Hvordan skal storsamfunnet møte etterlatte?

  • Bredo Swanberg
    Bredo Swanberg
    Leder, dødsfall-og-arv-programmet, Digitaliseringsdirektoratet
Kirsten Grøndahl Natvigs bidrag er av svært stor verdi, skriver Bredo Swanberg.

Vi starter arbeidet med å lage en guide for etterlatte, slik de har i Sverige og Danmark.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Digitaliseringsdirektoratet leder arbeidet med å gjøre møtet med det offentlige etter et dødsfall til en mindre belastning for de etterlatte. Nå er vi i gang med å løse flere av utfordringene Kirsten Sandberg Natvik og andre etterlatte forteller at de møter midt i sorgen

Gjennom sine innlegg i Aftenposten påpeker Kirsten Sandberg Natvig, med styrke, at storsamfunnet må endre praksis overfor etterlatte etter et dødsfall. Hun mener taushetsplikten, medmenneskeligheten og måten den gjenlevende familie behandles på, er elefantene i rommet etter at noen har gått bort.

Oppgjør etter dødsfall

Et av tiltakene som vi arbeider med, er beskrevet av informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge i et intervju med Aftenposten 31. januar. I dette tiltaket, som skal bli en digital dødsbo-løsning, blir informasjon om avdødes økonomiske forhold automatisk samlet inn. Dette er for eksempel informasjon om formue og gjeld, skatteopplysninger, kjøretøy, testamenter, ektepakter og eiendom.

Målet med dødsbo-løsningen er at arvingene skal få en god oversikt over avdødes økonomiske forhold, slik at de kan ta veloverveide beslutninger om hvilken skifteform de ønsker for dødsboet.

Men Natvig har helt rett i at Altinn dødsbo ikke vil løse alle utfordringene etterlatte står overfor. Det er derfor bare et delprosjekt i det omfattende «dødsfall og arv»-programmet vi jobber med.

Som kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram nevnte i sitt svar til Natvig, har vi snakket med over 100 etterlatte og nærmere 60 aktører i et omfattende innsiktsarbeid. Innsikten avdekker at skoen trykker mange andre steder.

Vil lage en etterlatteguide

Et av stedene hvor skoen trykker mest handler om å finne informasjon om hva de etterlatte skal gjøre når et dødsfall inntreffer i familien, og i hvilken rekkefølge de skal utføre oppgavene som er nødvendig å gjennomføre. Tilnærmet alle de 100 vi intervjuet, opplevde dette som utfordrende.

I de fleste andre nordiske landene er det laget veivisere som forklarer de etterlatte hva de bør gjøre og i hvilken rekkefølge. Eksempler på slike veivisere finner man i Sverige på Efterlevandeguiden og i Danmark har de «Guide: Når livet slutter» på innbyggerportalen borger.dk.

Som en del av arbeidet i livshendelsen «Dødsfall og arv», vil vi, sammen med aktørene som er del av livshendelsen, starte arbeidet med å lage en etterlatteguide også for Norge.

Språket blir ekstra viktig når sorgen rammer

Natvig påpeker videre at offentlige- og private aktører «må gå fra trusler til høflig, respektfull kommunikasjon».

Det er også noe vi hørte mange ganger i vårt innsiktsarbeid. I Digitaliseringsdirektoratet har vi, som del av vårt arbeid med dødsfall-og-arv-programmet, igangsatt en satsing på «klart språk». For oss betyr ikke det bare at språket skal være klart og forståelig. Språket skal også ta hensyn til den livssituasjonen de etterlatte befinner seg. Språket skal ikke virke støtende, men snarere uttrykke omsorg og medfølelse.

Lovverk må endres. Det tar dessverre tid.

Natvig viser også til at datasystemer ikke har tilstrekkelig informasjon om at noen er død, eller ikke nyttiggjør seg den informasjonen. Det kan være mange årsaker til dette. Deling av data mellom både offentlige- og private aktører er underlagt strenge reguleringer i lovverket. Det er derfor ofte behov for å endre lovverket for å kunne dele slike data.

Lovverket setter strenge krav til personvern. Natvig mener at «taushetsplikten er elefanten i rommet», og at lovverket virker for strengt når det gjelder behandling av opplysninger som er nødvendig for at de etterlatte skal kunne utføre så enkle ting som for eksempel å betale regninger.

over 40 lover og forskrifter er med på å regulere dødsfall og arv

Som del av det innsiktsarbeidet vi gjorde i 2021, kartla vi hvilke lover som dekker de forskjellige delene av livshendelsen dødsfall og arv. Det er svært mange.

Vi fant over 40 lover og forskrifter som er med på å regulere livshendelsen. Endring av lovverk tar lang tid, men vi kan forsikre at det pågår omfattende tiltak på dette området, både hos offentlig- og private aktører. Målet er å gjøre lovverket mer «digitaliseringsvennlig».

Hvordan skal vi lykkes?

Gjennom arbeidet med livshendelsen dødsfall og arv ønsker vi å sikre at etterlatte skal oppleve digitale tjenester som henger sammen, har lav brukerterskel og er helhetlige. Etterlatte og arvinger skal oppleve tjenester som er likeverdige uavhengig av bosted, religion, etnisitet og ressurser.

For å oppnå dette samarbeider vi med de mange involverte aktørene om fullmaktsløsninger, mulige forslag til lovendringer, automatisering av unødvendig byråkrati, bedre dataflyt og helhetlig og god informasjon.

I det omfattende samarbeidet som pågår for å gjøre situasjonen enklere for de som står midt oppe i sorgen, er den debatten som Kirsten Grøndahl Natvig har tatt belastningen med å dra i gang, av svært stor verdi.