Det du ikke vil vite om kokain

Det skjer mye før dette stoffet havner i lommen på en eller annen gladlaks som liker å gi litt faen.

I lys av den siste tidens oppmerksomhet rundt to influensere, et slettet bilde og en liten hvit pose hvitt pulver har det vært mye snakk om rusmiddelet kokain.

Jeg tillater meg derfor å utdype litt rundt det siste.

Så hva er egentlig kokain?

Ukristelig naturmedisin

Bensoylmetylekgoin er et nitrogenholdig basisk stoff, et såkalt alkaloid, som finnes i kokabusken som vokser vilt i deler av Sør-Amerika. Alkaloider smaker beskt, noe som gjør at planteetende dyr foretrekker ikke å spise planter med slike stoffer.

Dersom man tygger disse bladene i store mengder over tid, eller lager te av dem, kan man oppnå en mild form for rus som kan ha smertelindrende og noe stimulerende effekt. Det gir redusert sultfølelse og økt utholdenhet, omtrent som ved å drikke kaffe.

I tusenvis av år har urinnvånere i Sør-Amerika benyttet kokablader til tygging og te, i religiøse ritualer og som naturmedisin. På 1500-tallet ble bruken oppdaget av de spanske conquistadorene. Tygging av kokablader ble ansett som ukristelig, så spanjolene la ned forbud mot bruken. Da man oppdaget at kokablader ga slaver overskudd til å jobbe hardere, ble forbudet opphevet.

I 1859 klarte den tyske kjemikeren Albert Niemann å isolere alkaloidet bensoylmetylekgoin. Den konsentrerte formen fikk navnet kokain.

Fra optimisme til dårlig rykte

Bensoylmetylegoin i konsentrert form har langt kraftigere virkning ved inntak enn den milde rusen man får ved å tygge kokablader.

Kokain ble i utgangspunktet brukt som lokalbedøvelse ved kirurgiske inngrep.

Man oppdaget også at det hadde en ekstremt oppkvikkende effekt. Stoffet ble også brukt som tilsetningsstoff i vin og Coca Cola. Den berømte psykiateren Sigmund Freud benyttet det også i utstrakt grad i behandlingsøyemed, ettersom stoffet hadde en formidabel virkning på humøret hos deprimerte pasienter.

Det ble lenge også brukt i behandling av morfinavhengighet. Men da man etter hvert oppdaget at folk ble svært avhengige av kokain også, i tillegg til at det ga andre negative virkninger som hjertestans og forvirringstilstander (delir), sluttet man med kokain i slik behandling. Kokain var i ferd med å få et dårlig rykte.

Tidlig på 1900-tallet sluttet man å ha kokain i vin og brus. Det ble nå kun brukt som medisin. Den vanedannende effekten ble forsøkt unngått ved å injisere stoffet via sprøyter, ettersom man trodde at den vanedannende effekten var forårsaket av å stimulere smakssansen når man inntok stoffet via munnen.

Men heller ikke injisering løste problemene kokain skapte. Da ble det heller laget syntetiske varianter av stoffet som ikke skapte ruseffekt, samtidig som man beholdt den smertestillende virkningen. Dette stoffet kjenner vi i dag som xylocain. Det brukes som lokalbedøvelse i alt fra tannbehandling til kirurgiske prosedyrer.

Den dag i dag brukes kokain fortsatt medisinsk i noen grad, for eksempel ved kirurgiske prosedyrer i nese og bihuler. Det er et effektivt middel til å stoppe blødning og har samtidig en smertestillende effekt.

Jungellaboratorier med sement og diesel

Kun ett legemiddelfirma produserer nå kokain til medisinsk bruk. Den øvrige kokainen som brukes rekreasjonelt, produseres i såkalte jungellaboratorier i fortrinnsvis Colombia, Bolivia og Peru.

Det er en omstendelig prosess som krever mange underlige ingredienser.

Først må man dyrke opp mengder av kokaplanter i plantasjer som ofte ligger langt inne i jungelen. Bladene må så høstes og kuttes opp. De oppkuttede bladene blandes med sement til det blir en gjørmelignende masse. Dette blandes så med svovelsyre og vann i en tønne med bensin eller diesel.

Dette igjen blir tilsatt batterisyre for å fjerne bensinen fra løsningen. Bensinen helles av, og man sitter igjen med en pastalignende deig.

Deigen filtreres for å fjerne overflødig batterisyre og fuktighet. Den gjenværende grå klumpen tilsettes blekemiddel for at det skal bli hvitt. Deretter tørkes det hele. Det du da sitter igjen med, er det vi kjenner som rusmiddelet kokain.

(Man kan fjerne kloridet ved å løse kokainklorid i vann, for så å tilsette natron, og koke det. Man får da et basisk stoff som kalles crack. Basen har lavere kokepunkt enn saltet og kan dermed røykes heller enn å sniffes via nesen.)

Fattige bønder og utnyttede unggutter

Jungellaboratoriene har ikke noe organisert renovasjon. Dermed blir sementavfall, bensin, svovelsyre, batterisyre og blekemidler dumpet rett i naturen.

Det anslås at kokainproduksjon i Sør-Amerika produserer rundt 14.000 tonn kjemisk avfall årlig og er svært skadelig for plante- og dyreliv.

Menneskene som står for selve produksjonen av kokain, er ofte fattige bønder som i mer eller mindre grad blir tvunget til å gjøre dette arbeidet for lav lønn. Den gjennomsnittlige dagslønnen for en kokainfarmer er rundt 8 euro dagen.

Det ferdige produktet må også fraktes ut av jungelen.

Ettersom dette er en strengt ulovlig virksomhet, er ferden svært strabasiøs. Til det trenger man billig arbeidskraft som tåler en støyt. De som rekrutteres til slikt, er stort sett fattige unge gutter uten utdannelse, såkalte «muldyr». Disse frakter kokainet gjennom jungelen og over landegrenser til et egnet sted for videre distribusjon.

Jungelvandring er i utgangspunktet en røff form for friluftsliv og er farlig i seg selv. Det hele blir enda mer risikabelt av at «muldyrene» ofte blir overfalt av kriminelle bander som vil ha tak i kokain.

Dødeligheten blant disse arbeiderne er svært høy. Dersom noen «muldyr» vil trekke seg fra jobben, er det få rettigheter som beskytter dem. De blir gjerne drept eller overlatt til myndighetene for brudd på narkolovgivningen.

Distribusjonen videre håndteres av store narkotikakarteller befengt med brutal voldskriminalitet og interne kriger, før det til slutt havner i lommen på en eller annen gladlaks som liker å gi litt faen.

Hull i neseveggen, hjertestans og impotens

Når man så bruker kokain, er det en rekke ting som skjer i kroppen.

Kokain er et såkalt sentralstimulerende stoff. Det vil si at det virker i hjernen. Men det har også en del virkninger utenom sentralnervesystemet.

Den medisinske bruken av kokain som lokalbedøvelse kommer av at kokainet hemmer kanaler som slipper natrium inn i celler. Dette gjør at nerver ikke klarer å sende impulser videre. Når dette skjer i nerveceller som gir signaler om smerterespons, virker det smertelindrende.

Evnen til å blokkere slike natriumkanaler kan dessverre også virke inn på signalveier i hjertets nervesystem og kan føre til akutt hjertestans.

Kokain øker konsentrasjonen av signalstoffer i blodet som gir sammentrekning av blodårer, økt hjertefrekvens og økt temperatur, og kan føre til hjerteinfarkt.

Sniffing av kokain har også et stort potensial for å skape septumperforasjon, altså hull i veggen mellom neseborene.

Nesebrusken har i utgangspunktet relativt lav blodsirkulasjon. Ettersom kokain fører til at blodårer trekker seg sammen, vil gjentatt bruk på sikt kunne føre til slimhinneatrofi og nekrose i nesebrusken, som så kan føre til hull i neseskilleveggen.

Langvarig bruk av kokain fører også ofte til uheldige psykiske bivirkninger som søvnvansker, depresjon og angst, samt nedsatt seksualdrift og impotens hos menn.

Ekstremt avhengighetsskapende

I hjernen virker kokain i et område som kalles det mesolimbiske system, populært kalt reptilhjernen.

Her hindrer det gjenopptak av signalstoffene dopamin og i noe grad serotonin og noradrenalin. Dette er stoffer som fungerer som kommunikasjon mellom nerveceller.

Det fungerer slik at en celle skiller ut et stoff, som så setter seg på reseptorer på en mottagercelle. Etter kort tid vil avsendercellen ta tilbake signalstoffet og effekten av stoffet opphører.

Signalstoffer som dopamin, serotonin og noradrenalin gir årvåkenhet, økt selvfølelse, hevet stemningsleie og nedsatt evne til å tenke kritisk. Denne rusopplevelsen varer relativt kort tid. Det er derfor vanlig å innta flere brukerdoser med kokain i én rusperiode.

Den forbigående økte konsentrasjonen av signalstoffet dopamin fører til at den naturlige produksjonen av dopamin i hjernen blir nedregulert. Dette skaper en ubalanse med andre signalstoffer i hjernen, som igjen fører til et sterkt behov for å få opp dopaminnivået slik det en gang var.

Dette er den bakenforliggende mekanismen for avhengighet. Og kokain er blant de mest avhengighetsskapende stoffene man kjenner til.

Hvor mye av livet er ødelagt?

Det er vanlig å undervurdere hvor vanedannende kokain er. Avrusning er en omfattende og vanskelig prosess.

Da en venn av meg skulle hjelpe en kompis med avrusning, ringte han et avrusningssenter og spurte hvor vanskelig det var å bli rusfri.

Svaret han fikk, sier noe om omfanget av kokainets omfang og kraft. Personen på avrusningssenteret sa: «Det kommer an på hvor mye av livet som allerede er ødelagt.»

Økonomi, jobb, venner, ekteskap, helse. Dersom den som er avhengig, fortsatt har disse tingene intakt, kan det gå relativt lett. Har rusen ødelagt én eller flere av disse, blir det ofte vanskelig.