Kronikk

Facebooks makt i Myanmar

Min Aung Hlaing, sjef for hæren og nå diktator, var rask til å gripe Facebooks betydning.

Min Aung Hlaing (bildet) kan bare ytre seg på Facebook gjennom andre, skriver kronikkforfatteren. Foto: MRTV

  • Stein Tønnesson
    Stein Tønnesson
    Institutt for fredsforskning (PRIO)
Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Facebook er Myanmars dominerende medieplattform. Nå er landet igjen et diktatur. I 2018 bannlyste Facebook hærsjef Min Aung Hlaing for hans rolle i fordrivelsen av rohingya. Som landets nye diktator stenger han nå Facebook midlertidig ned.

Myanmars mange konflikter har gitt Facebook-sjef Mark Zuckerberg den ene hodepinen etter den andre. Han og hans regionalsjef i Singapore har tatt en rekke vanskelige avgjørelser.

Etter kuppet 1. februar instruerte Facebook sine ansatte om å fjerne desinformasjon og oppfordringer til vold, og beskytte kritikk av militæret. Myanmars nye diktator, Min Aung Hlaing, reagerte ved å stenge ned Facebook frem til natten mellom 7. og 8. februar.

Militære bevokter en vei som fører til parlamentsbygningen i Naypyitaw, Myanmar, 2. februar i år. Foto: AP Photo

Sosiale mediers muligheter

Facebooks Messenger og Whatsapp har lenge vært de viktigste kommunikasjonskanalene mellom Myanmars politikere, byråkrater og offiserer. De bruker også Facebook til å kommunisere med folket. Myanmars aviser og TV-stasjoner har i første rekke markedsført seg gjennom Facebook.

Plattformen bidro sterkt til Daw Aung San Suu Kyis overveldende valgseier 8. november i fjor. Da resultatene strømmet inn til valgkommisjonen, ble de løpende offentliggjort - på Facebook.

Den litt gammeldagse Aung San Suu Kyi var sen til å fatte sosiale mediers muligheter. Facebook-siden hennes var full av kjedelige bulletiner. Men da pandemien slo til i 2020, sto hun frem personlig og motiverte folk til virusbeskyttelse. Kampen mot covid-19 falt sammen med valgkampen, som hennes parti, Nasjonalligaen for demokrati (NLD), dominerte totalt.

Aung San Suu Kyis nemesis Min Aung Hlaing, sjef for hæren (Tatmadaw) og nå diktator, var rask til å gripe Facebooks betydning. Myanmars digitale revolusjon skjøt fart fra 2014. Under den la han ut hyppige meldinger på sin profil og på militærkommandoens sider. I 2017 hadde denne siden 2,9 millioner følgere, flere ganger så mange som Suu Kyis.

Tatmadaw opprettet et antall støttegrupper - «We love Tatmadaw» - som agiterte mot etniske opprørsgrupper. Verst var angrepene mot muslimske rohingya.

Aung San Suu Kyi og Min Aung Hlaing i 2016. Foto: Aung Shine Oo / AP

Tre Facebook-faser

Sosiale mediers utvikling i Myanmar har gått gjennom tre faser. I den frie fasen etablerte Facebook seg som selve internettportalen på burmesisk for det lille antall smarttelefoner som da var i bruk blant landets overklasse.

Frem til 2014 hadde Myanmar Post and Telecom (MPT) monopol på teletjenester. SIM-kort var knalldyre. Facebook spilte derfor ikke noen fremtredende rolle i hatkampanjen som lå til grunn for den etniske rensingen av rohingya fra delstatshovedstaden Sittwe i 2012.

I 2014 ble MPTs monopol opphevet. Tre andre teleselskaper fikk konsesjon til å bygge ut mobilnett i hele landet: Ooredoo (fra Qatar), Telenor (fra Norge), MPT (som gikk i allianse med et japansk selskap) og Mytel (som var resultatet av et samarbeid mellom militæreide selskaper i Myanmar og Vietnam).

I denne fasen sank prisene til nivåer som selv fattige kunne klare. Folk som aldri hadde hatt noen telefon, fikk plutselig smarttelefon. Facebook fulgte med på kjøpet.

Sosiale medier havnet nå i en manipulatorisk fase. Stadig flere firmaer, organisasjoner og institusjoner oppdaget Facebooks potensial for å selge, påvirke og rekruttere. Det gjaldt ikke bare Tatmadaw, men også landets væpnede grupper.

Mest aktive var Restoration Council for Shan State (RCSS), som kjemper for selvstyre i Shan-staten i øst, Ta’ang National Liberation Army (TNLA), som slåss i nord-Shan mot både Tatmadaw og RCSS, og Arakan Army (AA). Sistnevnte er en buddhistisk rakhine-hær som kriger mot Tatmadaw for å gjenskape det vestlige kongeriket Arakan.

På Facebook har selv de minste av Myanmars over 20 væpnede grupper kunnet late som de er selvstendige stater. De har flagg, nasjonaldager, parader, helsestell og daglige nyhetssendinger.

Manipulasjonsfasen førte over i kontrollfasen. Da kom misbruk og risiko i sentrum for oppmerksomheten. Myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og internasjonale observatører krevde at Facebook måtte gripe inn.

Facebook satset på kunstig intelligens for å fjerne alt som stred mot selskapets «fellesskapsstandard». De ansatte et hundretall burmesiskkyndige kontrollører.

Kontroversielle beslutninger

Facebook nøyde seg ikke med å fjerne uønsket innhold, men ga seg til å utelukke personer og organisasjoner. I første halvår av 2018 fjernet Facebook kontoene til det buddhistnasjonalistiske nettverket Ma Ba Tha og et antall munker.

I andre halvår av 2018 fjernet Facebook hundrevis av kontoer med tilknytning til militæret.

Hærsjef Min Aung Hlaings profil ble stengt den 27. august 2018. Samme dag offentliggjorde FN en rapport om hans ansvar for fordrivelsen av over 750.000 rohingya til Bangladesh i 2016-2017. I februar 2019 utelukket Facebook fire væpnede organisasjoner som har sterk støtte i folkegruppene rakhine, kachin, palaung og kokang.

Facebook fratok dermed mektige personer og organisasjoner retten til å ytre seg på landets viktigste plattform for informasjon og debatt.

De som ble bannlyst av Facebook, er uomgjengelige forhandlingspartnere i våpenhvilesamtaler.

De bannlyste forsøkte dessuten uvegerlig å komme tilbake under falsk identitet. I oktober-november 2020 fjernet Facebook ti profiler, åtte sider, to grupper og to Instagram-kontoer med tilknytning til konflikten i Rakhine. Det var fordi de seilte under falskt flagg.

Kan Facebook beholde mediemakt?

Hærsjef, nå statssjef, Min Aung Hlaing er altså bannlyst av Facebook. Han kan bare ytre seg der gjennom andre.

Etter kuppet kunne han se på Facebook hvordan folk krevde frigivelse av Aung San Suu Kyi, oppfordret til sivil ulydighet og slo på kjeler og grytelokk for å drive ut militærets onde ånder.

Statssjefen kan ikke sensurere Facebook. Serverne er utenfor hans rekkevidde. Han valgte en midlertidig nedstengning. Telenor skar tenner, men fulgte ordre.

Kommer Facebook tilbake 8. februar? Vil Facebook forhandle med diktaturet? Det er åpne spørsmål. Men én ting er sikkert: Myanmar kan ikke skru klokken tilbake til tiden før den digitale revolusjonen.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Myanmar
  2. Aung San Suu Kyi
  3. Facebook

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Han trengte tre forsøk på å komme inn på militæruniversitetet. Nå er han Myanmars nye diktator.

  2. VERDEN
    Publisert:

    Aung San Suu Kyi pågrepet. Hæren i Myanmar har overtatt makten.

  3. VERDEN
    Publisert:

    Forsker om situasjonen i Myanmar: - Det kan ende i en massakre

  4. VERDEN
    Publisert:

    Først skuffet hun vennene. Nå har nobelprisvinneren mistet makten i et militærkupp.

  5. VERDEN
    Publisert:

    Uklart hvor Suu Kyi holdes fanget – FN bekymret

  6. VERDEN
    Publisert:

    Politiet bruker vannkanoner mot demonstrantene i Myanmar