidligere Aftenposten-kommentator Inger Anne Olsen:

Professorene Clausen og Waal skriver:

Les også

øsningene i norsk ruspolitikk ligger ikke i å liberalisere tilgangen på cannabis.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Helsepolitikk
  3. Cannabis
  4. Rusbehandling
  5. Narkotika
  6. Narkotikapolitikk