Kunnskap fra barn bekreftes av forskning
Forandringsfabrikken er under gransking. Det er et tankekors at stiftelsen er forhåndsdømt før fakta er klarlagt.
Forandringsfabrikken (FF) er en stiftelse med mål om å løfte frem barns erfaringer og råd med sikte på å gjøre velferdstjenestene for barn i Norge bedre. En rekke påstander mot stiftelsen fremsatt i noen medier fikk i juni stor oppmerksomhet i Barneverns-Norge.
Påstandene handlet om arbeidsmiljø og manglende troverdighet i FFs faglige bidrag.
Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) bestemte at det skulle gjøres en ekstern undersøkelse av deler av FFs arbeid. Den er nå i gang og skal være avsluttet i november.
Oppklaring er viktig. Men i et rettssikkerhetsperspektiv er det et tankekors at folk fra akademia og praksisfeltet har reagert med forhåndsdømming før fakta er klarlagt. Dette kom til uttrykk både gjennom nedlatende avisartikler og ved å stoppe alt faglig samarbeid med Forandringsfabrikken.
Forandringsfabrikkens funn
I påvente av den eksterne vurderingen har vi sett nærmere på Forandringsfabrikkens funn på barnevernsområdet vurdert mot nasjonale undersøkelser på feltet. Vårt tydelige inntrykk er at det er stort samsvar mellom de erfaringer og råd fra barn som FF har fremlagt som oppsummert «kunnskap fra barn», og det som formidles gjennom forskning, granskninger og tilsyn.
Frem til juni 2022 har kritiske spørsmål ved FFs metoder eller resultater glimret ved sitt fravær.
Det er kommet frem nye og overraskende uttalelser om at erfaringene og rådene fra barn er bearbeidet på en måte som blir «for enkel» som forskning. Da tar man ikke innover seg at det offisielle kunnskapssynet i Norge er en syntese mellom forskning, praksiskunnskap og brukerkunnskap.
Vi registrerer at det nye styret i FF, med god akademisk kompetanse, også vurderer metodene til FF som godt tilpasset formålet.
En rekke offentlige rapporter de senere år har konkludert med at barnevernet i Norge lider under alvorlig svikt
En rekke offentlige rapporter de senere år har konkludert med at barnevernet i Norge lider under alvorlig svikt. Helsetilsynets skjellsettende rapport om 106 barnevernssaker fra 60 kommuner (2019) og det siste landsomfattende tilsynet med barnevernet (2021) er to av disse.
Resultatene, som viste lovbrudd i 80 av 90 undersøkte tjenester, fikk Helsetilsynet til å uttale at det er noe alvorlig galt med norsk barnevern.
Barneombudet og direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter uttrykte minst like sterke bekymringer.
En rekke andre rapporter, blant andre fra Ø. Christiansen og K.J.S. Havnen (Barnevernets undersøkelsesarbeid, delrapport 4 og 5) har avdekket det samme mønsteret i svikten: barns manglende medvirkning, barnevernets mangelfulle undersøkelser og for dårlig dokumentasjon av barnevernets analyser og konklusjoner.
Paradigmeskifte i synet på barn
Siden 2018 har Forandringsfabrikken publisert 20 kunnskapsrapporter. Flere av dem omhandler barnevern. Her beskriver barn kritiske tilstander i norsk barnevern og kommer med råd til hva som kan forbedres.
Tre lærebøker er utgitt (Universitetsforlaget), bygd på stiftelsens mangeårige virke: «Barnas barnevern» (2018), «Psykisk helsevern – fra oss som kjenner det» (2019) og «Klokhet om vold og overgrep» (2020).
De fleste utgivelsene har vært lansert med bred deltagelse fra nasjonale myndigheter og kunnskapsmiljøer.
FF har vært en pioner for det mange omtaler som et paradigmeskifte i synet på barn, og har bidratt vesentlig til å løfte barns medvirkning og barns rettigheter i møte med systemene. Særlig viktig er den økte erkjennelsen av barns sentrale rolle innenfor barnevernets virksomhet. En gjennomgang av lovendringer, rundskriv og tilsynsrapporter fra særlig barnevernsfeltet de senere år viser tydelig FFs innflytelse.
Et viktig stikkord
Allerede i 2011 overleverte barn som er medarbeidere i FF, de såkalte «proffene», til nasjonale myndigheter «Stortingsmelding 1: Det gode barnevernet», med utgangspunkt i svar fra 200 barn.
Hovedbudskapet var betydningen av et verdigrunnlag som inkluderte kjærlighet og å samarbeide med barn, sammen med et sterkt ønske om at stigmatiserende ord og begreper i loven ble fjernet. Mye ble fulgt opp av myndighetene i endringene av barnevernloven i 2012.
I 2015 fremla «proffene» «Barnas barnevernlov». Innholdet i dette dokumentet har klart påvirket rettsutviklingen.
Omfanget av barns manglende medvirkning i barnevernets beslutninger er godt dokumentert i rapporter både fra FF og nasjonale myndigheter, som nevnt ovenfor. Undersøkelsene fra Forandringsfabrikken har i tillegg gitt avgjørende kunnskap om hva som kan hindre barn i å ville samarbeide med hjelpeapparatet.
Et viktig stikkord har vært en manglende opplevelse av at systemene legger til rette for samarbeid på en trygg nok måte for barn.
En omfangsundersøkelse gjort av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2019 viste at fire av fem unge utsatt for vold eller overgrep i oppveksten aldri hadde fortalt det til noen voksne i hjelpeapparatet. Dette er alarmerende!
Flere av FFs undersøkelser hadde da over år vist at mange barn og unge hadde betrodd seg til voksne, men hadde opplevd et svik ved at voksne fortalte det videre uten at barna visste det, eller at det ble handlet over hodet på barna. Det har medført manglende tillit til voksne og manglende vilje til å fortelle mer. Vi har ikke sett andre enn FF løfte dette så tydelig frem.
Er det kanskje på sin plass å spørre om det nå kom en beleilig anledning til å bringe en brysom budbringer til taushet?
Når Helsetilsynet fremholder at noe er galt med barnevernet, oppfattes dette autoritativt.
Når «proffene» i Forandringsfabrikken utfordrer praksis, blir derimot mange fagfolk krenket.
Når mange etablerte fagfolk har trukket så vidtgående konklusjoner om FF før alle steiner er snudd, er det kanskje på sin plass å spørre om det nå kom en beleilig anledning til å bringe en brysom budbringer til taushet?
Lite troverdig
Rådene fra barn er entydige: Skal vi nå frem med god hjelp til barn som trenger det, må vi skape trygghet og samarbeide tett med dem.
Dette må gjøres på en måte som er tillitsskapende og oppleves trygg for de berørte barn.
Ifølge kunnskapen fra barn har Norge her fortsatt en lang vei å gå. Det er derfor lite troverdig når noen kritikere insisterer på at de er tilhengere av at barn skal samarbeides med, men samtidig avviser det overveldende dokumentasjonsmaterialet på hvordan dette kan oppnås, og vil avskilte den organisasjon som tydeligst har brakt dette frem.
Red.anm.: Gunnar Toresen har som barnevernsleder samarbeidet med Forandringsfabrikken i flere prosjekter de siste ti årene.