Kronikk

Finnes det «svenske tilstander» i Norge?

  • Adrian Farner Rogne
    Doktorgradsstipendiat i sosiologi, Universitetet i Oslo
  • Are Skeie Hermansen
    Førsteamanuensis i sosiologi, Universitetet i Oslo
  • Pål Oskar Hundebo
    Doktorgradsstipendiat i sosiologi, Senter for profesjonsstudier, OsloMet
  • Terje Wessel
    Professor i samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
  • Torkild Hovde Lyngstad
    Professor i sosiologi, Universitetet i Oslo
  • Gunn Elisabeth Birkelund
    Professor i sosiologi, Universitetet i Oslo
I Norge har vi ikke sett opptøyer i samme skala som i Sverige. Men også her bekymrer politikere på både høyre- og venstresiden seg over opphoping av sosiale problemer i innvandrertette nabolag, skriver kronikkforfatterne. På bildet: To biler brenner på en parkeringsplass ved Ringdansen sentrum i Norrköping i Sverige.

Segregeringen i Norge er ikke like sterk som i Sverige.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Segregering er blitt pekt på som en viktig årsak til opptøyene i Sverige, særlig kombinert med gjengkriminalitet, fattigdom, opplevd rasisme, religiøs radikalisering og lav tillit til politiet. Nabolagssegregering kan føre til svakere integrering, utenforskap og høyt frustrasjonsnivå blant innvandrere og deres barn.

Sterkere segregering blant de rike

I Norge har vi ikke sett opptøyer i samme skala. Men også her bekymrer politikere på både høyre- og venstresiden seg over opphoping av sosiale problemer i innvandrertette nabolag. Mønstrene i Oslo er velkjente.

Familier med høy inntekt, formue og lang utdanning er overrepresentert i villastrøk på vestkanten. Familier med innvandrerbakgrunn, lav inntekt, lite formue og kort utdanning er overrepresentert i blokkleiligheter på østkanten.

Vår forskning tegner imidlertid et mindre dramatisk bilde av segregeringen i Norge og Oslo enn i Sverige. Segregering etter innvandrerbakgrunn er klart svakere i Norge enn i Sverige.

Det finnes en rekke mulige forklaringer på dette. Norge har en aktiv bosettingspolitikk for flyktninger og asylsøkere. Vi har trolig også ført en mer vellykket integreringspolitikk og generelt hatt lavere innvandring. Samtidig har vi mer variert bebyggelse med større andel selveierboliger i drabantbyene.

I Stockholm og Oslo er også segregeringen sterkere blant de rike enn de fattige.

Folks flyttemønstre opprettholder segregeringen

Segregering oppstår når folk bosetter seg eller blir boende i områder med folk som ligner dem selv. Slike flyttemønstre påvirkes av folks boligpreferanser og økonomi, men også deres syn på hva som er gode nabolag og naboer, og hva slags boliger som finnes hvor.

Gjennom individuelle avgjørelser om hvor man skal bo og hvor barna skal gå på skole, bidrar vi som innbyggere til å endre eller opprettholde sosiale og etniske skiller.

Forskningen vår viser at folks flyttemønstre bidrar til å opprettholde segregeringen. For eksempel ser vi at majoritetsbefolkningen i liten grad bosetter seg i nabolag med en høy andel etniske minoriteter. Blant etterkommere av innvandrere går integreringen sakte på dette området.

Mange etterkommere gjør det godt i utdanning og arbeidsliv. Men de bosetter seg ikke i mer velstående, «hvitere» områder av den grunn.

Skolesegregeringen er også skarp i Oslo. På Berg skole er 2 prosent av elevene minoritetsspråklige, mens dette gjelder 93 prosent av elevene på Haugenstua skole.

Mange etterkommere gjør det godt i utdanning og arbeidsliv. Men de bosetter seg ikke i mer velstående, «hvitere» områder av den grunn.

Disse forskjellene skyldes først og fremst at folk bor segregert. Men forskning viser også at majoritetsfamilier med små barn systematisk flytter fra skoler og nabolag med en høy minoritetsandel. Oslo kommune har vist at mange familier søker om plass på skoler med lavere andel minoritetselever.

Overdreven bekymring for innvandrertette nabolag

Segregering opptar mange. Men bekymringen for innvandrertette nabolag og skoler kan være overdrevet. Selv om det er en opphopning av sosiale problemer i utsatte nabolag, er den overordnede konklusjonen at nabolag og skoler i seg selv betyr relativt lite for hvordan det går med barna i utdanning og arbeidslivet.

Sammenhengene vi finner, er ganske små. De er også i mange tilfeller det motsatte av det man ofte venter. For eksempel kan det å ha mange minoritetsspråklige elever i klassen være positivt for de andre elevenes karakterer. Samlet sett er barns familiebakgrunn – både arv og miljø – mye viktigere enn skoler og nabolag.

Det samme gjelder andre kjennetegn ved skolen enn elevsammensetningen. Dette betyr ikke at vi bør slutte med satsinger på utsatte skoler og nabolag. Viktige politiske tiltak for å begrense forskjellene mellom skoler og nabolag ser snarere ut til å ha fungert. Det har gitt gode muligheter for mange.

Økende økonomisk segregering

Segregeringen i Norge er altså ikke like sterk som i Sverige. De negative effektene av å bo og vokse opp i belastede nabolag er trolig overdrevet. Samtidig er det grunn til å påpeke at økonomisk segregering mellom rike og fattige husholdninger øker både i Oslo og andre norske storbyer.

Dette kan på sikt skape større geografiske forskjeller i oppvekstsvilkår, slik at konsekvensene av segregering øker. Segregering har også betydning for innbyggernes tillit til hverandre og myndighetene.

En mer aktiv boligpolitikk kan bidra til en mer mangfoldig sammensetning av befolkningen i de større byene. Det vil også trolig kunne bidra til å unngå økt segregering på lang sikt.

En skolepolitikk som kompenserer for sosiale forskjeller og reduserer frafall, vil også indirekte kunne redusere segregering og begrense utenforskap. Det samme gjelder tiltak for å begrense arbeidsledighet og etnisk diskriminering, uavhengig av hvor man bor.

Samtidig er det verdt å nevne at de mange ressurssterke etterkommerne av innvandrere som bosetter seg i nabolag som ligner dem de vokste opp i, trolig bidrar til gode lokalmiljøer. De fungerer også som gode rollemodeller og kan slik sett være en motvekt til «svenske tilstander».


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Viktig melding! Lytt til Elvis.

  2. Opptøyene i Sverige har synliggjort det antimuslimske samfunn

  3. Sverige, landet som mistet seg selv

Les mer om

  1. Sverige
  2. Integrering
  3. Boligpolitikk
  4. Norge
  5. Forskning