Sammen mot ekstremisme
Vi vet at fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier lever i beste velgående. Kampen tar aldri slutt.
I sommer er det ti år siden terrorangrepet på regjeringskvartalet og AUFs sommerleir. 77 mennesker ble brutalt drept. Angrepet var forferdelig for oss alle. Men selvsagt var det aller sterkest for pårørende, overlevende og Arbeiderpartiet og AUF, som mistet så mange.
Det var dem angrepet var rettet mot. I tiden etter 22. juli ble angrepet forstått som et angrep på det norske demokratiet. Som forskerne Anders Jupskås og Øyvind Bugge Solheim skrev i VG 11. juni, var tolkningen at «terrorangrepet var politisk, men ikke partipolitisk».
For Høyre var det en moralsk forpliktelse å støtte opp om den samlende linjen som daværende statsminister Jens Stoltenberg la opp til. Hele det politiske Norge sto sammen mot høyreekstremisten. Vi sto sammen om tiltak for å bekjempe ekstremisme og for å bedre beredskapen. Terroristen fikk sitt oppgjør og dom i det norske rettsvesenet.
Hatet lever
Den siste tiden er det kommet flere bøker om oppgjøret etter 22. juli. Debatten om hvordan vi skal tolke terrorangrepet, blir reist på nytt. Stoltenbergs linje inkluderte alle i sorgen.
Jeg kan samtidig forstå at man i ettertid mener oppgjøret med terroristens politiske ideer ble ufullstendig. Jeg skal være åpen for alle forslag som kan bekjempe høyreekstremisme.
Samtidig skal også vi ta vårt ansvar for historiefortellingen etter 22. juli. Det er et felles ansvar. Terrorangrepet var rettet mot AUF og Ap, og det var et angrep mot hele nasjonen.
Høyres tilnærming i regjeringen har vært å jobbe systematisk mot ekstremisme. Vi vet at fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier lever i beste velgående – ikke minst på sosiale medier og internett. Når vi samtidig vet at radikaliserte enkeltpersoner og miljøer åpner for å bruke vold for å nå sine mål, er det grunn til å bli bekymret.
Jeg kan forstå at man i ettertid mener oppgjøret med terroristens politiske ideer ble ufullstendig
Et av de første arbeidene regjeringen satt i gang, var handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som ble lagt frem i 2014. Der la vi inn konkrete tiltak mot høyreekstremisme, og som et resultat av det etablerte vi i 2016 et forskningssenter mot ekstremisme: C-Rex.
Vi har også styrket politiets og PSTs kamp mot ekstremisme. Blant annet er det etablert radikaliseringskontakter i alle politidistriktene. Regjeringen blir jevnlig oppdatert av PST og forskere på truslene fra ytre høyre. De gir oss god innsikt i hvordan høyreekstremismen utvikler seg.
Internett gir nye utfordringer
For tiden er PSTs største bekymring en doktrine innen høyreekstremismen som omtales som «akselerasjonismen». Både Anders Behring Breivik og Philip Manshaus kan sies å tilhøre denne retningen.
Akselerasjonister ønsker å fremskynde det de mener er en uunngåelig konflikt, og oppfordrer til politisk motiverte volds- og terrorhandlinger for å sette i gang det de anser som den kommende rasekrigen. Dette er miljøer som hater muslimer, jøder og kvinner. Det er miljøer som angriper alle de tolerante holdningene som vi andre har en felles stolthet rundt i vårt samfunn.
Mange av dem tilhører ikke organiserte grupper, men radikaliseres på nett – og de radikaliseres ofte raskt. Dette skaper nye utfordringer for arbeidet med å identifisere og avdekke terror, selv om mye av denne kommunikasjonen foregår i åpne kanaler på nett.
Ti år etter 22. juli verves flere høyreekstremister på nett. Slik ser terrortrusselen ut nå.
Derfor arbeider regjeringen nå med å styrke PSTs mulighet til å benytte åpent tilgjengelig informasjon for å følge utviklingen og trendene i trusselbildet. Vi tar sikte på å sende forslag på høring over sommeren.
Akselerasjonistene tar inspirasjon fra helt andre verdenshjørner når de opererer på internett. Ett eksempel på det så vi da terroristen som angrep to moskeer på New Zealand i 2019, hyllet Breivik.
I kjølvannet av moskéangrepet har jeg samarbeidet tett med New Zealands og Frankrikes statsledere, henholdsvis Jacinda Ardern og Emmanuel Macron, i det internasjonale initiativet Christchurch Call for Action. Her jobber vi blant annet for å ansvarliggjøre store medieselskaper for å redusere nettradikalisering.
PST peker blant annet at på høyreekstremister som motiveres av kamp mot islam, i motsetning til tradisjonelle nynazister, har høyere gjennomsnittsalder, og at det er større innslag av kvinner blant dem. Det betyr at vi trenger andre virkemidler for å nå disse.
Kunnskap er nøkkelen til å forstå det som skjedde, og for å skape sunne holdninger
Derfor må vi sette inn tiltak på mange arenaer. Vi har lansert en funksjon i Nav som skal få folk til å velge en annen vei enn radikalisering. Derfor har vi mentorprogrammer som blant annet skal forebygge at innsatte og domfelte rekrutteres til voldelige ekstreme radikale miljøer. Og derfor er vi opptatt av at flere skal lære seg å tenke kritisk.
Kunnskap er nøkkelen
Hatefullt tankegods fører også til spredning av konspirasjonsteorier og falske nyheter. Hatet treffer også pårørende og overlevende fra Utøya, noe vi så da AUF-leder Astrid Hoem fortalte sin historie i vår. Som jeg sa da: Hetsen og truslene som mange av AUF-erne har vært utsatt for etter terrorangrepene, er motbydelig.
Hatprat må bekjempes ved at vi alle sier ifra, og ved systematisk arbeid for eksempel ved norske bibliotek og i skolen. Medietilsynet har et oppdrag fra Kulturdepartementet om å bidra til kritisk medieforståelse. De gjennomfører undersøkelser og kampanjer for å bevisstgjøre om falske nyheter og hat og sjikane på internett.
Norske elever skal lære om terrorangrepet i skolen. Det innebærer faktiske kunnskaper både om det som skjedde, og om den ekstreme ideologien som lå bak drapene. Demokrati og medborgerskap er ett av tre tverrfaglige temaer i det nye læreplanverket. 22. juli-senteret er blitt et viktig læringssenter for å formidle kunnskap om terrorhandlingene til både skoleelever og allmennheten.
Det har vi gjort fordi kunnskap er nøkkelen til å forstå det som skjedde, og for å skape sunne holdninger. Elever som i dag går på de laveste klassetrinnene på skolen, var ikke født da terroren rammet regjeringskvartalet og Utøya. De har ikke egne minner om det som skjedde, og da er det ekstra viktig at dette blir behandlet på en god måte i klasserom i hele landet.
Det tar aldri slutt
Med tiårsmarkeringen for 22. juli bare noen uker unna må vi minne hverandre om at kampen mot rasisme og ekstremisme aldri tar slutt.
De brutale angrepene viste frem de sterke båndene vi har som nasjon. Vi sto opp for sentrale verdier som demokrati, frihet, åpenhet og toleranse. For samhold og tillit. Dette er verdier vi må kjempe for hver eneste dag.
Vi har gjort mye, uten at vi noen gang vil komme i mål. Jeg er åpen for alle forslag som kan bekjempe høyreekstremisme.
