Kronikk

Vår viktigste jobb er å sikre et bærekraftig velferdssamfunn | Erna Solberg

  • Erna Solberg, statsminister (H)

Petroleumssektorens bidrag til økonomien vil bli mindre. Vi trenger flere bein å stå på, skriver statsminister Erna Solberg i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet. Her prøver hun en offshore simulator på Norsk Maritimt Kompetansesenter i Ålesund. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Nå går vi mot gode tider. Da må det offentlige holde igjen pengebruken.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Torsdag legger Regjeringen frem forslaget til statsbudsjett for 2018. Etter å ha kommet godt gjennom aktivitetssjokket i norsk økonomi da oljeprisen falt, er vår viktigste jobb fremover å sikre et bærekraftig velferdssamfunn.

Derfor legger budsjettet til rette for økonomisk vekst og å få flere i jobb. Det er ingenting som er et tryggere fundament å bygge landets vekst og velferd på, enn arbeid. Flere i jobb betyr også at vi sikrer fortsatt små forskjeller i Norge.

Det vil ikke bare kreve gode rammevilkår for næringslivet. Men også at vi kvalifiserer barn og voksne for fremtidens arbeidsmarked. Vi skal bli bedre på både tidlig innsats og påfyll av kompetanse gjennom livet.

  • Dette kommer Siv Jensen til å snakke om ved fremleggelsen av statsbudsjettet: Færre oljekroner og bedre tider i økonomien

Statsbudsjetter gjelder for enkeltår. Likevel bærer de med seg forpliktelser fra tidligere budsjetter og lager forpliktelser for fremtidige budsjetter. I Norge har skiftende regjeringer vært så privilegerte at budsjettene stort sett har handlet om hva det skal bevilges mer penger til.

Høyere økonomisk vekst

Vi er fortsatt privilegerte. Etter å ha kommet gjennom det største aktivitetssjokket mot norsk økonomi på flere tiår, da oljeprisen falt med 75 prosent, er norsk økonomi nå langt på vei friskmeldt. Anslagene tilsier at vi fremover vil oppleve høyere økonomisk vekst enn normalt.

Det er godt nytt, fordi økt økonomisk vekst betyr flere i arbeid. Flere i arbeid betyr økte inntekter og lavere utgifter for fellesskapet, mindre forskjeller og et mer bærekraftig velferdssamfunn. Da får man rom for satsinger.

Mange satsinger i budsjettet

Også årets budsjett inneholder mange satsinger, men handlingsregelen forutsetter at man bruker mer i dårlige tider enn gode tider. Nå går vi mot gode tider. Da må det offentlige holde igjen pengebruken. Hvis ikke vil det svekke konkurransekraften til norske bedrifter, den økonomiske veksten vil bli svekket og det vil skapes færre arbeidsplasser.

Alle statsbudsjetter utsettes for kritikk. Dette budsjettet blir garantert ikke noe unntak. Fordi vi holder igjen på utgiftsveksten, vil mange kalle det kutt.

Utgiftssiden av årets budsjett øker. Den vil øke på kommende budsjetter. Mye av det skyldes automatiske økninger som følge av at vi blir stadig flere eldre. De skal ha sin pensjon og få en trygg og verdig alderdom. Samtidig skal vi i årene fremover ruste opp Forsvaret i tråd med Langtidsplanen og infrastrukturen i tråd med Nasjonal Transportplan. Det skal bygges og rustes opp mange sykehus. Også i årets budsjett tar disse satsingene stor plass.

Tøffere prioriteringer

Prioriteringene blir tøffere, ikke bare i år, men også fremover. Det er ikke like mye penger å bevilge til andre gode formål. For å trygge velferden må det skapes flere lønnsomme arbeidsplasser, vi må få bedre kvalitet og mer velferd ut av hver skattekrone vi bruker og flere må stå lenger i jobb.

Alle statsbudsjetter utsettes for kritikk. Dette budsjettet blir garantert ikke noe unntak. Fordi vi holder igjen på utgiftsveksten, vil mange kalle det kutt. Særinteressene vil be om mer penger. Men av hensyn til fellesskapet må vi passe på hver enkelt post på statsbudsjettet, for alt skal summeres til slutt. Det vil være lite solidarisk med norske arbeidstagere, arbeidsgivere og fremtidige generasjoner om vi ga etter for alle som ønsker økt pengebruk. Det må prioriteres.

Budsjettet vil forholde seg til regjeringens innstramming av handlingsregelen, som har redusert oljepengebruken til 3 prosent av fondets verdi. Budsjettimpulsen, som er et mål på hvor mye budsjettet bidrar til den økonomiske aktiviteten, reduseres betydelig.

Vi trenger flere bein å stå på

At vi nå går inn i en økonomisk oppgangstid, betyr ikke at behovet for omstilling av norsk økonomi er noe mindre. Tvert imot. Petroleumssektorens bidrag til økonomien vil sakte, men sikkert bli mindre og mindre. Vi trenger flere bein å stå på. Derfor vil årets budsjett legge til rette for at økonomien blir grønnere, smartere og mer nyskapende.

Økt produktivitet er også avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Gjennom tiltak for økt konkurranse, reduserte offentlige reguleringer, økt innovasjon og forskning i næringslivet samt tiltak for økt effektivitet i offentlig sektor, legger vi til rette for at produktiviteten på sikt øker.

Stimulans til gründere

Utgangspunktet for å lykkes med å omstille oss og å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, er godt. Fremover ligger det an til at økonomien vil vokse mer enn normalt. Like fullt bør vi i enda større grad stimulere gründere og innovatører.

Regjeringen ønsker endringer i både skattesystemet og i velferdsordningene som gjør det mer attraktivt å starte noe nytt og å starte for seg selv. Vi bør ikke føre en gammeldags politikk med høyere skatter og flere reguleringer, hvor statlige bedrifter og sterkere statlig styring av økonomien skal være nøkkelen til omstilling.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Statsbudsjettet
  2. Velferd
  3. Handlingsregelen
  4. Erna Solberg
  5. Omstilling
  6. Politikk
  7. Nasjonal Transportplan

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Regjeringen spår romslig lønnsoppgjør og doblet vekst i kjøpekraften neste år

  2. DEBATT

    «Det er ikke behov for å redusere bruken av oljeinntekter»

  3. KRONIKK

    Kjenner du en familie som vil skatte 60 prosent av inntekten sin?

  4. POLITIKK

    Solberg: – Den som skal slukke lyset på norsk sokkel er ennå ikke født

  5. ØKONOMI

    Solberg finpusser statsbudsjettet 2019

  6. ØKONOMI

    Alle får 44.000 kroner hver av oljepengene