Kronikk

Etter fem års krig spør mange fremdeles: Hvor er Aleppo? | Francesca Borri

  • Francesca Borri, italiensk krigsreporter og forfatter

En opprørssoldat bærer bort et krigsoffer etter kamper i Aleppo. GORAN TOMASEVIC/REUTERS/NTB Scanpix

Er det slik - at vi ikke har stanset Assad fordi han drepte muslimer?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En opprørssoldat bærer bort et krigsoffer etter kamper i Aleppo. GORAN TOMASEVIC/REUTERS/NTB Scanpix

I april i fjor skrev en av de større italienske avisene om verdens billigste land, «landene der du kan legge fra deg alt og begynne helt på nytt», som Marokko, Costa Rica og Bermuda.

Land der du kan åpne en liten kafé ved kysten og endelig bli lykkelig. Blant landene som ble anbefalt, var også Syria. Hvem ville tenkt på å anbefale Bosnia i 1990-årene?

Francesca Borri (født 1980) er italiensk journalist og forfatter. Hun har jobbet mye på Balkan og i Midtøsten. Olga Stokke

Jeg har dekket borgerkrigen i Syria i fire år, og kanskje har jeg sett for mye. Kanskje har jeg blitt vant med den. Men Assad har ingenting nytt å komme med. Assad er bare en av historiens mange slaktere. Milosevic. Saddam. Pol Pot. Det nye er det vi som står for.

Gjør meg målløs

Det som gjør meg målløs er ikke Aleppo: Det er resten av verden.
Krigene i det tidligere Jugoslavia endte for tyve år siden. De førte til at 250 000 liv gikk tapt – halvparten av Syrias dødstall. Likevel har vi alle mange erindringer fra disse krigene: Beleiringen av Sarajevo, massakren i Srebrenica, den gamle broen Stari Most som ble bombet i stykker. De som gikk på skolen den gang, som jeg gjorde, leste Zlatas dagbok av den «nye» Anne Frank. Hva har endret seg siden da? Siden Bosnia – eller krigen mot Irak i 2003 – der 15 millioner mennesker strømmet ut i gatene i 600 byer for å protestere mot denne uforbeholdne krigen? Og hva har endret seg bare siden siste krig mot Gaza, da folk protesterte over hele verden? Hvordan kan vi, etter fem år og 500 000 døde, fremdeles høre: «Aleppo? Hvor er det?»

Fredsbevegelsen støtter Assad

Det er for enkelt å påstå at fredsbevegelsen, eller bevegelser generelt, får mindre og mindre oppslutning. Hva med Kobane? Det oppsto solidaritetsinitiativer overalt. Dusinvis av aktivister dro til og med til Kurdistan. Det stemmer ikke at fredsbevegelsen ikke finnes lenger. Den gjør det. Den finnes, som tidligere. Bortsett fra at i Syria står den sammen med Assad.

Den står sammen med mannen som har tydd til ethvert mulig våpen mot syrerne – kjemikalier, sult – mannen som har tatt i bruk tønnebomber, som har bestemt at angrep skal rettes mot alt og alle, bortsett fra Den islamske staten. Mannen som har drept eller såret tolv prosent av befolkningen han later som han styrer. Som har fortrengt to tredjedeler av denne befolkningen. Mannen som likevel oppfattes som det minste ondet. Fordi alt er bedre enn islam.
Assad er sekulær. Og for oss er det det eneste som teller.

Blir geriljakrig

Vi var redde for at Det muslimske brorskap kunne vinne valget hvis Syria skulle bli et demokrati. Fordi vi ikke ville ha Det muslimske brorskap, har vi nå al-Qaida.

For krigen er selvfølgelig ikke over med Aleppos fall. Den bare endrer seg, den blir en geriljakrig. Det er sant at opprørere ikke lenger kan overta makten. De vil aldri få styre landet – men de kan forhindre Assad fra å styre det.

I dag kan Assad knapt sies å være ordfører i Damaskus. Bare åtte kilometer unna, i beleirede Ghouta, finner vi det vi kaller «Assad-regjeringen» – som egentlig er regjeringen til krigsherrer som Abu Ayman al-Manfush. Mens FN kjemper for å få inn hjelpekonvoier, drar Abu Ayman al-Manfush frem og tilbake til Ghouta med sine lastebiler. Han selger mat og drivstoff, kjøper melk og ost. Og han tjener rundt 10 000 dollar om dagen. I Damaskus koster en kilo ris 80 cent, i Ghouta koster den 21 dollar. Det samme koster en kilo sukker eller en pose brød. I tillegg til å betale egne ansatte, betaler Abu Ayman al-Manfush også lønn til mange statlige ansatte. Han er ikke «regimets mann», han er regimet.

Hver sin Assad

Hvorfor skal syrere i andre land reise hjem igjen? En krig er aldri frontlinjen, den er det som er bak frontlinjen, rundt den. Den er det som forårsaker en frontlinje. Årsakene til opprøret mot Assad, de politiske årsakene, men også de økonomiske og sosiale – mot urettferdigheten og korrupsjonen og klientelismen er fremdeles der. Større enn noen gang. Ville du ha reist tilbake til et slikt land? Et land der hver by nå har sin egen Assad?

Ville du ha reist tilbake til et slikt land? Et land der hver by nå har sin egen Assad?

Assad vil så mye mer enn å slå motstanderne sine: han vil at de skal kapitulere. Han fortsetter å bombe selv om han har vunnet, slik at ingen vil våge å utfordre ham lenger, ikke våge å si ham imot. Og det er det ingen som vil. Ingen andre enn jihadistene. Som reiste fra Aleppo for mange måneder siden fordi Aleppo ikke lenger var et bytte. Byen var bare ruiner og sultne sivile; bare en byrde. Derfor reiste de.

Må forsvare seg

al-Qaida er i Idlib, ISIS er i Raqqa. Og de er sterkere enn noen gang. For å miste kampviljen vil være det samme som å beseires, ikke å miste Aleppo eller Mosul. Og dagens jihadister er mer urokkelige enn noen gang. I 2013 ble kuppet mot Mohamed Mursi i Egypt av mange muslimer ansett som beviset på at det ikke er noe poeng i å tro på demokratiet. Nå ser mange muslimer tilintetgjørelsen av Syria som et bevis på at man må forsvare seg. På at man ikke kan stole på noen.

Annenklasses mennesker

Snakk med hvem som helst i Midtøsten, i Molenbeek eller på Grønland i Oslo, og du vil få høre at vi ikke stanset Assad fordi han drepte muslimer.

det er slik de fleste muslimer ser det: Vi stanset ikke Assad fordi muslimer er annenklasses mennesker.

Jeg vet ærlig talt ikke om det kan være slik, eller om vi kanskje ikke grep inn fordi vi ikke ante hvordan vi skulle gripe inn uten å gjøre krigen enda verre, og ikke bare fordi vi foretrakk en sekulær president. Men det er slik de fleste muslimer ser det: Vi stanset ikke Assad fordi muslimer er annenklasses mennesker.

Oversatt av Inger Sverreson Holmes


Les mer om krigen i Syria og Aleppo her:

Kan det bli fred i Syria etter kampen om Aleppo?

Det store, hemmelige krigsspillet.

Aleppos fall er Assads største seier på seks år.

Les mer om

  1. Syria
  2. Islam
  3. Krig

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Bare timer etter at Putin snakket med Trump, startet Russland en bred militær offensiv i Syria.

  2. VERDEN

    Nye tusener drives på flukt i Syria

  3. VERDEN

    Putin sier de militære operasjonene i Syria nærmer seg slutt. Stemmer det?

  4. VERDEN

    Presidentens dristige plan har sendt én million sivile på flukt. Situasjonen i Syria omtales nå som verre enn på lenge.

  5. VERDEN

    190 sivile skal være drept etter flyangrep: – Hvorfor tier verden? Dette er ikke en film, det er virkelighet

  6. VERDEN

    Ekspertene: Derfor fortsetter krigen utenfor Damaskus