Kronikk

Putin og Zamjatins advarsel | Jahn Otto Johansen

  • Jahn Otto Johansen

Flertallet av russerne foretrekker Vladimir Putin fremfor liberale alternativer. De frykter oppløsning og kaos etter Putin, skriver Jahn Otto Johansen. Foto: SERGEI KARPUKHIN

Jevgenij Zamjatin forutså den virkelighet som Edward Snowden har avslørt.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I dag, når vi bombarderes av inntrykk i de elektroniske medier, og Google er den viktigste informasjonskilde for mange, er det godt å ha et gammeldags bibliotek. Der kan man gå tilbake til bøker vi som yngre var opptatt av og som den gang åpnet øyne og sinn.

Min kone kom forleden med Jevgenij Zamjatins fremtidsroman Vi, som vi leste da vi begynte å reise i det vidstrakte Sovjetunionen for et halvt århundre siden.

Vi er blitt aktuell igjen med utviklingen i Putins Russland, men er interessant også i Vesten der overvåking er blitt en ganske normal del av vår hverdag.

Omfattende overvåking

Zamjatin forutså den virkelighet som Edward Snowden har avslørt. Vestlige overvåkingstjenester spionerer ikke bare på andre land og dets ledere, men på sin egen befolkning.

Overvåkingen er så omfattende at den er blitt en trussel mot borgernes integritet. Storebror ser deg. George Orwells og Aldous Huxleys advarsler, Karin Boyes vyer i Kallocain og Harry Martinsons fantasier i Aniara er i ferd med å bli en realitet. Russiske Vladimir Sorokin arbeider med tilsvarende fremtidsperspektiv, Margaret Atwood det samme.

Jevgenj Zamjatin var ingeniør og en av veteranene i bolsjevikpartiet som seiret i borgerkrigen. De satte snart i gang med å befeste sin makt med alle midler. Zamjatin reagerte mot det han så omkring seg. Det var terror og ensretting som skjedde i fremskrittets og den menneskelige lykkes navn.

Kronikkforfatteren: Jahn Otto Johansen Foto: Rolf M. Aagaard

Boken ble til omkring 1920, men måtte spres uoffisielt og ble smuglet ut for senere å komme i en engelsk oversettelse. Mine russiske venner på 1960— og 70-tallet skrev den av eller fikk den trykt opp igjen på Samizdat (Selvutgivelse). Først under glasnost kom Vi ut i Russland.

Tenkte fortsatt selv

Totalitarianismen – det totalitære samfunn – var kommunistenes drøm, men ble den gang aldri en realitet selv om mange vestlige sovjetologer trodde det. Russerne og de andre folkeslag i Sovjetunionen hadde ikke mistet evnen til å tenke selv.

Det var dette jeg forsøkte å formidle til norske TV-seere, radiolyttere og lesere den gang. Det måtte ofte skje på en indirekte måte for å unngå sensuren.

Det samfunn jeg levde og reiste i, var ennå ikke blitt helt totalitært, selv om det var Kremls drøm.

Handlingen i Vi foregår i en gjennomsiktig stat, et samfunn i en glassboble der en grønn mur skiller innbyggerne fra naturen og fortiden. «Den eneste stat» kalles dette samfunn, og den ledes av den allmektige Velgjører. Borgerne er alle kledd i uniformer med nummer og de opptrer robotaktig som maskiner.

Den kreative «fantasisektor» i hjernen opereres bort etter en forordning. Innbyggerne skal beskyttes mot illojale handlinger og tanker, og enhver som viser tendenser til uavhengig tenkning blir utryddet. Selv sex og forplantning blir nøye overvåket og kontrollert.

D-503

Helten i romanen er en ingeniør med betegnelsen D-503. Han holder på med en romrakett som skal sørge for at resten av verdensrommet blir erobret for de tanker og forhold som hersker i dette idealsamfunn.

Det finnes imidlertid ennå områder som diktaturet ennå ikke har klart å beherske. Ingeniøren møter i den beseirede nabolandsbyen, som er hermetisk adskilt fra idealsamfunnet, mye som har vært ukjente for ham – sjøer, skoger, blomster, fugler, insekter og ikke minst mennesker som fortsatt tenker selvstendig. Men illojale tanker regnes i idealsamfunnet som en forbrytelse mot den hellige staten.

Den svenske professor Kristian Gerner, som er den skandinaviske Russland-kjenner jeg setter høyest, mener Zamjatins fremtidsvisjon er blitt aktuell igjen under Putin.

I Zamjatins fantasistat er det en dag i året valg og da velges Velgjøreren automatisk. I Vi skildres det slik:

«I morgen kommer vi på ny til å gi Velgjøreren nøkkelen til vår lykkes urokkelige feste. Naturligvis ligner ikke dette de gamle rotete og uorganiserte valg der komisk nok ikke engang valgresultatet var kjent på forhånd».

Demokratiet som trussel

Slik arrangeres de valg som skal sikre Putin og hans regime.

Gerner siterer den russiske statsviteren Vladimir Patstsjov som for tre-fire år siden skrev om et rundskriv som var gitt til medarbeiderne i sikkerhetstjenesten, utenriksdepartementer og statsforvaltningen.

Budskapet var at demokrati er den største trussel mot Russlands sikkerhet og at den vestlige verden er Russlands naturlige fiende.

Det strammes til i dagens Russland

Etter utviklingen i Ukraina og innlemmelsen av Krim er disse holdninger blitt bekreftet. Det strammes til i dagens Russland. Aftenpostens Moskva-korrespondent kunne nylig rapportere at den siste relativt uavhengige medieinstitusjonen var satt under etterforskning og sannsynligvis ville bli overtatt av Putins folk.

Frykter kaos etter Putin

Samtidig viser uavhengige målinger at flertallet av russerne tross alt foretrekker Putin fremfor liberale alternativer. De frykter oppløsning og kaos etter Putin. Det blir i hvert fall ikke mer liberale og demokratiske krefter som kommer etter ham.

Russland er, som Gerner påpeker, blitt mer og mer en kooperativ stat som beskytter seg mot utenverden og kan holde det gående så lenge olje og gass gir store inntekter.

Men når prisene på dette går ned slik som nå, hva da?

Høyreekstreme bevegelser overtar i stadig flere europeiske land. Det er allerede tilfelle i Ungarn og Polen og kommer muligens til å skje i Slovakia, Tsjekkia og Bulgaria. Le Pen seiler opp til å bli Frankrikes største parti og kan i neste omgang få presidentstillingen.

Det er bevegelser som skal beskytte den kristne arv mot muslimer, homofile og andre oppløsende krefter.

Vil Zamjatins fremtidsscenario da gjelde størstedelen av Europa, ikke bare Russland?

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også:

  1. Les også

    Putin strammer grepet om internett

  2. Les også

    Fra håp til Putin-diktatur

  3. Les også

    «Vladimir Putin går til krig mot sitt eget samfunn»

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Familien Johansen har skrevet om Russland i 40 år. Dette har de lært.

  2. KRONIKK

    Derfor er Russlands krise ingen krise for Putin | Bernhard L. Mohr

  3. VERDEN

    Russland blåser seg opp og prøver å se farlig ut. I Vesten går vi fem på, mener ekspert.

  4. VERDEN

    Han sitter med nøkkelen til utviklingen i Hviterussland. Nå kan Putin ha bestemt seg.

  5. KOMMENTAR

    Hurra for Vesten

  6. KRONIKK

    Norge bør være forberedt på store samfunnsendringer i nabolandet