Ingen skal frykte 20 års fengsel for å ha talt i Oslo rådhus
Når ytringsfriheten må beskyttes med sanksjoner.
Etter en tale i Oslo rådhus i fjor høst er en småbarnsfar fengslet i Russland. Han står anklaget for høyforræderi.
Den norske Helsingforskomité føler et særlig ansvar for å hjelpe mannen, som nå risikerer 20 års fengsel. Det burde også den norske regjeringen gjøre. I et brev til utenriksministeren ber vi om at det innføres sanksjoner mot de ansvarlige.
Vladimir Vladimirovitsj Kara-Murza deler fornavn og farsnavn med Russlands president Vladimir Putin. Men der stanser også likhetene.
Kara-Murzas far ble kjent som journalist og sovjetisk dissident på samme tid som Putin slo seg frem som KGB-agent. Faren ble aktiv i den russiske opposisjonen da det ble åpenbart i hvilken retning Putin-regimet hadde tenkt seg. Og sønnen har plukket opp tråden.
Verdensborgeren som risikerte alt
Kara-Murza junior er knapt noen steinkastende gatedemonstrant han heller. Han er en 41 år gammel russisk intellektuell i grå tweedjakke, utdannet ved universitetet i Cambridge. Han er velkjent i det internasjonale menneskerettighetsmiljøet fordi han stadig reiser omkring og gir vitnesbyrd om undertrykkelsen i hjemlandet.
Han er en verdensborger. En russisk politiker som prater flytende fransk i drosjen fra flyplassen i Genève for å vitne for FNs Menneskerettighetskomité.
Kara-Murza kunne utvilsomt levd trygt i utlandet med sin kone, Jevgenia. I stedet risikerer han at deres tre barn nå vokser opp uten sin far.
Den 10. april ventet en minibuss med politifolk utenfor leiligheten i Moskva. Han må selv ha ventet at noe slikt til slutt kunne skje, ikke minst etter at hans nære venn Boris Nemtsov ble skutt og drept like ved Kremlins vegger. Men som han selv har sagt det:
«Jeg er en russisk opposisjonsleder. Jeg kan ikke be andre om å stå opp mot Putin hvis jeg selv er redd for å bo i Russland.»
Hva skjedde i Oslo rådhus?
Mindre enn seks måneder tidligere, den 29. oktober 2021 i Oslo rådhus.
Etter at ordfører Marianne Borgen har ønsket velkommen, følger en tale ved Helsingforskomiteens generalsekretær. Andrei Sakharovs Frihetspris går til historiker Jurij Dmitrijev, som har viet sitt liv til å grave opp hodeskaller i de vest-russiske skoger for å identifisere ofrene for Stalins terror.
Russiske myndigheter har straffet ham på nedrigste vis: En oppdiktet historie om pedofili skal sikre at Dmitrijev aldri mer graver etter sannheten, hverken i skogene eller noe annet sted. En rettslig «likvidasjon» av hans arbeidsgiver, menneskerettighetsorganisasjonen Memorial, skal sikre at heller ikke organisasjonen lenger eksisterer.
Han snakket om minnet om ofrene for Stalins terror. Nå er han selv et offer for regimets undertrykkelse.
Statssekretær Eivind Vad Petterson (Ap) forsikrer de fremmøtte om at Utenriksdepartementet støtter demokratibevegelsen i vårt naboland. Deretter tar Vladimir Kara-Murza talerstolen. Det han sier, er på ingen måte ekstremt:
«Hundrevis av politiske fanger i dagens Russland er påminnelser om at vi ikke har tatt et oppgjør med fortiden. I motsetning til andre land i Øst-Europa har vi ikke åpnet arkivene, lagt ned de gamle sikkerhetstjenestene eller fordømt det forrige regimets forbrytelser.»
For en mann som har overlevd to forgiftninger, som Bellingcat har dokumentert at kan knyttes til sikkerhetstjenester, er han oppsiktsvekkende fattet.
En rørende hilsen fra Dmitrijev selv blir lest opp, før tanker og følelser får pusterom med musikk fra Marthe Wang Trio. Ekkoet fra hennes piano og akkompagnerende valthorn lyder usigelig vakkert i den store bankettsalen i Oslo rådhus. Om det er ett ord som ikke kunne vært fjernere fra denne fredfulle markeringen av de store dybder i russisk historie, er det «landsforræderi».
Talen sentral i anklagene
Neste morgen er vi glade for en tweet fra Kara-Murza, som er på vei hjem. «Takk til Den norske Helsingforskomité for at dere ikke lar verden glemme.»
Han snakket om minnet om ofrene for Stalins terror. Nå er han selv et offer for regimets undertrykkelse. Nå er det ham verden ikke må glemme.
Ryktene om at talen i Oslo rådhus var sentral i anklagene mot Kara-Murza, begynte først å svirre i russiske Telegram-kanaler. I et brev til Washington Post kom bekreftelsen fra ham selv. Anklagene er basert på tre taler: én han holdt i Lisboa, én i Washington D.C. – og én i Oslo rådhus.
Han har kritisert russiske myndigheter offentlig, og har kritisert avgjørelsen om å invadere Ukraina. Han har dermed gjort seg skyldig i «høyforræderi» under en artikkel i straffeloven med strafferamme opp til 20 års fengsel.
At anklagene er grunnløse, sier seg nærmest selv. I dagens Russland arresteres fredsaktivister for å stå på gaten med tomme skilt. Kara-Murza har ofte omtalt dagens regime i negative ordelag, men Russlands dårlige rykte internasjonalt er det Putin, ikke demokratibevegelsen, som er ansvarlig for.
En skammelig farse
Denne uken har Helsingforskomiteen sendt brev til Anniken Huitfeldt (Ap). Henvendelsen bør utenriksministeren og hennes kolleger fra Stortingets utenrikskomité og Norges delegasjoner til Europarådet og Osses Parlamentarikerforsamling ta på største alvor.
Norge tar ingen risiko ved å handle. Men handle må vi.
Konkret ber vi om at regjeringen samarbeider med likesinnede stater i å innføre sanksjoner mot 13 navngitte individer, som er ansvarlige for at Vladimir Kara-Murza sitter fengslet. Med oss på laget har vi Bill Browder, som har gjort et omfattende arbeid for å identifisere de ansvarlige. Navn på dommere, etterforskere, polititjenestemenn og andre som har vært direkte involvert i denne skammelige farsen, er inkludert i et vedlegg. De skal ikke kunne reise fritt i europeiske land eller hamstre penger i europeiske bankkonti.
Kara-Murza er opprinnelig et tatarisk navn, med betydningen «svarte prins». Unødig dystert for en ukuelig optimist som ham, som mange vil si har tatt en ubegripelig risiko gjennom å reise hjem til Russland og tale Putin midt imot. Norge tar ingen risiko ved å handle. Men handle må vi.
Et første steg mot frihet, ikke bare for Vladimir Kara-Murza, er å innføre sanksjoner mot de virkelige høyforræderne, de som forsøker å frata russiske borgere retten til å si hva de mener, akkurat hvor de vil.
På Den røde plass, eller i Oslo rådhus.
