I hvilken kontekst bør vi forstå «Leiv Eiriksson oppdager Amerika»?

Christian Krohgs maleri skulle vise frem «nordisk hvithet» for amerikanere.

Nasjonalmuseets samlingsdirektørs uttalelse om Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» har skapt mye diskusjon. Det nasjonalromantiske maleriet skildrer en dramatisk kryssing av Atlanterhavet foretatt av Leiv Eiriksson og hans mannskap.

Maleriet ble omtalt som «kolonialistisk». Avdelingsdirektøren beklaget senere sin uttalelse, og maleriet er nå utstilt hos Nasjonalmuseet de fire neste ukene.

Det rette stedet å begynne å lete etter svar på om bildet har en potensielt problematisk historie, er å forstå konteksten. Maleriet ble bestilt av Leif Erikson Memorial Association i Chicago, etter en utlyst konkurranse som Krohg vant. Vinneren skulle vises frem på utstillingen World's Columbian Exposition arrangert av byen Chicago i 1893.

Historisk kontekst

Med 27 millioner registrerte besøkende ble utstillingen den største verden hittil hadde sett. Utstillingens formål var å vise det ypperste av amerikanske fremskritt. Den amerikanske urbefolkningen var blitt fortrengt og fratatt landområdene sine på slutten av 1800-tallet. Fremskrittet som ble presentert på utstillingen, var en fortelling om en sivilisasjon av hvite menneskers utvikling og herredømme som strakte seg ut over verden.

Den amerikanske urbefolkningens nederlag mot hvite «settlers» og kolonialister sammenfalt med verdensutstillingen i Chicago. På dette tidspunktet hadde de europeiske bosetterne etablert seg i landområdene som tidligere var bebodd av den amerikanske urbefolkningen. Denne frontlinjen utgjorde en bevegelig grense mellom de europeiske innflytterne og det de anså som ville områder.

Nettopp forestillingen om de hvite bosetternes overlegenhet var et viktig poeng ved utstillingen, og som en del av den ble om lag 400 personer tilhørende forskjellige urfolksgrupper fremvist som eksempler på «primitive» og «laverestående» raser.

Det er ikke en tilfeldighet at historikeren Frederick Jackson Turner først introduserte sin «frontier thesis» på Columbian Exposition. Den ble det ledende paradigmet i amerikansk historieskriving. Ifølge Turner dannet frontlinjen som stadig beveget seg vest, et sted for amerikansk eksepsjonalisme og hardfør individualisme.

«Nordisk hvithet»

Det var Christofer Columbus’ landfall som muliggjorde den vestlige utvidelsen av «frontieren». Millioner av besøkende feiret på messen i Chicago årsdagen for Columbus’ ankomst.

Utstillingen skulle vise at det amerikanske imperiet også hadde globale ambisjoner. Bare fem år senere, i 1898, utvidet USA sin rekkevidde til Hawaii og koloniserte øyene mot de innfødtes vilje.

Samme år endte den spansk-amerikanske krigen med at Spania mistet koloniene Guam, Puerto Rico og Filippinene til USA. Vitenskapelige rasisme og sosialdarwinisme rettferdiggjorde det amerikanske imperialistiske prosjektet overfor en amerikansk offentlighet.

På utstillingen formidlet også de ledende forskerne innen vitenskapelig rasisme i USA om «rase», og de argumenterte for et rasehierarki. Utstillingsområdet i Chicago var delt inn i forskjellige områder basert på rase: Den hvite byen («White City») viste det hvite samfunnets overlegenhet, mens folk som ble ansett som «underutviklet» og «usivilisert», ble parkert i parken Midway Plaisance.

Norges paviljong var laget som en stavkirke og passet inn i ideologien til Den hvite by. Vitenskapelige rasister plasserte såkalte «Nordics» på toppen av rasehierarkiet, slik historikeren Erika K. Jackson dokumenterer i boken «Scandinavians in Chicago».

På den tiden prøvde norske og andre skandinaviske migranter i USA å finne sin plass i et rasifisert samfunn. Andre amerikanere så ned på de skandinaviske nykommere, men samtidig hevdet den rasistiske diskursen at skandinavenes «nordiske hvithet» var overlegen og derfor var å foretrekke fremfor andre innvandrere.

Skandinaviske grupper, som medlemmene av Leif Erikson Memorial Association, benyttet anledningen utstillingen bød på, til å bidra til å skape et positivt bilde av «nordisk hvithet».

Råderett over landet

I tillegg til stavkirken gjenskapte et norsk mannskap Eirikssons «oppdagelse av Amerika» ved å seile treskipet «Vikingen», som var bygget etter modell av et historisk vikingskip, over Atlanterhavet og inn i de nordamerikanske elvene og innsjøene. Dette for å understreke at nordmenn faktisk var de første til å «oppdage» Amerika, og at de derfor var hvite amerikanere med råderett over landet. Innebygd i denne forestillingen var også råderett over amerikanske urfolk.

Krohgs maleri av «oppdagelsen» som ble vist på World's Columbian Exposition, bidro til denne forestillingen om at dem med «nordisk» hvithet var de mest amerikanske av alle amerikanere. Og jeg mener det er i denne konteksten vi bør forstå dette maleriet.

Oversatt fra engelsk av Camilla Mørk Røstvik og Josephine Munch Rasmussen.