Kronikk

Frykten kommer ikke bare ovenfra i Russland

  • Katrine Stevnhøj
    Katrine Stevnhøj
    Ph.d.-stipendiat, Københavns Universitet
Vladimir Putins retorikk minner om den sovjetiske æraens forfølgelse av dissidenter, skriver Katrine Stevnhøj.

Putins regime har strammet det autoritære grepet etter invasjonen av Ukraina.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oversatt fra dansk av Bjørg Hellum

Etter Russlands invasjon i Ukraina for fem måneder siden har regimet strammet det autoritære grepet om det russiske samfunnet. Men undertrykkelsen av politiske rettigheter i samtidens Russland har foregått lenge.

Ifølge den russiske menneskerettighetsorganisasjonen OVD.info er minst 16.380 personer blitt arrestert i forbindelse med antikrigsprotester siden invasjonen startet 24. februar. Langt de fleste – omtrent 15.000 – av arrestasjonene fant sted i løpet av krigens første fire uker.

5. mars underskrev Vladimir Putin en ny lov som gjorde det straffbart å distribuere «falske nyheter» om den russiske hæren. Overtredelse av loven straffes med opp til 15 års fengsel.

Etter at loven ble innført, har systemkritikken og protestene minket i stor grad. Myndighetene nøler ikke med å bruke lovgivningen mot dem som fortsatt våger å ytre seg. Siden starten av invasjonen er det innledet minst 194 straffesaker relatert til antikrigsprotester, deriblant 72 som gjelder distribusjon av «falske nyheter». Videre er det innledet minst 3303 administrative saker om «diskreditering av hæren», ifølge OVD.info.

Også medielandskapet er utsatt for økt politisk undertrykkelse. Ifølge OVD.info er minst 5500 hjemmesider blitt blokkert av myndighetene siden februar. Minst 26 medier har måttet stenge eller innstille arbeidet i landet. Flere uavhengige medier har valgt å gjenoppta arbeidet fra utlandet, deriblant Novaja Gazeta og TV-Dozjd.

Også flere sosiale medier er blitt blokkert. Videre er Meta, som eier blant annet Facebook, Instagram og Whatsapp, blitt stemplet som en «ekstremistisk organisasjon».

Men undertrykkelse av politiske rettigheter i samtidens Russland er ikke noe nytt. Kimen til gjenoppblussingen av den autoritarismen vi er vitne til nå, ble lagt allerede for ti år siden.

Gradvis undertrykkelse

I juli 2012 ble den beryktede loven om «fremmedagenter» innført. I sin opprinnelige form rettet loven seg mot organisasjoner som mottar økonomisk støtte fra utenlandske kilder. Når en organisasjon blir stemplet som fremmedagent, blir den pålagt en rekke lovmessige krav. Oppfyller den ikke kravene, kan den risikere å bli stengt. Loven er blitt utvidet i flere omganger og omfatter nå også medier og enkeltindivider. I 2022 ble loven nok en gang strammet til. Ifølge den nye lovgivningen kan enhver som er «under utenlandsk innflytelse» nå bli erklært som fremmedagent i Russland.

Også loven om «homoseksuell propaganda» er blitt strammet inn. Loven, som ble innført i 2013, gjorde det i sin opprinnelige form straffbart å promotere «ikke-tradisjonelle» familieformer, som forhold mellom to av samme kjønn, til mindreårige. Med den nye innstrammingen gjelder loven ikke bare promotering rettet mot mindreårige, men promotering generelt.

Innskrenkningen av politiske rettigheter skjøt for alvor fart i 2021. Bare i 2021 ble det føyd 101 nye fremmedagenter til myndighetenes evigvoksende liste, mot 12 nye fremmedagenter i 2020. For 2022 er tallet allerede 79. Pr. dags dato er det totalt 253 medier, organisasjoner og personer på myndighetenes liste over fremmedagenter. Størstedelen av disse er medier.

Også organisasjoner kan bli stemplet som fremmedagenter, noe som til syvende og sist kan tvinge dem til å stenge. Da Russlands eldste menneskerettighetsorganisasjon, Memorial, ble stengt ved slutten av fjoråret, tolket flere det som en definitiv konsolidering av Russland som autoritært regime.

Landsforrædere og patrioter

Lovgivningen er ikke bare med på å underminere politiske rettigheter, men bidrar til en polarisering av samfunnet. Det er en utvikling som understøttes av språkbruken i lovgivningen.

Ifølge en undersøkelse offentliggjort i juni av det statseide analyseinstituttet VTsIOM, anga 61 prosent av de spurte at uttrykket «fremmedagent» hadde negative konnotasjoner, mens to prosent så det i et positivt lys. Blant de negative konnotasjonene assosierte 14 prosent av de spurte det med ordet «spion», 7 prosent med «landsforræder», og 6 prosent med det sovjetisk-klingende «folkefiende».

Også makthavernes retorikk minner om den sovjetiske æraens forfølgelse av dissidenter. 17. mars holdt Putin en hårreisende tale som minnet om sovjettidens retorikk om folkefiender. I talen gjorde han det klart at det ikke er plass til politiske motstandere i dagens Russland.

«Det russiske folk vil alltid kunne skille ekte landsmenn fra avskum og forrædere. De vil spytte dem ut som et insekt som er fløyet inn i munnen deres», lød det fra presidenten.

Nå kommer frykten ikke lenger bare ovenfra, men er allestedsnærværende i samfunnet

Etter talen har det vært eksempler på selvtekt i form av forfølgelse av systemkritikere. Eksempelvis opplevde flere aktivister å få påmalt ytterdøren sin med ord som «landsforræder» og «folkefiende». Videre har det vært eksempler på systemkritikere som er blitt angitt til myndighetene av sine medborgere.

Makthaverne i Kreml har lenge praktisert fryktpåvirkning av befolkningen. Nå kommer frykten ikke lenger bare ovenfra, men er allestedsnærværende i samfunnet.

Les også

  1. Ukraina «bygger opp momentum» i gjenerobringen av Kherson, melder britisk etterretning

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Russland
  3. Ukraina
  4. Vladimir Putin