Kronikk

Gode resultater i lesing, matematikk og naturfag | Kjærnsli og Jensen

  • Marit Kjærnsli og Fredrik Jensen, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

PISA er ikke en konkurranse mellom elever fra ulike deltakerland, men et forskningsprosjekt som gir solid informasjon om noen sentrale fagområder i skolen, skriver skoleforskerne Marit Kjærnsli og Fredrik Jensen. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

I PISA 2015 presterer norske elever for første gang over OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene – lesing, matematikk og naturfag.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fredrik Jensen og Marit Kjærnsli Foto: UiO

I dag publiseres resultatene fra PISA (Programme for International Student Assessment) 2015.

Undersøkelsen måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag og har vært gjennomført hvert tredje år siden 2000. Tilsammen deltar 72 land, av disse 35 OECD-land.

I PISA 2015 presterte norske elever for første gang over OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene – lesing, matematikk og naturfag. Resultatene forsterker inntrykket av den positive utviklingen vi har sett etter PISA 2006. Dette er i tråd med resultatene fra TIMSS-undersøkelsen 2015 som ble publisert i forrige uke.

Norske elever leser bra

Av de tre fagområdene i PISA 2015 presterer norske elever best i lesing, der ligger de langt over OECD-gjennomsnittet.

Fredrik Jensen og Marit Kjærnsli Foto: UiO

Vi kan ikke si noe sikkert om årsakene til de gode resultatene i lesing, men det er nærliggende å trekke frem innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.

Med Kunnskapsløftet ble lesing definert som en av fem grunnleggende ferdigheter, og det førte til økt oppmerksomhet og stor satsing på det som gjerne kalles den videre leseopplæringen, det vil si undervisning som tar sikte på å øke elevenes forståelse av det de leser i alle fag.

Det som måles i PISA-undersøkelsen er relevante kompetanser som i høy grad samsvarer med norske læreplaner.

Oppgavene er utformet på en måte som gjør at elevene må vise i hvilken grad de er i stand til å bruke den kunnskapen de har i ulike sammenhenger.

De må også vise at de er i stand til å reflektere over og kritisk vurdere den informasjonen som blir gitt, og de svarene de selv kommer frem til.

Dette gjelder innenfor alle de tre fagområdene lesing, matematikk og naturfag.

Her finner du de norske forskernes rapport om PISA: www.pisa.no

Sammenheng mellom hjemmebakgrunn og prestasjoner

I tråd med annen forskning viser PISA-undersøkelsen at det er en sammenheng mellom hjemmebakgrunn og prestasjoner. Elevenes hjemmebakgrunn betyr imidlertid mindre for elevenes prestasjoner i Norge enn i de fleste andre OECD-land. Sammenlignet med elever i andre land, har altså norske elever uavhengig av hjemmebakgrunn, likere muligheter for å gjøre det bra i lesing, matematikk og naturfag.

Mindre variasjon mellom skoler i Norge enn i andre land

Norge, sammen med Island og Finland, er de tre OECD-landene der variasjonen i prestasjoner mellom skoler er minst. Mesteparten av variasjonen i prestasjoner finner vi innenfor skolene. En av flere forklaringer på dette er at norske elever vanligvis ikke velger skole før de begynner på videregående, men stort sett går på den barne- og ungdomsskolen som ligger nærmest der de bor. De norske elevene følger også den samme læreplanen ut grunnskolen. Nederland og Tyskland er eksempler på land som har stor variasjon i elevenes prestasjoner mellom skoler. I disse landene velger elevene mye tidligere hvilket utdanningsløp de skal ha.

Slik oppsummerte skoleforskerne matematikkresultatene i TIMSS-

undersøkelsen som ble presentert i forrige uke:

Les også

Norge har store utfordringer knyttet til matematikk og fysikk i skolen | Grønmo og Hole

Les også

Slik presterer norske elever i matte og naturfag – TIMSS-resultatene oppsummert i syv grafer

Kjønnsforskjeller i elevenes holdninger til naturfag

I tillegg til den faglige prøven inneholder PISA-undersøkelsen spørreskjema for elevene og skolelederne. Siden naturfag var hovedområde i undersøkelsen i 2015, inneholdt spørreskjemaet som elevene svarte på, flere spørsmål om holdninger til naturfag og naturfagsundervisningen i skolen. Dermed kan man se elevenes faglige prestasjoner i sammenheng med deres holdninger til faget.

For eksempel viser resultatene at norske jenter presterer like godt på naturfagsprøven som norske gutter, selv om jentene uttrykker lavere faglig selvtillit for naturfag enn guttene.

Det er altså ingen rasjonell grunn til at jenter skal ha lavere faglig selvtillit i naturfag enn guttene. Resultatene gir ikke noe svar på hva man kan gjøre for at jenter skal få økt selvtillit i naturfag, men de beskriver et paradoks som kan være et godt utgangspunkt for diskusjoner om elevenes holdninger til naturfag.

De norske jentene uttrykker også lavere generell interesse for naturfag enn de norske guttene. Men bildet blir litt mer nyansert dersom man ser på elevenes interesse for ulike naturfaglige temaer. Like mange gutter og jenter svarer at de er interessert i universet og universets historie. En større andel gutter enn jenter svarer at de er interesserte i bevegelse og krefter samt energi og energioverganger, mens en større andel jenter enn gutter svarer at de er interessert i «Hvordan naturvitenskap kan hjelpe oss å forebygge sykdommer».

Elevene svarte også på spørsmål om læringsmiljøet. Svarene viser at elevene rapporterer om mye mindre uro i norske klasserom i 2015 sammenlignet med både 2012 og 2003. Dette er i tråd med resultater også fra andre undersøkelser.

Det er mange meninger om PISA:

Les også

Utdanningsforbundet ber Norge droppe PISA. De «skyter på helt feil blink», mener kunnskapsministeren.

Lærer av andre land

Resultatene fra PISA-undersøkelsen gir grunnlag for refleksjon rundt hva norske elever mestrer og hva de sliter med. I den sammenheng er det også interessant å sammenligne norske elevers prestasjoner med prestasjonene til elever fra andre land. Når resultatene for eksempel har vist at finske elever er blant dem som presterer høyest av alle deltagerlandene, er det interessant å se nærmere på hva som kan være årsaken til dette.

To vanlige forklaringer på den finske suksessen har vært at læreryrket har høy status i Finland, og at den finske skolen har gode rutiner for rask oppfølging av elever som henger etter i et fag. Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Selv om de finske resultatene er svakere i 2015 enn tidligere år, er finske elever fortsatt blant de høyest presterende.

To vanlige forklaringer på den finske suksessen har vært at læreryrket har høy status i Finland, og at den finske skolen har gode rutiner for rask oppfølging av elever som henger etter i et fag. Dette har blant annet ført til at vi i Norge har fått en diskusjon om lærernes kompetanse og betydningen av tidlig innsats.

PISA er ikke en konkurranse mellom elever fra ulike deltagerland, men et forskningsprosjekt som gir solid informasjon om noen sentrale fagområder i skolen. Undersøkelsen gir muligheter for å sammenligne norske resultater over tid. Den gir også informasjon om muligheter og utfordringer som det ikke ville vært like lett å få øye på uten internasjonal sammenligning. Resultatene danner dermed et grunnlag for viktige diskusjoner om lesing, matematikk og naturfag i skolen.

Les mer om

  1. Matematikk
  2. Undervisning
  3. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    PISA: Norske 15-åringer presterer svakere i lesing og naturfag

  2. NORGE

    «Jubeluke» med testresultater, men disse tallene bekymrer Skole-Norge

  3. NORGE

    Norske 15-åringer klatrer på PISA-rangeringen

  4. NORGE

    Norske 5.-klassinger best i Norden i matematikk

  5. KOMMENTAR

    Ikke typisk norsk å være god

  6. DEBATT

    Kunnskapsministeren: Vi skal lykkes!